Skjønner deg godt.. Trur det beste er å prøve å ikke tenke på det( lettere sagt enn gjort I Know).. Hvis du er veldig nervøs så må du jo ikke ha sex med det første og eventuelt ta det rolig med trening. Men man skal leve som vanlig såfremt det ikke er noe spesielt som tilsier noe annet[emoji4]
Så lenge formen er fin så tenker jeg bare å fortsette som jeg har gjort. Tenker kroppen sier fra etter hvert som visse øvelser blir ubehagelig og man kanskje må roe litt ned på de hardeste styrke- og løpeøktene
Her går både trening og ligging som normalt! Erfaringa fra forrige svangerskap er at det er umulig å vite hva som er rett eller galt, myter eller vitenskapelig så ble aldri klok på det. Derfor droppet jeg alt og gikk kun for å kjenne etter på kroppen. Om du er vant til å være i aktivitet tenker jeg at det skal gå greit å skille på hva som er muskel/treningsubehagelig og hva som er gravidubehagelig. For min del fortsatte jeg helt som normalt til øvelsene naturlig utgikk fordi det føltes feil eller ubehagelig. Feks byttet jeg kjapt ut høyintervalltrening med jevnere lavere pulstrening. Av styrketreninga var det første som røyk pullups. Der er man jo helt sikkert forskjellig! Jeg holdt det gående til uke 40 og da «var det igjen» rolig sykling og slynge/egenvektrening
Men når det er sagt, for min del skal både sex og trening være lystbetont, så om man ikke klarer å slappe av og bare blir stressa av det er litt av poenget vekk synes jeg
Så flink du er forresten
Håper jeg er like heldig at jeg kan fortsette like lenge som deg
for meg var motivasjonen fødsel og tida etter - tror og håper jeg fikk igjen for det, altså. Håper virkelig at det skal gå like greit nå!
Jeg pleier å trene 5-6 ganger i uken kombinert styrke og løping og jeg fortsetter som vanlig
Takk for det
Vet hvertfall at trening gir meg veldig mye glede og energi i hverdagen nå og har hjulpet meg mye i prøveperioden, så håper det kan være til hjelp i graviditeten også Akkurat nå føler jeg dagene snegler seg avgårde 