Om man blir syk...

Cosacita

Forumet er livet
Augustbarna 2021
Begynte å undre litt her i kveld mens jeg hører jentungen spy. :p Sist vi hadde spysyken her i hus ble jeg smittet og var så dårlig at jeg ikke kunne ta meg av barna. Heldigvis har jeg en svigerfamilie som stilte opp, ellers hadde det blitt omsorgssvikt i hjemmet.
Men hva med de som ikke har det? Om man ikke hadde noen å be om hjelp fra, hvem kan man få hjelp av da?
 
Vi har ikke det og nei det er Ingen å spørre :(

I jula hadde mannen min og gravide meg influensa og godt over 40 i feber begge to. Vi var sengeliggende, hutret og var kjempedårligr. Treåringen var frisk. Det ble mye TV på henne.

Så i mars hadde vi omgangssyke begge to. Nok en gang var treåringen frisk. Gravide meg var på bedringens vei men kasta fortsatt opp en del mens mannen min som ble syk etter meg var på sitt dårligste med høy feber og kastet opp i et kjør.

«Mamma jeg har bæææsja!» bæsj overalt... jeg sto over do og kasta opp, måtte bare tørke fjeset, vaske hendene og skifte bæsjebleia hennes. Med en gang jeg var ferdig måtte jeg løpe og spy igjen.

En stund etterpå (hun var jo litt overlatt til seg selv) hadde hun funnet noen oljefargekritt og tegnet på bordet, på parketten osv. Da gråt jeg. Mannen hadde på det tidspunktet så høy feber at han ikke fikk med seg hva som skjedde en gang. Jeg hadde veldig høy puls og lavt blodtrykk og begynnende bekkenløsning i tillegg til omgangssyken. Det var jævlig.

Det er ingen man kan ringe til eller få hjelp av i en sånn situasjon.

Det var det heller ikke da hun hadde kolikk.

Man har jo ikke noe valg, man må bare gjøre så godt man kan. Og ha barneTV, rosiner, is i fryseren og lignende på lur...

Så vær takknemlig dere som har familie som stiller opp :)
 
Vi har vert der. Og ja, alt går om man må. Helt grusomt å tenke tilbake på[emoji58]
 
Har man ingen så har man ingen. Her må vi klare oss selv uansett.
Jeg hadde hyperemesis og det ganske ille. Kastet opp mellom 10-20 ganger om dagen, jeg svimte av om jeg stod oppreist og måtte ha hjelp til å vaske meg bare.
Legen var helt fortvilet for jeg var alene med barna mye pga min mann sin jobb. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg satt å gråt mens jeg prøvde mitt beste å ta vare på 2 åringen min. Ingen hjalp oss da jeg ble lagt inn heller, så da ble mannen sykemeldt. Tøffeste tiden jeg har vært igjennom i hele livet mitt. 14 dager klarer man om man må, men 9 måneder er lang tid. [emoji57]
 
Vi har ikke det og nei det er Ingen å spørre :(

I jula hadde mannen min og gravide meg influensa og godt over 40 i feber begge to. Vi var sengeliggende, hutret og var kjempedårligr. Treåringen var frisk. Det ble mye TV på henne.

Så i mars hadde vi omgangssyke begge to. Nok en gang var treåringen frisk. Gravide meg var på bedringens vei men kasta fortsatt opp en del mens mannen min som ble syk etter meg var på sitt dårligste med høy feber og kastet opp i et kjør.

«Mamma jeg har bæææsja!» bæsj overalt... jeg sto over do og kasta opp, måtte bare tørke fjeset, vaske hendene og skifte bæsjebleia hennes. Med en gang jeg var ferdig måtte jeg løpe og spy igjen.

En stund etterpå (hun var jo litt overlatt til seg selv) hadde hun funnet noen oljefargekritt og tegnet på bordet, på parketten osv. Da gråt jeg. Mannen hadde på det tidspunktet så høy feber at han ikke fikk med seg hva som skjedde en gang. Jeg hadde veldig høy puls og lavt blodtrykk og begynnende bekkenløsning i tillegg til omgangssyken. Det var jævlig.

Det er ingen man kan ringe til eller få hjelp av i en sånn situasjon.

Det var det heller ikke da hun hadde kolikk.

Man har jo ikke noe valg, man må bare gjøre så godt man kan. Og ha barneTV, rosiner, is i fryseren og lignende på lur...

Så vær takknemlig dere som har familie som stiller opp :)

Høres helt grusomt ut! At du gråt da forstår jeg godt. :(
Etter svigerfar kom og hentet ungene sov jeg i 18 timer, våknet kun for å spy. Den morgenen stod jeg opp rundt kl 9 for å lage en skive til ungene før jeg la meg igjen. Tvang meg opp kl 11, og kunne knapt gå. Da sendte jeg melding til svigermor. Ikke vært så syk siden jeg hadde influensa som tenåring og lå i senga i tre dager nesten.

Ja, jeg er sykt takknemlig! Syns virkelig synd i dem som ikke har det. :(
 
Du høres streng ut mot deg selv. Omsorgssvikt fordi en blir syk av omgangssyken?
Selv om du får omgangssyken og blir dårlig, klarer du allikevel å fungere i den grad at du får i barna dine mat, og sørger for at de ikke drukner i badekaret eller spiser kattemat.
 
Har man ingen så har man ingen. Her må vi klare oss selv uansett.
Jeg hadde hyperemesis og det ganske ille. Kastet opp mellom 10-20 ganger om dagen, jeg svimte av om jeg stod oppreist og måtte ha hjelp til å vaske meg bare.
Legen var helt fortvilet for jeg var alene med barna mye pga min mann sin jobb. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg satt å gråt mens jeg prøvde mitt beste å ta vare på 2 åringen min. Ingen hjalp oss da jeg ble lagt inn heller, så da ble mannen sykemeldt. Tøffeste tiden jeg har vært igjennom i hele livet mitt. 14 dager klarer man om man må, men 9 måneder er lang tid. [emoji57]

Kunne han ikke få sykemelding før?
Nei, fy, det der hørtes forferdelig ut! Alt man holder ut igjen om fordi man må...
 
Har alltid klart meg selv selv om jeg og ungene har vært syke. Må man så må man, klarer det utroligste.
 
Kunne han ikke få sykemelding før?
Nei, fy, det der hørtes forferdelig ut! Alt man holder ut igjen om fordi man må...

Han kunne ikke sykemeldes i 9 måneder pga meg, det er ikke lov og langtidssykemelding gjør at du har noen krav og vi turte ikke det. Tenk om han ble syk så hadde han brukt opp sykepengene på dette.
Legen har ikke lov å sykemelde pga andres sykdom, men han så ingen løsning da jeg ble lagt inn.
 
Han kunne ikke sykemeldes i 9 måneder pga meg, det er ikke lov og langtidssykemelding gjør at du har noen krav og vi turte ikke det. Tenk om han ble syk så hadde han brukt opp sykepengene på dette.
Legen har ikke lov å sykemelde pga andres sykdom, men han så ingen løsning da jeg ble lagt inn.

Skjønner. Bare høres så umenneskelig ut. :(
 
Du høres streng ut mot deg selv. Omsorgssvikt fordi en blir syk av omgangssyken?
Selv om du får omgangssyken og blir dårlig, klarer du allikevel å fungere i den grad at du får i barna dine mat, og sørger for at de ikke drukner i badekaret eller spiser kattemat.

Jeg hadde ikke klart å gi ungene mine mat eller noe det døgnet. Jeg er ikke sikker på at jeg hadde klart å avverge situasjoner fordi jeg sikkert ikke hadde vært våken.
 
Jeg hadde ikke klart å gi ungene mine mat eller noe det døgnet. Jeg er ikke sikker på at jeg hadde klart å avverge situasjoner fordi jeg sikkert ikke hadde vært våken.

Hvis du først kommer i den situasjonen er det utrolig hva du klarer. Hvis jeg får spysyken og mannen er hjemme blir jeg skikkelig dårlig, ligger i senga med bøtte foran meg.
Får jeg det når mannen er borte - ja jeg blir dårlig, men klarer plutselig mye mer fordi jeg må
 
Hvis du først kommer i den situasjonen er det utrolig hva du klarer. Hvis jeg får spysyken og mannen er hjemme blir jeg skikkelig dårlig, ligger i senga med bøtte foran meg.
Får jeg det når mannen er borte - ja jeg blir dårlig, men klarer plutselig mye mer fordi jeg må

Klarer hvis man må, ja, men det er jo ikke akkurat vakkert. Eller forsvarlig... Har vært ute en vinternatt før, så vet hvordan det er. Jeg syns det er ille at folk har det slik uten mulighet til hjelp.
 
Klarer hvis man må, ja, men det er jo ikke akkurat vakkert. Eller forsvarlig... Har vært ute en vinternatt før, så vet hvordan det er. Jeg syns det er ille at folk har det slik uten mulighet til hjelp.
Ja, det er ille.
Hvor gamle er barna?
 
Min erfaring er at man klarer det utroligste hvis man må. Her fikk både samboer og jeg omgangssyke samtidig i påsken. Klarte å få smørt mat til to små barn (ble kun brødmat den dagen, men ungene levde fint med det) og tok vare på dem på skift. Ikke spør meg hvordan vi klarte å få energi til det, men et eller annet sted hentet vi det fra. Omsorgssvikt handler om mangelfull omsorg overtid eller alvorlig enkelthendelse. Omgangssyken el influensa er langt fra dette, heldighvis :)
 
Man klarer seg selv.
Her har vi voksne (pluss yngste) ved en anledning hatt influensa alle 3, bare eldstemann som da gikk i 1. Klasse var frisk. Vi måtte bare levere og hente, hadde ikke noe valg. Men vi bytta på. Samme med handling. Mat måtte vi ha i hus.

Vi har begge ligget med streptokokkinfeksjon samtidig og, klarte det og.
 
Man må bare klare seg selv, utrolig hvor mye mer man makter og klarer når man bare må. Har hvert alene i ganske mange år nå og uten hjelp i slike situasjoner, gøy er det aldri men vi kommer gjennom det.
 
Og her sitter jeg og syter pga kvalme og hodepine og lurer på hvordan jeg skal få ungene i bhg. Jeg får skjerpe meg!
 
Back
Topp