Hørte senest her om dagen om en ny «trend» blant jentene i klassen, og en mor sa til meg at «ja, alle har jo fått sånne nå, så da måtte jo jeg også kjøpe det, vil jo ikke at hun skal være den eneste som ikke har.»
Blir helt sjokkert når jeg ser/hører at andre har 30-40 lol-dukker feks. Mitt barn får ikke en leke til 2-300kr sånn helt ut av det blå. Og hvertfall ikke fordi «alle andre har». Jeg blåser i om Kari får være oppe til 21, eller om Marte får ny lol-dukke hver uke, her i huset er det våre regler som gjelder. Jeg skjønner ikke hvorfor foreldre ikke bare kan stole på sin egen dømmekraft som foreldre. Blir svett av å bruke et halvt foreldremøte på diskusjon om innetider, leggetider og TV/spill-tid. Vi gjør det som passer våre barn og vårt familieliv best, stoler på at jeg selv gjør den beste vurderingen for mine barn.
Har vi blitt så opptatt av hva alle andre gjør? Og hvorfor er det (for noen) så vanskelig å holde seg til sine egne regler?
Blir helt sjokkert når jeg ser/hører at andre har 30-40 lol-dukker feks. Mitt barn får ikke en leke til 2-300kr sånn helt ut av det blå. Og hvertfall ikke fordi «alle andre har». Jeg blåser i om Kari får være oppe til 21, eller om Marte får ny lol-dukke hver uke, her i huset er det våre regler som gjelder. Jeg skjønner ikke hvorfor foreldre ikke bare kan stole på sin egen dømmekraft som foreldre. Blir svett av å bruke et halvt foreldremøte på diskusjon om innetider, leggetider og TV/spill-tid. Vi gjør det som passer våre barn og vårt familieliv best, stoler på at jeg selv gjør den beste vurderingen for mine barn.
Har vi blitt så opptatt av hva alle andre gjør? Og hvorfor er det (for noen) så vanskelig å holde seg til sine egne regler?