Enebarn og kun velge å få et barn

Lykkenerstor

Elsker forumet
Tilgangsansvarlig
Sensommerbarna 2016
Juligull2021
Junibollene 2023
Jeg ønsker ikke at folk som tror og mener skal svare men dere som er enebarn eller har valgt å kun få et barn :)

Jeg har ei frøken på rett under 2 år, jeg har veldig lyst at hun skal få oppleve å bli store søster. Men innen jeg har mulighet til å få fler barn er hun 5-6 år, vil hun da få gleden av søsken ?
Eller er det ikke noe "vits" å få flere barn da?

Jeg er også alenemor(håper såklart jeg finner en mann, men om det ikke skjer så vil jeg vurdere donor). Jeg ville helst ha mindre alders forskjell på barna, men håper jo den rette skal dukke opp etterhvert, økonomi er veldig viktig jeg vil ikke sette fler barn til verden en jeg har økonomi til, så skal tilbake til utdanningen i august.

Hva ville dere gjort ?
Får barn noe glede ut av hverandre med 6års aldersforskjell?
 
Jeg er ikke enebarn, men jeg har en lillesøster som er 10 år yngre enn meg og hun og jeg har funnet på mer ting og hatt mer "nytte" av hverandre enn jeg og storebroren min som er 3 år eldre enn meg har hatt :) det kan jo ha med kjønn og gjøre, men likevel. Relasjonene mellom oss er jo såklart vært preget av mer omsorgsrollen enn lekekamerat, men jeg tror både hun og jeg har klart å utnytte den relasjonen til det beste for hver av oss og sammen:) har tenkt tanken selv da det blir 4,5 år mellom mine, men selv om barna kanskje ikke får utnyttet søskenrelasjonen som lekekamerater tenker jeg at aldersforskjellen vil "krympe" med årene og søskenforholdet vil ikke lenger bli påvirket av alder :)
 
Det er 6 år mellom meg og min lillesøster, vil bare si at det har gått strålende. Jeg vet at jeg var veldig sjalu med en gang, men det er fordi noen sa at mamma skulle få ett føll. Det kom en baby ut istedenfor og jeg ble pottesur på denne babyen. Jeg skulle jo få en hest å ri [emoji849]

Men det gikk over før mamma kom hjem fra sykehuset og jeg påtok meg fort rollen som en beskyttende storesøster. Jeg leka med hu og passa på hu til jeg var sikkert godt oppi 15-16 år. Alltid vært der for hverandre. På godt og vondt, men aller mest godt. Skjedde det hu noe vondt derimot, tok jeg meg av der også. [emoji4]

Når hu også kom over 18 år har vi vært bestevenner hele tiden også. Vi snakker daglig på tlf, finner på ting og jeg kunne ikke tenkt meg å vært uten hu i mitt liv. Aldersforskjellen legges ikke merke til og jeg har aldri tenkt særlig på den heller [emoji169]
 
Husk på at 6 år kan være stor aldersforskjell da de er små, men barna dine vil ha hverandre hele livet til de blir gammel og grå. Barndommen går fort, mens voksenlivet varer i en hel evighet.

Hadde ikke bekymret meg for 6 år i forskjell. Din datter hadde blitt kjempeglad for søsken
 
Jeg er "enebarn"(ble kjent med søsknene mine som voksen) og ønsker flere enn ett barn nettopp fordi jeg savnet å ha søsken i oppveksten når jeg så andre sine søskenforhold. Uansett krangel og styr så var de der for hverandre.
 
Jeg er enebarn. Venter nå barn nummer to, det blir 3 1/2 års aldersforskjell. Jeg tenker at uansett hvor stor aldersforskjellen blir er det fint å ha et søsken, et familiemedlem som alltid vil være der.

Jeg har savnet og savner å ha et søsken. Fordi vi har så lite familie rundt oss ville jeg vi skulle få to barn så de har hverandre.
 
Last edited:
6 år mellom mine (var alene sånn som deg men ble sammen med drømmemannen da han var 4,5 år). Veldig glad for at vi fikk minsten til tross for aldersforskjellen. De er kjempeglad i hverandre (2 og 8 nå) og tviler på at eldste får noe mer familie (søsken eller søskenbarn) på farens side, så greit å få en lillebror. Selv om det er litt variasjon i interesser mens de er små, krever litt mer planlegging i forhold til familieaktiviteter feks, så vil de forhåpentligvis kunne gjøre mye sammen etterhvert.
 
Stor aldersforskjell mellom meg og min bror. Vi har lite kontakt og hadde ønsket meg et søsken til, men aldersforskjellen har lite med det å gjøre. Jeg er uansett veldig glad for å ikke være alene
 
Har 20 mnd mellom de to eldste og så 7 år ned til minsta. Og de elsker henne og hun virkelig lyser opp når storesøsknene er der. Så ja, de har glede av hverandre med større aldersforskjell.

Jeg er vokst opp med ett søsken som er 3,5 år yngre enn meg og ett som er 9,5 år yngre enn meg. Jo, det var selvsagt en periode av livet til yngste som jeg ikke fikk med meg, da jeg var ungdom og etterhvert også flyttet ut, men vi hadde et fint forhold som barn og ett enda "bedre" nå som voksen.
 
Det er 18 år mellom min mann og hans (hel)søsken, og de har iallefall hatt veldig mye glede av hverandre, begge er voksne nå. De har selvfølgelig ikke vært lekekamerater på samme måte som to barn som er tette i alder, men de har et godt og nært familie/vennskapsbånd. Jeg og mitt 2 år yngre søsken derimot møtes kun i familieselskaper, og lekte omtrent aldri sammen etter at vi startet på barneskolen.

Personlighet har mye mer å si for om søsken har glede av hverandre enn aldersforskjell har.

Her blir det forøvig 5 år mellom barna rett og slett fordi kroppen min ikke gikk med på noe kortere tid - 3 års prøving og gjentatte spontanaborter - men jeg vurderte aldri å droppe å få nummer to fordi aldersforskjellen begynte å bli stor.
 
Det er 6 år mellom meg og min lillesøster, vil bare si at det har gått strålende. Jeg vet at jeg var veldig sjalu med en gang, men det er fordi noen sa at mamma skulle få ett føll. Det kom en baby ut istedenfor og jeg ble pottesur på denne babyen. Jeg skulle jo få en hest å ri
emoji849.png


Men det gikk over før mamma kom hjem fra sykehuset og jeg påtok meg fort rollen som en beskyttende storesøster. Jeg leka med hu og passa på hu til jeg var sikkert godt oppi 15-16 år. Alltid vært der for hverandre. På godt og vondt, men aller mest godt. Skjedde det hu noe vondt derimot, tok jeg meg av der også.
emoji4.png


Når hu også kom over 18 år har vi vært bestevenner hele tiden også. Vi snakker daglig på tlf, finner på ting og jeg kunne ikke tenkt meg å vært uten hu i mitt liv. Aldersforskjellen legges ikke merke til og jeg har aldri tenkt særlig på den heller
emoji169.png
Så godt å høre, jeg var selv enebarn å kjente på den ensomheten hele barndommen, så ville gjerne fått to tette, men nå er ikke det en mulighet. Veldig godt å høre at dere har hatt så mye glede av hverandre til tross for stor aldersforskjell i barndommen :)
 
6 år mellom mine (var alene sånn som deg men ble sammen med drømmemannen da han var 4,5 år). Veldig glad for at vi fikk minsten til tross for aldersforskjellen. De er kjempeglad i hverandre (2 og 8 nå) og tviler på at eldste får noe mer familie (søsken eller søskenbarn) på farens side, så greit å få en lillebror. Selv om det er litt variasjon i interesser mens de er små, krever litt mer planlegging i forhold til familieaktiviteter feks, så vil de forhåpentligvis kunne gjøre mye sammen etterhvert.
For en solskinnshistorie :)
 
Kan jeg spørre hvorfor dere valgte å vente så lenge fra førstemann kom til dere fikk neste ? :)

Nå var det ikke meg du spurte, men i mine foreldres tilfelle var det nok et vanskelig parforhold. Jeg var vel egentlig et gledelig uhell for min mor, selv om hun aldri har sagt det.
 
6 og 9 år mellom meg og søsken. Vi har hatt mye glede i hverandre og har det fortsatt.
 
Nå var det ikke meg du spurte, men i mine foreldres tilfelle var det nok et vanskelig parforhold. Jeg var vel egentlig et gledelig uhell for min mor, selv om hun aldri har sagt det.
Åja, så de hadde egentlig bare planer om å få en? Hvordan er forholdet til deg og storebroren/søsteren? :)
 
Jeg har 3 søsken på mammas side, 2 brødre å 1 søster. De er 18, 15 og 11 år eldre en meg men jeg hadde alikevel glede av min søster mens hun enda bodde hjemme å mine brødre når de var hjemme på besøk. I dag har jeg et ganske så nært forhold til dem. å mange av barna deres er jevnaldrede med mine. Har også en lillebror som er 18 år yngre enn meg på pappas side som er like gammel som min datter. Så jeg er glad jeg har søsken tross stor aldersforskjell. Har selv 6 år mellom mine barn men er ikke vanskelig å se at de er så glad i hverandre som det går an :Heartred
 
Åja, så de hadde egentlig bare planer om å få en? Hvordan er forholdet til deg og storebroren/søsteren? :)

Vi snakkes kun når vi treffes og bursdager eller hvis det er noe annet spesielt, vi bor på hver vår side av landet så det hjelper jo ikke. Men godt å vite at vi er to med samme bakgrunn
 
Back
Topp