Alle dere flotte med så gode råd

Jeg har erfaring med å strekke meg for langt uten at jeg noensinne ble utbrent. Mitt råd er å lytte til kroppen. Prøv å finne ut hva som er årsaken og gjør noe med det. For min del var jobben mye av problemet. På det punktet jeg valgte å bytte jobb var jeg så sliten og utmattet at jeg satt på do og gråt flere ganger daglig. Orket ikke møte venner eller finne på noe etter jobb, ville bare sove. På tross av dette var det ikke mer enn en skikkelig ferie og ny jobb som skulle til før livet ble helt snudd på hodet og jeg plutselig fikk overskudd.

Typisk for utbrenthet er at du tøyer strikken for langt og for lenge. Det er mye bedre for alle parter at du lærer deg å lytte til kroppen og si nei til det du ikke orker, selv om du har lyst til å få det til. Med riktige grep nå er jeg sikker på at det går bra.
 
Jeg har erfaring med å strekke meg for langt uten at jeg noensinne ble utbrent. Mitt råd er å lytte til kroppen. Prøv å finne ut hva som er årsaken og gjør noe med det. For min del var jobben mye av problemet. På det punktet jeg valgte å bytte jobb var jeg så sliten og utmattet at jeg satt på do og gråt flere ganger daglig. Orket ikke møte venner eller finne på noe etter jobb, ville bare sove. På tross av dette var det ikke mer enn en skikkelig ferie og ny jobb som skulle til før livet ble helt snudd på hodet og jeg plutselig fikk overskudd.

Typisk for utbrenthet er at du tøyer strikken for langt og for lenge. Det er mye bedre for alle parter at du lærer deg å lytte til kroppen og si nei til det du ikke orker, selv om du har lyst til å få det til. Med riktige grep nå er jeg sikker på at det går bra.

❤️
 
Last edited by a moderator:
Hvis du er så utbrent at du blir liggende syk i to år så har du holdt på i alt for høyt tempo ekstremt lenge. Selv de verste tilfellene jeg kjenner til har vært på beina igjen etter et par måneder, og tilbake i jobb etter et års tid. Og da snakker vi folk som har drevet egne firma, som har jobbet 12-14 timer om dagen, hver dag, hele uka, uten ferier, samtidig som de hadde familier de prøvde å ta seg av.

Gå og snakk med fastlegen din. Kanskje en sykemelding er det som skal til en periode? Kanskje gradert? Har du mulighet til å gå ned i stilling? Det er veldig slitsomt å føle at man jobber hele tiden, både på jobb og hjemme, og man aldri strekker til. Man må ha noe positivt, noe som gir mer energi, men det er vanskelig å finne tid til det hvis man skal være opptatt med å prøve å rekke over alt annet hele tiden..
 
Hvis du er så utbrent at du blir liggende syk i to år så har du holdt på i alt for høyt tempo ekstremt lenge. Selv de verste tilfellene jeg kjenner til har vært på beina igjen etter et par måneder, og tilbake i jobb etter et års tid. Og da snakker vi folk som har drevet egne firma, som har jobbet 12-14 timer om dagen, hver dag, hele uka, uten ferier, samtidig som de hadde familier de prøvde å ta seg av.

Gå og snakk med fastlegen din. Kanskje en sykemelding er det som skal til en periode? Kanskje gradert? Har du mulighet til å gå ned i stilling? Det er veldig slitsomt å føle at man jobber hele tiden, både på jobb og hjemme, og man aldri strekker til. Man må ha noe positivt, noe som gir mer energi, men det er vanskelig å finne tid til det hvis man skal være opptatt med å prøve å rekke over alt annet hele tiden..

❤️
 
Last edited by a moderator:
Takk ❤️
Ja når en googler får en de verst tenkelige senariene.
Planen min er å ta ut ferie som jeg har til gode.. har opp til flere uker jeg tenkte å fordele på de neste mnd. slik at jeg kan jobbe 3 dagers uke frem til jul. Det kan hjelpe.
Prøve å finne roen hjemme, gå mere turer. Strikke osv. Er planen..
Googling må gjøres med varsomhet, for det er som du sier gjerne de verst tenkelige scenarioene.. Det kan nok hende at du er litt overarbeidet (vil ikke skrive "litt utbrent", føler ikke det er en greie :p ), og planen høres jo egentlig bra ut. Noe positivt som gir energi, det er i grunn et av de bedre tipsene jeg kan gi. Og minn deg selv på at det er fremdeles et stykke igjen fram til utbrent. Utbrent, som jeg tolker det basert på mine erfaringer, er mer dithen at man ikke kan dusje fordi man er så sliten. At det rett og slett ikke er noe igjen, at det går ut over hukommelsen og alle daglige gjøremål, når det nesten blir umulig å gjøre noe annet enn å ligge. Det er noe helt annet enn det å kjenne at tiden ikke helt strekker til. Jeg tror at hvis du tar de grepene du tenker her nå, så vil du kunne merke at ting blir mye bedre. Men gå gjerne innom fastlegen og, det er greit å ha noen med på laget :)
 
Jeg tenker at om en lurer på om en er utbrent så bør man ta tak før det ikke hersker noen tvil. Har ei venninne som så veggen komme ganske fort imot, så hun reduserte stillingen sin.
 
Googling må gjøres med varsomhet, for det er som du sier gjerne de verst tenkelige scenarioene.. Det kan nok hende at du er litt overarbeidet (vil ikke skrive "litt utbrent", føler ikke det er en greie :p ), og planen høres jo egentlig bra ut. Noe positivt som gir energi, det er i grunn et av de bedre tipsene jeg kan gi. Og minn deg selv på at det er fremdeles et stykke igjen fram til utbrent. Utbrent, som jeg tolker det basert på mine erfaringer, er mer dithen at man ikke kan dusje fordi man er så sliten. At det rett og slett ikke er noe igjen, at det går ut over hukommelsen og alle daglige gjøremål, når det nesten blir umulig å gjøre noe annet enn å ligge. Det er noe helt annet enn det å kjenne at tiden ikke helt strekker til. Jeg tror at hvis du tar de grepene du tenker her nå, så vil du kunne merke at ting blir mye bedre. Men gå gjerne innom fastlegen og, det er greit å ha noen med på laget :)

❤️
 
Last edited by a moderator:
Jeg tenker at om en lurer på om en er utbrent så bør man ta tak før det ikke hersker noen tvil. Har ei venninne som så veggen komme ganske fort imot, så hun reduserte stillingen sin.

❤️
 
Last edited by a moderator:
Jeg har møtt veggen to ganger.
Aldri blitt liggende i to år. Selv ikke da jeg fikk PTSD av jobben og måtte slutte. Var sykmeldt i tre mnd (oppsigelsestiden) og var i god form etter det.
Fikk riktignok hjelp av psykolog, men jeg hadde ikke noe valg, og det var ikke på grunn av den veggen jeg møtte, men vi var jo innom hvordan jeg hadde det. Og da var det naturlig å ta det opp.
 
Ja, du har nok rett.
Merker bare når jeg er hjemme etter jobb at jeg vet ikke om jeg er sliten eller har overskudd.. går liksom på autopilot.. men nå skal jeg ta signalene på alvor og roe ned.
Ta kroppen på alvor, se på hva det er som stjeler mest energi, og kutt det ut hvis du kan.
Og gjør noe som er positivt, noe du gleder deg til, noe som gir energi :)
 
Googling må gjøres med varsomhet, for det er som du sier gjerne de verst tenkelige scenarioene.. Det kan nok hende at du er litt overarbeidet (vil ikke skrive "litt utbrent", føler ikke det er en greie [emoji14] ), og planen høres jo egentlig bra ut. Noe positivt som gir energi, det er i grunn et av de bedre tipsene jeg kan gi. Og minn deg selv på at det er fremdeles et stykke igjen fram til utbrent. Utbrent, som jeg tolker det basert på mine erfaringer, er mer dithen at man ikke kan dusje fordi man er så sliten. At det rett og slett ikke er noe igjen, at det går ut over hukommelsen og alle daglige gjøremål, når det nesten blir umulig å gjøre noe annet enn å ligge. Det er noe helt annet enn det å kjenne at tiden ikke helt strekker til. Jeg tror at hvis du tar de grepene du tenker her nå, så vil du kunne merke at ting blir mye bedre. Men gå gjerne innom fastlegen og, det er greit å ha noen med på laget :)
Det er vel omtrent som å lese om meg.

Står opp om morran, får ungene på skolen og går hjem og legger meg på sofaen. Dusjer når jeg absolutt må, det skjer ikke frivillig for det orker jeg ikke. Sover ofte et par timer på dagtid, og sovner ofte da i 10-tiden allerede.

Orker ikke gå ut av huset hvis jeg ikke må, for legetime, behandling hos osteopat, hente unger eller følge unger på aktiviteter. Noe må jeg jo gjøre. Pusler litt i huset, må jo gjøre noe. Men må gjøre litt om gangen.
Hukommelsen svinger fra dag til dag. Og det varierer hva jeg får med meg av samtaler med andre rundt meg.

I dag har jeg feks sovet i 3 runder... En times tid i 11-tiden i dag, og i ettermiddag/kveld har jeg også sovet. Gått glipp av tid med ungene. Men jeg var helt utslitt, klarte ikke holde meg våken.
Fått spenningshodepine og hyppigere migreneanfall.

Jeg har vært sykemeldt siden midten av mai, men først nå etter skolestart jeg har fått slappet av pga jeg jobbet delvis frem til ferien, og så har det vært lang ferie på alle her i huset, og jeg har satt på meg en maske for ungene sin del, og ikke tatt vare på meg selv. Bare kjørt på. Så det er fra nå jobben med å komme tilbake i jobb starter. Jeg skal tilbake i jobb, men kanskje ikke i den type jobb jeg har hatt. Kanskje jeg må finne meg noe annet å gjøre rett og slett.
 
Jeg møtte veggen for en del år siden. Ny utdannet, mye sykemeldinger på jobb som gjorde at jeg jobbet 200% over et halvt år. Jobber med mennesker og kjente på et stort ansvar ovenfor de.Merket at jeg var sliten, men hadde ikke tid til å sette meg ned å kjenne skikkelig etter. Tok juleferie og klarte ikke å komme meg tilbake på jobb (hadde ingen energi, fikk store magesmerter og kvalme bare av å tenke på jobb). Var sykemeldt i 6 mnd. Byttet jobb og ikke møtt veggen siden. Har to små barn som krever sitt og husker ikke sist jeg var helt uthvilt eller struttet av overskudd, men har lært meg til at det er lov å si nei. Jobben tjener å lengden på at jeg ikke strekker strikken for langt. Har også lært meg til at selv med to små barn er det lov å prioritere litt alenetid.
 
Tror utbrent er når du bare kunne sovet hele tiden og allikevel ikke blitt uthvilt. Og at kroppen er syk i form av nedsatt immunforsvar. Gjerne depresjon.

Hvis du tenker at du kan klare å gå turer ol så tror jeg ikke du er utbrent. Da hadde du ikke hatt energi eller ork. Utbrenthet handler jo ikke om å ikke ha tid/energi til å gjøre ting man har lyst til og ville velge hva man gjør i hverdagen selv. Feks mindre jobb og mer koselige aktiviteter med barna. Men å få mer hvile og ro, for det er det man trenger. Å bruke mer tid på jobb og gjøremål og å få mindre tid eller ikke orke å gjøre fritidsaktiviteter man ønsker (eller kanskje ikke tid i det hele tatt) tror jeg er ganske normalt. Spesielt med barn.
 
Jeg ser jo at dette innlegget er en mnd gammelt, men jeg vil bare dele min erfaring. Første gang (i en alder av 22 år), ble jeg utbrent første gang. Jeg studerte på fulltid og hadde 3 jobber utenom. Hadde full skoledag pluss gjerne to av jobbene før jeg la meg for kvelden. Helgene jobbet jeg og hadde kun fri på søndagene. I tillegg prøvde jeg også å presse en treningsøkt eller to enten mellom jobbene eller etter på kveldstid. Fikk jeg ikke tid til det og sluttet kl 23.00 på jobb, syklet jeg gjerne fra og til (1 mil hver vei).
Første frihelgen min på over ett år, skulle vi på familiebesøk og jeg hadde langhelg. Kroppen min kollapset - bokstavlig talt - og jeg endte opp på sykehuset med lang sykemelding i ettertid.
Jeg skjønte ikke alvoret og med en gang sykemeldingen min gikk ut, var det på igjen. Det gikk ikke særlig lenge, kan man si....
I ettertid har jeg blitt veldig var for stress. Blir veldig fort sliten og tåler fryktelig lite. Og dette er snart 15 år siden. Har møtt veggen en gang for et par år siden og det er en periode i livet mitt hvor alt er svart. Husker ingenting fra hverken ferien eller tiden jeg gikk sykemeldt....
 
Back
Topp