Barnefar vil ikke mer=deprimert

M

MinLillegutt<3

Andre møte med forumet
Er det noen i samme situasjon ? Tredje trimester nå og det er så vondt. Han mener at jeg er skyld i det selv siden vi snakket om dette før vi ble sammen. 5år siden, han ville ikke ha barn og jeg lovte å ta abort om vi skulle være uheldig. Jeg har gått på p piller og trodde aldri jeg kom til å havne i denne situasjonen. Jeg klarte ikke å gjennomføre det når jeg stod i det. Han mener at jeg har ødelagt livet hans. Vi er 30 år begge to. Han vil ha kontakt med barnet når han har kommet og knytte bånd til han.Jeg bare gråter og har dårlig matlyst, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å slutte å sørge over at han ikke vil ha meg og han vil ikke ha kontakt med meg før han er født , det gikk bedre igjen noen mnd ,men for noen uker siden måtte jeg flytte ut igjen..
 
Er ikke i den situasjonen, ville bare sende en støtteklem.

Vet det ikke er det du spør om, men synes han høres veldig barnslig ut og at du vil få det bedre uten.
 
:Heartred Sender deg en stor klem! Har du spurt på forumet for aleneforeldre? Kan være flere der som har erfaring. Tror dessverre ikke du er den eneste som har opplevd dette.
 
Ta vare på deg selv og barnet, og glem den barnslige fjotten.
Lettere sagt enn gjort, jeg vet.
Jeg har selv gått igjennom en skilsmisse når jeg var høygravid, og jeg ser nå at jeg er så mye bedre uten han.
Og fortjener så mye bedre.
Og det gjør du også.

Her er et underforum for aleneforeldre, kom gjerne inn dit og snakk med oss :)
Vi er mange som har gått igjennom dette!

YOU CAN DO THIS!
Stor klem
 
Altså du ønsker å være sammen med denne mannen? En som forventer at du skal ta abort mot din vilje. Som mener at å få et barn med deg er å få livet sitt ødelagt. Som gir deg som gravid stress og sorg. Som ikke står ved din side uansett hva og støtter deg. Hvorfor?

Kanskje du/dere kommer til å få det mye bedre uten han? :)
 
Tusen takk jeg håper vi får det bedre uten han , jeg klarer bare ikke å se for meg fremtiden uten han Jeg håper jeg klarer å «glemme» han når baby kommer . Jeg vet at vi fortjener bedre enn han når han oppfører seg sånn. Det er bare så fryktelig vondt
 
Jeg har faktisk ikke ord. Jeg vil bare sende en stor og god klem [emoji173]
 
Varme tanker [emoji173]️ Blir sint når jeg leser dette. Du får det bedre uten han, selv om det virker helt håpløst nå. Du fortjener bedre enn dette [emoji177][emoji255]
 
Last edited:
Nei fy for en oppførsel. Makan. Det er helt sikkert at du fortjener bedre. Babyen kommer til å gjøre det slik at du glemmer det der tullet. Herlighet.. masse lykke til, håper du finner noen i samme situasjon (dessverre) på underforumet.
 
Noe så hinsides forferdelig! Er det mulig......
jeg er jo helt overbevist om at denne mannen har du det bedre uten. Men jeg skjønner hvis det er umulig å se i din situasjon..

Jeg håper at han innser hvor stor dust han er, men at du ikke tar han tilbake, nettopp fordi du har innsett hvor stor dust han er.

#barnslig men seriøst...
 
Uff så trist å lese, håper at babyen vil gi deg masse glede når han/hun kommer.
Kjærlighetssorg er kjempe vanskelig værtfall når man er gravid i tillegg, kun tiden vil lege sår. Klisje men sant.

God klem til deg!! ❤️
 
MinLillegutt<3 skrev:
Tusen takk[emoji173]️Det går veldig opp og ned [emoji26]
Klikk for å utvide …
Bare vent til barnet kommer! Da får du oppleve ekte kjærlighet. Hos noen lar det vente på seg, særlig hvis ting har vært ugreit før fødsel, men det kommer og det trumfer alt.

Håper for barnets skyld at far vil involvere seg, men helt optimalt kan man jo ikke forvente at det blir med en slik egoistisk innstilling. Greit at man ikke ønsker barn men da får man pokker ta gå hen å sterilisere seg eller evt leve i sølibat. Å kreve abort vitner bare om hvor egoistisk han er.
 
Hvordan går det ?
 
Det er forferdelig vondt å stå i en slik situasjon. Kan ikke forestille meg det, og håper du har nære venner og familie som støtter deg.
MEN: Han var klar fra før dere ble sammen om at han ikke vil ha barn og om uhell er ute så skal abort gjøres.
Forstår godt at du ikke vil det, og har valgt å beholde barnet. Du må også respektere hans følelser.
mange her mener han er egoistisk og barnslig og en fjott, men han gav beskjed på forhånd. Jeg er enig at om han ville være helt sikker så kunne han ha sterilisert seg men det er lett å være etterpåklok.

Et barn er ikke "bare" å få; det er en livsendring, det største og mest forpliktende som kan skje. Et liv, et levende pustende vesen som er helt ahengig av deg for mange år framover, og som for resten av ditt liv vil trenge deg. Forstår godt fortvilelsen din, men forstår også hans side.

Ikke gå fram og tilbake, ikke mas. Finn deg et trygt sted å bo, så du slipper stress. Gled deg over hva du har i vente, en nydelig baby!! Omring deg med varme og kjærlighet fra familie eller venner eller annet. Slapp av, kos deg med god varm drikke og den maten du vil ha. Underhold deg selv og gjør deg selv litt opptatt sånn at du ikke sitter å tenker.

Når babyen er født kan det være at instinker slår inn og han ombestemmer seg. Men du brøt en utrolig viktig avtale, noe som knekker tillit. Jeg forstår utmerket valget ditt! Men det er to som blir foreldre, og man må forstå det :)

Kose deg med siste deg av graviditet, ta vare på deg selv! <3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp