I dag er jeg 9+0, syns altså dette svangerskapet går mye fortere enn sist! Da føltes det som en evighet å komme til 12+0, men nå flyr dagene. Tenker at det kanskje kommer av at det kanskje ikke føles ut som jeg er noe tryggere etter uke 12, men heller mer utrygt. Da er morkaken ferdig dannet, og som dere sikkert har fått med dere så er det morkaken som svikter meg i mine svangerskap.
Jeg kjenner bare mer og mer på angsten, og til tross for at denne spira er et sterkt ønske så tenker jeg av og til at hvorfor i all verden utsetter vi oss for dette igjen etter begge svangerskapene der morkaka bestemte seg for å bare ta kveld.. den opplevelsen jeg hadde da legene bekreftet at hjerte til vår lille Noah hadde sluttet å slå i uke 25 spiller seg på repeat daglig nå. Og sorgen over Noah er på mange måter blusset opp igjen.
Dette barnet er på ingen måte vår måte og erstatte Noah på, vi har jo ønsket et barn til og ingen kan ta plassen til den lille engelen vår.
Nå er det 8 dager til jeg skal til jordmor, og det kjenner jeg trengs! Skal til samme jordmor som fulgte meg opp i begge mine tidligere svangerskap og etter tapet av Noah. Hun kjenner meg og historien min veldig godt og jeg gleder meg til å få luftet tankene og bli kvitt noen tårer.
Jeg vet hun blir å henvise meg til samtaler på fødeavdelingen. Da jeg har null tillit til fødeavdelingen her, og det vrenger seg i magen og vite at jeg må føde her og følges opp her. Håper det letner litt utover.
