Igangsettelse på grunn av mors helse

Juni16+desember18<3

Glad i forumet
Er det noen som har blitt satt igang før tiden på grunn av egen helse? Lille i magen har det helt fint. Jeg er 34+5 i dag og har bare lagt på meg 2kg. Jeg startet på 57 kg og er 162cm. Har null energi igjen og får daglig kommentarer på hvor tynn jeg har blitt. Sliter også veldig med bekkenet og hele kroppen verker 24t i døgnet. Jeg vet jeg bare burde ligge stille å ruge siste ukene, men med en sykemeldt mann som ikke får hjulpet mye og en 2 åring som krever sitt så er ikke det et alternativ akkurat nå. Skal inn på samtale på føden på tirsdag, men vet ikke helt hva jeg kan forvente? Vil jo gjerne at lille skal få bli inni der til han er klar for verden, men er veldig redd for å ødelegge meg selv i prosessen sånn at jeg ikke klarer å være der for noen av ungene mine etter fødsel.
Hadde satt veldig pris på det hvis noen har erfaring fra noe lignende:)
 
Min ble hentet med ks i uke 32 pga svangerskapsforgiftning. Barnet hadde det bra, men jeg var helt ferdig.
Ville bare si at en prematur baby ikke er verdens undergang. Jeg fikk lungemodnigs sprøyter før ks, han tilbragte ca 12 timer i kuvøse. 3 uker på nyfødt intensiv.
Din baby har jo nesten tre uker lengre baketid, så dette tror jeg vil gå kjempefint.
Ikke ødelegg deg selv. Barna dine trenger deg :Heartbigred
 
Min ble hentet med ks i uke 32 pga svangerskapsforgiftning. Barnet hadde det bra, men jeg var helt ferdig.
Ville bare si at en prematur baby ikke er verdens undergang. Jeg fikk lungemodnigs sprøyter før ks, han tilbragte ca 12 timer i kuvøse. 3 uker på nyfødt intensiv.
Din baby har jo nesten tre uker lengre baketid, så dette tror jeg vil gå kjempefint.
Ikke ødelegg deg selv. Barna dine trenger deg :Heartbigred

Takk for svar!❤ så godt å høre at alt gikk bra med dere! Hadde det enda vært snakk om svangerskaps forgiftning eller noe i den duren så det også var noe fare for ham hadde jeg kanskje ikke følt så mye på det:/ men jeg kan ikke holde på sånn som dette i nesten 6 uker til! Får se hva de sier på tirsdag, skal egentlig inn for å forberede fødsel ettersom ting ikke gikk helt glatt sist, men mye av problemet da og så var at jeg ikke hadde mer energi igjen før fødselen starta, så det er noe de er obs på.
Får bite tennene sammen litt til og krysse fingrene for at vi finner en løsning:)
 
Høres ikke noe greit ut å ha det sånn :( Håper du får en god samtale og blir hørt på sin bekymring! Jeg tror det skal mye til å bli satt i gang så tidlig som du er nå, da har jeg inntrykk av at det må være «noe mer», altså mer alvorlig for enten mor eller barn. Men det kan jo hende du kan få til en avtale om igangsetting senere (37-38-39 uker - vet ikke hva som er realistisk?)? Ønsker deg lykke til og sender en god klem :D
 
Høres ikke noe greit ut å ha det sånn :( Håper du får en god samtale og blir hørt på sin bekymring! Jeg tror det skal mye til å bli satt i gang så tidlig som du er nå, da har jeg inntrykk av at det må være «noe mer», altså mer alvorlig for enten mor eller barn. Men det kan jo hende du kan få til en avtale om igangsetting senere (37-38-39 uker - vet ikke hva som er realistisk?)? Ønsker deg lykke til og sender en god klem :D


Takk ❤ ja, har ingen forventning om å bli satt igang på tirsdag!! Men at de kanskje kan se at jeg ikke orker å gå til termin som fortsatt er 5 uker unna. Får se hva de sier, de ser jo alle typer gravide der inne og vet nok best hva som er riktig vei fremover :)
 
Høres ikke godt ut. Har det helt likt selv, er på vei ned igjen i vekt, ekstreme bekkensmerter, lite og ingen energi, kvalm, halsbrann, osv osv. I tillegg 2 aktive gutter på 2 og 3.5 år som holder meg i aktivitet. Blir i tillegg fulgt opp ekstra på ul med vekstestimering på baby fordi eldste var liten da han ble født til termin. Har nevnt alt dette til både jordmor på kontroll og legen på ul. Får da beskjed at de vil nok ikke sette meg i gang så lenge baby har det bra i magen og vokser slik hun har. Jeg blir ikke satt igang ihvertfall med mindre det er medisinske grunner for det som svangerskapsforgiftning o.l.
Med nr 2 ødela jeg meg helt under svangerskapet slik at bekkenet låste seg helt etter fødsel og jeg ikke kunne gå, løfte osv. Ble sykemeldt i 2 uker og hadde intensive økter hos kiropraktor for å få bekkenet på plass igjen. Mannen måtte da overta permisjonen min i de ukene og avlaste meg hjemme med guttene. Allikevel har jeg fått beskjed at så lenge det "bare" er vanlige svangerskapsproblemer som bekkenplager som ikke er medisinsk nok til å bli satt igang/få ks så gjør de ikke noe før ting starter av seg selv for min del. Var på ul i forrige uke i uke 31 og legen sa også at de vil ikke gjøre noe så "tidlig", så lenge baby hadde det bra for hun hadde det best av å få vokse enn å mer i magen før hun ble født.

Får håpe du får vite noe på samtale, ikke sikkert de vil gjøre så mye ennå så lenge baby har det bra og med mindre du har f.eks svangerskaps forgiftning, baby ikke vokser e.l men godt å ha en samtale allikevel :)
 
Er det noen som har blitt satt igang før tiden på grunn av egen helse? Lille i magen har det helt fint. Jeg er 34+5 i dag og har bare lagt på meg 2kg. Jeg startet på 57 kg og er 162cm. Har null energi igjen og får daglig kommentarer på hvor tynn jeg har blitt. Sliter også veldig med bekkenet og hele kroppen verker 24t i døgnet. Jeg vet jeg bare burde ligge stille å ruge siste ukene, men med en sykemeldt mann som ikke får hjulpet mye og en 2 åring som krever sitt så er ikke det et alternativ akkurat nå. Skal inn på samtale på føden på tirsdag, men vet ikke helt hva jeg kan forvente? Vil jo gjerne at lille skal få bli inni der til han er klar for verden, men er veldig redd for å ødelegge meg selv i prosessen sånn at jeg ikke klarer å være der for noen av ungene mine etter fødsel.
Hadde satt veldig pris på det hvis noen har erfaring fra noe lignende:)

Jeg ble satt igang forrige svangerskap 2 uker før tiden pga ekstrem svangerskapskvalme og svangerskapsdepresjon. Skrev et langt brev til jordmor og fødselslege og de forsto meg veldig godt ❤️
 
Høres ikke godt ut. Har det helt likt selv, er på vei ned igjen i vekt, ekstreme bekkensmerter, lite og ingen energi, kvalm, halsbrann, osv osv. I tillegg 2 aktive gutter på 2 og 3.5 år som holder meg i aktivitet. Blir i tillegg fulgt opp ekstra på ul med vekstestimering på baby fordi eldste var liten da han ble født til termin. Har nevnt alt dette til både jordmor på kontroll og legen på ul. Får da beskjed at de vil nok ikke sette meg i gang så lenge baby har det bra i magen og vokser slik hun har. Jeg blir ikke satt igang ihvertfall med mindre det er medisinske grunner for det som svangerskapsforgiftning o.l.
Med nr 2 ødela jeg meg helt under svangerskapet slik at bekkenet låste seg helt etter fødsel og jeg ikke kunne gå, løfte osv. Ble sykemeldt i 2 uker og hadde intensive økter hos kiropraktor for å få bekkenet på plass igjen. Mannen måtte da overta permisjonen min i de ukene og avlaste meg hjemme med guttene. Allikevel har jeg fått beskjed at så lenge det "bare" er vanlige svangerskapsproblemer som bekkenplager som ikke er medisinsk nok til å bli satt igang/få ks så gjør de ikke noe før ting starter av seg selv for min del. Var på ul i forrige uke i uke 31 og legen sa også at de vil ikke gjøre noe så "tidlig", så lenge baby hadde det bra for hun hadde det best av å få vokse enn å mer i magen før hun ble født.

Får håpe du får vite noe på samtale, ikke sikkert de vil gjøre så mye ennå så lenge baby har det bra og med mindre du har f.eks svangerskaps forgiftning, baby ikke vokser e.l men godt å ha en samtale allikevel :)

Off, det hørtes tøft ut! Håper det blir bedre for deg etter fødsel denne gangen!❤

Ja, veldig spent på hva de sier. Er jo ikke så lett å skulle spise på seg energi heller med reflux, laktoseintoleranse og de generelle fy fy tingene man skal holde seg unna når man er gravid.. hvilket sykehus er du på? Jeg er jo litt redd de vil legge meg inn, men jeg kan virkelig ikke bli borte hjemmefra nå!
 
Jeg ble satt igang forrige svangerskap 2 uker før tiden pga ekstrem svangerskapskvalme og svangerskapsdepresjon. Skrev et langt brev til jordmor og fødselslege og de forsto meg veldig godt ❤️

Så bra at du ble hørt!!❤ håper ting er bedre denne gangen? Veldig spent på hvordan den praten blir. I går satt jeg bare i sofaen å stirra i veggen hele dagen, skjønner ikke hvor timene ble av. Måtte få noen andre til å hente datteren min i bhg fordi jeg virkelig ikke hadde vært trygg bak rattet. Senere på dagen klarte jeg så vidt å smøre en brødskive til henne uten å begyne å grine fordi det var så tungt.. helt og totalt tom med andre ord:/
 
Så bra at du ble hørt!!❤ håper ting er bedre denne gangen? Veldig spent på hvordan den praten blir. I går satt jeg bare i sofaen å stirra i veggen hele dagen, skjønner ikke hvor timene ble av. Måtte få noen andre til å hente datteren min i bhg fordi jeg virkelig ikke hadde vært trygg bak rattet. Senere på dagen klarte jeg så vidt å smøre en brødskive til henne uten å begyne å grine fordi det var så tungt.. helt og totalt tom med andre ord:/
God bedring
 
Jeg har en venninne som er blitt satt i gang begge sine svangerskap, pågrunn av hennes helse. Hun har slete veldig med angst i forhold til det at fødsel skal starte av seg selv og at hun ikke skulle rekke fram og forskjellige skrekkscenarioer. Hun har blitt satt i gang begge ganger i uke 38+0. De sa til henne at de helst ikke vil sette i gang før 38+0 med mindre det er nødvendig for barnets helse. Har inntrykk av at de er veldig grei dersom man møter noen som er villig til å høre deg!

Jeg blir selv satt i gang mellom uke 35 og 37, men det er for både min egen helse og barnets helse da.

Lykke til, håper dere finner en løsning som egner deg best mulig [emoji173]️
 
Jeg har en venninne som er blitt satt i gang begge sine svangerskap, pågrunn av hennes helse. Hun har slete veldig med angst i forhold til det at fødsel skal starte av seg selv og at hun ikke skulle rekke fram og forskjellige skrekkscenarioer. Hun har blitt satt i gang begge ganger i uke 38+0. De sa til henne at de helst ikke vil sette i gang før 38+0 med mindre det er nødvendig for barnets helse. Har inntrykk av at de er veldig grei dersom man møter noen som er villig til å høre deg!

Jeg blir selv satt i gang mellom uke 35 og 37, men det er for både min egen helse og barnets helse da.

Lykke til, håper dere finner en løsning som egner deg best mulig [emoji173]️

Takk for svar ❤ hvordan går det med deg nå?

Jeg var på møte på tirsdag. Men hadde havnet på kontroll mandag kveld på grunn av uregelmessige rier fra lørdag til da. Livmorhalsen har gått fra 4cm til 2cm så ting skjer. De ville ikke tenke på å sette igang enda, men skulle følge godt med hvis dette blir som sist med rier av å på i flere uker. Fikk tilbud om noe de kaller avlastning. At jeg kan komme inn å få en natt eller to der og noe å sove på så jeg kan hente meg inn litt. Ser ikke helt hvordan jeg skal få til det nå som bf er sykemeldt og ikke orker stort. Og jeg er litt håpløs, når jeg blir så sliten at jeg egentlig bare vil gråte så blir jeg veldig blid og virker som jeg har det super fint i stede... Men moren min var innom her i går og hun begynte nesten å gråte når hun kikka på meg. Ansiktet går helt inn i tinningene og kinna. Ikke noe igjen av meg i det hele tatt. Men bf har nok med seg selv og vil ikke se eller høre, mener jeg syter og overdriver. Så nå biter jeg bare tennene sammen hjemme også. Setter på meg smilet og later som ingen ting. Prøver så godt jeg kan å holde ting ryddig, rent. Vasker klær og lager mat, handler. Kjører og henter i bhg. Og gjør klar alt til lille som kommer. Så får det bare gå til det virkelig ikke går mer
 
Takk for svar ❤ hvordan går det med deg nå?

Jeg var på møte på tirsdag. Men hadde havnet på kontroll mandag kveld på grunn av uregelmessige rier fra lørdag til da. Livmorhalsen har gått fra 4cm til 2cm så ting skjer. De ville ikke tenke på å sette igang enda, men skulle følge godt med hvis dette blir som sist med rier av å på i flere uker. Fikk tilbud om noe de kaller avlastning. At jeg kan komme inn å få en natt eller to der og noe å sove på så jeg kan hente meg inn litt. Ser ikke helt hvordan jeg skal få til det nå som bf er sykemeldt og ikke orker stort. Og jeg er litt håpløs, når jeg blir så sliten at jeg egentlig bare vil gråte så blir jeg veldig blid og virker som jeg har det super fint i stede... Men moren min var innom her i går og hun begynte nesten å gråte når hun kikka på meg. Ansiktet går helt inn i tinningene og kinna. Ikke noe igjen av meg i det hele tatt. Men bf har nok med seg selv og vil ikke se eller høre, mener jeg syter og overdriver. Så nå biter jeg bare tennene sammen hjemme også. Setter på meg smilet og later som ingen ting. Prøver så godt jeg kan å holde ting ryddig, rent. Vasker klær og lager mat, handler. Kjører og henter i bhg. Og gjør klar alt til lille som kommer. Så får det bare gå til det virkelig ikke går mer
Høres ikke bra ut!!!du må tenke på deg selv! ❤️
 
Høres ikke bra ut!!!du må tenke på deg selv! ❤️

Skal det! Nå har jeg ikke så mye valg. Har havnet til sengs med feber, hodepine, såre ører og hals... satser på at det bare er vanlig forkjølelse eller influensa og ikke skarlagensfeberen som går i bhg til frøkna! Men det merker jeg vel fort. I mellomtiden må jo bare bf ta over!
 
Skal det! Nå har jeg ikke så mye valg. Har havnet til sengs med feber, hodepine, såre ører og hals... satser på at det bare er vanlig forkjølelse eller influensa og ikke skarlagensfeberen som går i bhg til frøkna! Men det merker jeg vel fort. I mellomtiden må jo bare bf ta over!
God bedring! :Heartblue
 
Jeg må bare sende over en god klem til deg ♥️ Jeg håper virkelig at bf stiller opp og forstår hvor viktig det er at dere samarbeider nå, iallfall finner gylne middelveier frem til baby er født!
Godt mammaen din ser hvordan du har det, og jeg håper dere får god hjelp fra de rundt dere.
 
Jeg må bare sende over en god klem til deg ♥️ Jeg håper virkelig at bf stiller opp og forstår hvor viktig det er at dere samarbeider nå, iallfall finner gylne middelveier frem til baby er født!
Godt mammaen din ser hvordan du har det, og jeg håper dere får god hjelp fra de rundt dere.

Takk! Lillebror hadde visst ikke tid til å vente på termin og kom til verden nå 12.11.18. Tok under 5t fra jeg kjente første lille taket i magen til han var ute, under 3t aktiv fødsel men nå er vi hjemme og han er liten, men helt perfekt! Datteren vår er veldig på og i tillegg veldig forkjøla så vi er heldige som har masse familie som hjelper til! Dette kommer til å gå veldig bra :)
 
Back
Topp