Gode råd fra barnløse venner!

  • Trådstarter Moderator Kristin
  • Opprettet
M

Moderator Kristin

Guest
Er det en ting som er kjent, så er det venner, bestemødre og andre som føler dem har gode råd og meninger når det kommer til blandt annet barneoppdragelser.

En annen ting er venner som klager på lire søvn og at du ikke kan hive deg med på byen samme dag.

Hva har du fått høre fra dine venner og familie? Hva tenker du om det?
 
"Katta kommer og vil inn midt på natta, det er som å ha barn. Det er faktisk det, for hun har ofte med seg mus, så vi må ta oss av den før vi kan gå legge oss igjen."
Mitt svar: "hm hm"

Ikke råd, sånn sett. Men veldig typisk 'barnløse venner'. [emoji13]
 
Har veldig oppegående venninner heldigvis :) men en ting som forundrer meg fra tiden før jeg fikk barn selv var kommentaren «du veit ikke hva det er å være trøtt og sliten før du får barn». Makan til stygg kommentar å gi til noen uten barn! Jeg var da like ofte sliten og like sliten før, livet mitt er bare noe helt annet i dag enn før! Men for en merkelig kommentar å gi folk[emoji38]
 
Tja har vel fått noen, men ikke som jeg spesifikt kan huske. Har vel fått flere dumme «råd» fra folk med barn egentlig. Som tror at alt som de har opplevd med sine barn er fasitsvaret. Feks «babyer sover jo mye» ol. Eller «det går ikke, bare vent til du selv er i den situasjonen».
 
Har ei venninne som akkurat har fått barn i en alder av snart 40. Hun har veldig ofte både kritisert og vært besserwisser mange foreldre.. det er bare å gjøre slik og slik osv. Nå har hun fått sin egen baby. Noe vi alle er kjempeglad for ❤️ Men nå vil hun få erfare selv at det ikke er bare bare alltid.
 
Har ei venninne som sammenligner hunden sin med å ha barn :p
Jeg velger å ikke si noe, men tenker mitt i mitt stille sinn....
Har hatt hund hele livet selv altså, vet at det er arbeid!
Men... Ikke i like stor grad som barn :p
 
Har veldig oppegående venninner heldigvis :) men en ting som forundrer meg fra tiden før jeg fikk barn selv var kommentaren «du veit ikke hva det er å være trøtt og sliten før du får barn». Makan til stygg kommentar å gi til noen uten barn! Jeg var da like ofte sliten og like sliten før, livet mitt er bare noe helt annet i dag enn før! Men for en merkelig kommentar å gi folk[emoji38]
Der er jeg uenig. Jeg "festet" mye før, konserter osv sene kvelder og tidlig på jobb, men det gjorde jeg kanskje 3 dager i uken og kunne la vær om jeg ville og sove en hel natt da jeg trengte det. Det kan IKKE sammenlignes med månedsvis uten skikkelig søvn og noen som krever deg og du må stille opp uten anledning til å hente deg inn. Men, jeg har aldri sagt det til folk uten barn, for alle har kun sine forutsetninger for å oppleve noe.

Men for å svare trådstarter: Har i grunn ikke fått så mange jeg har tenkt over.
 
Har vel egentlig ikke fått så mange, tror jeg. Eller så har jeg bare lukket ørene :hilarious: men jeg får ikke vondt av de som klager over at de er såå trøtte fordi de "bare" sov 6-7timer :p
 
Har ei venninne som akkurat har fått barn i en alder av snart 40. Hun har veldig ofte både kritisert og vært besserwisser mange foreldre.. det er bare å gjøre slik og slik osv. Nå har hun fått sin egen baby. Noe vi alle er kjempeglad for [emoji173]️ Men nå vil hun få erfare selv at det ikke er bare bare alltid.

Det er jo ikke sikkert da. Alle barn er forskjellige. Kanskje hennes metoder fungerer på hennes barn, selv om det ikke funket for dere? :)
 
Der er jeg uenig. Jeg "festet" mye før, konserter osv sene kvelder og tidlig på jobb, men det gjorde jeg kanskje 3 dager i uken og kunne la vær om jeg ville og sove en hel natt da jeg trengte det. Det kan IKKE sammenlignes med månedsvis uten skikkelig søvn og noen som krever deg og du må stille opp uten anledning til å hente deg inn. Men, jeg har aldri sagt det til folk uten barn, for alle har kun sine forutsetninger for å oppleve noe.

Men for å svare trådstarter: Har i grunn ikke fått så mange jeg har tenkt over.

Kjenner igjen denne (bortsett fra at jeg aldri har klart å feste mye). Men før kunne jeg bare legge meg litt nedpå etter jobb eller sove ut senere. Før trengte jeg aldri ta hodepinetabletter for jeg bare slappet av ved behov istedet. Men etter jeg fikk barn så har jeg innsett at det ikke er mulig, så da må jeg ha Ibux for at dagen ikke blir enda verre. Og det er stor forskjell på å være sliten noen døgn før man får hentet seg inn, og å være i konstant underskudd i flere måneder/år. Og jeg tror ikke jeg er den som har hatt det verst heller mtp søvnmangel.
 
Har vel egentlig ikke fått så mange, tror jeg. Eller så har jeg bare lukket ørene :hilarious: men jeg får ikke vondt av de som klager over at de er såå trøtte fordi de "bare" sov 6-7timer :p
Må si meg enig med deg ;)
 
Verste et den barnløse venninna mi, som i tillegg er mye yngre enn meg, som skal fortelle meg om dobbeltamming av tvillinger og hvordan jeg skal få samkjørt dem :hilarious:
 
Har ei venninne som sammenligner hunden sin med å ha barn :p
Jeg velger å ikke si noe, men tenker mitt i mitt stille sinn....
Har hatt hund hele livet selv altså, vet at det er arbeid!
Men... Ikke i like stor grad som barn :p
Tja, har hatt hund selv. Skummelt mye som er likt, det er både jeg og mannen enige om. Vil ikke finne på å si det til noen andre foreldre da :hilarious:

Til tider slitsomt å ha barn, men ikke slik at dette er en helt unik opplevelse som ingen uten barn har en sjanse til å sette seg inn i. Setter pris på råd. Passer de ikke så prøver jeg noe annet. Er ikke slik at råd fra barnløse nødvendigvis er noe dårligere enn råd fra personer med barn som er annerledes enn mitt.
 
Tja, har hatt hund selv. Skummelt mye som er likt, det er både jeg og mannen enige om. Vil ikke finne på å si det til noen andre foreldre da :hilarious:

Til tider slitsomt å ha barn, men ikke slik at dette er en helt unik opplevelse som ingen uten barn har en sjanse til å sette seg inn i. Setter pris på råd. Passer de ikke så prøver jeg noe annet. Er ikke slik at råd fra barnløse nødvendigvis er noe dårligere enn råd fra personer med barn som er annerledes enn mitt.

Sant at en del er likt!

Jeg også setter pris på råd, uansett hvor de kommer fra! Og uansett om å ha barn er et stort ansvar (jeg mener det er et større ansvar enn hund :p) , er det en enda større gave :) Det fikk jeg erfart veldig brutalt, og jeg er evig takknemlig for barna jeg har! Men jeg tror at jeg har kjent på det ekstra krevende også - i en periode var jeg alene med ett barn imens jeg var høygravid og sørget over barnet jeg mistet 7 mnd gammel. Når hjerteplasteret var født var jeg alene med to og tok 3 eksamener på høgskole med baby hengende på puppen. Jeg er evig takknemlig for barna og har ikke klaget et sekund. Men når jeg har de erfaringene klarer jeg ikke å unngå å tenke mitt når noen sammenligner å ha hund med å ha barn - om du skjønner! :p
 
Sant at en del er likt!

Jeg også setter pris på råd, uansett hvor de kommer fra! Og uansett om å ha barn er et stort ansvar (jeg mener det er et større ansvar enn hund :p) , er det en enda større gave :) Det fikk jeg erfart veldig brutalt, og jeg er evig takknemlig for barna jeg har! Men jeg tror at jeg har kjent på det ekstra krevende også - i en periode var jeg alene med ett barn imens jeg var høygravid og sørget over barnet jeg mistet 7 mnd gammel. Når hjerteplasteret var født var jeg alene med to og tok 3 eksamener på høgskole med baby hengende på puppen. Jeg er evig takknemlig for barna og har ikke klaget et sekund. Men når jeg har de erfaringene klarer jeg ikke å unngå å tenke mitt når noen sammenligner å ha hund med å ha barn - om du skjønner! :p
:Heartred Så trist med barnet du mistet!
 
:Heartred Så trist med barnet du mistet!

Takk for omtanken :)
Det er egentlig veldig underlig.. Det er mer slitsomt å ha mistet et barn enn å ha barn :hilarious: Man skulle jo ikke trodd at det var noe slitsomt for barnet er jo ikke der. Men ja, vanskelig å forklare :p
 
Der er jeg uenig. Jeg "festet" mye før, konserter osv sene kvelder og tidlig på jobb, men det gjorde jeg kanskje 3 dager i uken og kunne la vær om jeg ville og sove en hel natt da jeg trengte det. Det kan IKKE sammenlignes med månedsvis uten skikkelig søvn og noen som krever deg og du må stille opp uten anledning til å hente deg inn. Men, jeg har aldri sagt det til folk uten barn, for alle har kun sine forutsetninger for å oppleve noe.

Men for å svare trådstarter: Har i grunn ikke fått så mange jeg har tenkt over.

Hadde jeg levd det livet du levde skjønner jeg hva du mener :) selvfølgelig lettere å hente seg inn når du ikke har barn. Dog er det jaggu ikke lett å hente seg inn når du sjonglerer to jobber, videreutdanning, sosialt og familie som trenger deg heller. Jeg fikk aldri henta meg inn før heller, for jeg klarte ikke å si nei når feks bror var utslitt og trengte hjelp med barn fordi han var sliten. Alle levde vi ulike liv før vi fikk barn, jeg har blitt flinkere etter jeg selv fikk barn til å si nei, og ikke ha så mange jern i ilden. Så jo, jeg er mindre sliten nå enn før barn, det er min sannhet som stemmer for meg og mitt liv :)
 
Har veldig oppegående venninner heldigvis :) men en ting som forundrer meg fra tiden før jeg fikk barn selv var kommentaren «du veit ikke hva det er å være trøtt og sliten før du får barn». Makan til stygg kommentar å gi til noen uten barn! Jeg var da like ofte sliten og like sliten før, livet mitt er bare noe helt annet i dag enn før! Men for en merkelig kommentar å gi folk[emoji38]
Jeg er helt enig med deg! Nå har jeg riktig nok ikke fått barnet jeg bærer på enda, men jeg er så lei alle kommentarer som helt uten foranledning har blitt slengt mot meg om at det må være så deilig ikke å være sliten og ha tid til å hente seg inn når man vil. For ikke å snakke om kommentarene jeg vil få om hvor slitsomt ting vil bli når barnet kommer. For ordentlig sliten, det kan visstnok kun mødre være.

Ja, jeg styrer tida mi sjøl. Men jeg fyller den med utrolig mye, og man kan da bli utslitt også av aktiviteter man velger selv. Hvorfor skal det være en konkurranse? Jeg har da aldri tvilt på at foreldre er slitne. For min del jobber jeg fulltid, og har overtid stort sett hver uke + ørten jobbreiser i måneden. I tillegg har jeg verv som konfliktrådsmekler ved siden av, som ofte opptar flere timer flere ettermiddager hver uke. Jeg er aktiv i hjelpekorpset, og bidrar på aksjoner dag som natt, + at jeg har et styreverv i Røde Kors som skal skjøttes.

Dagene mine er lange, og det er klart jeg blir veldig sliten. Men jeg klager ikke, livet mitt er veldig meningsfylt slik det er Nå ser jeg frem til å bli sliten av andre årsaker - barnet og familielivet har jeg jo også valgt selv
 
Jeg kan godt si at jeg hadde aldri kjent hva sliten var før jeg hadde fått alle mine barn.
Før så hadde jeg to jobber, jobbet mellom 250-300 timer i måneden, mellom der festet jeg, hjalp venner og stod på døgnet rundt.
Men det var ikke før jeg fikk mitt tredje barn at jeg virkelig fikk kjenne på hva sliten var. Da smalt jeg hardt i veggen. For jeg hadde da hatt 14 måneder kolikk med en av barnet, mellomste sov sin første natt gjennom da han var 3 år, men da hadde vi fått ett barn til og det barnet sov ikke sin første natt før ved 2 årsalderen. Det gikk nesten 5 år uten en natt søvn uten forstyrrelser, jeg var våken mellom 3 og 15 ganger pr natt ofte sov jeg ingenting for jeg begynte å få sovevansker pga dette her.
Jeg var sliten før også, men på en helt annen måte. Ingen tvang meg til å våkne når jeg hadde lagt meg, hadde vært mye våken en natt så kunne jeg sove litt lenger enn til 5 på morgen, jeg hadde kvelder for meg selv. Og jeg må si at midt opp i dette så savner jeg livet mitt før barn. For jeg valgte ikke å få tre barn som ikke sov eller med kolikk.
Man får selvfølgelig mene hva man vil, men jeg mener at sliten har ikke kjent på før man får barn. For man har selvfølgelig mer tid til å hente seg inn, for ingen krever deg den tiden som du henter deg inn [emoji5]

Jeg kan godt ta i mot råd fra barnløse, men jeg har opplevd at de jammen ikke vet hva det dreier seg om. Forskjell på å passe barn til andre enn å ha egne [emoji5]
 
Back
Topp