Jobb

Emina*

Emina*

Gift med forumet
Novemberlykke 2018
Hei,
Håper alle har hatt ei strålande påske, på tross av symptomer, hormoner og svangerskapets mange sider :-)

I morgen er det tid for jobb igjen, iallefall for meg. Og jeg er så nervøs!! Jeg har en fysisk jobb, med mye løft, fysisk aktivitet, og jeg må være skjerpet både fysisk og psykisk hele arbeidsdagen. Føler meg litt fanget, at jeg må stå opp og gå på jobb hver dag, selv om formen ikke er helt på topp. Veldig spent på hvordan dette skal gå... og magen er jo helt på tur og tror tydeligvis jeg er 5-6 mnd på vei. Aner ikke hva jeg skal gå med!

Hvordan er din jobbsituasjon? Og dine følelser om ukene fremover? Send gjerne forståelsesfulle, medfølelende tanker [emoji173]️
 
Jeg er arbeidsledig for øyeblikket men føler veldig med dere som må på jobb nå. Jeg tror ikke jeg hadde klart det. Men må man jo så må man. Huff. Håper dere som må på jobb slipper den ekstreme kvalmen vertfall !!
 
Er tilbake på jobb etter sykemelding. Det går helt greit, merker jeg automatisk klarer å «skjerpe» meg i situasjonen (jobber i hjemmesykepl). Når det kommer til kvalmen, har jeg tydd til en halv postafen når det har vært helt nødvendig....
 
lm91 skrev:
Er tilbake på jobb etter sykemelding. Det går helt greit, merker jeg automatisk klarer å «skjerpe» meg i situasjonen (jobber i hjemmesykepl). Når det kommer til kvalmen, har jeg tydd til en halv postafen når det har vært helt nødvendig....
Klikk for å utvide …

Det er det jeg håper på. At man "glemmer" det litt når man hele tiden er opptatt med noe. I ferien har det jo blitt mye ro og da også oppmerksomhet rundt symptomer. Starter dagen med kontordag, så rolig start iallefall[emoji1362] Og så kun tre dager til helg[emoji28]
 
Emina* skrev:
Det er det jeg håper på. At man "glemmer" det litt når man hele tiden er opptatt med noe. I ferien har det jo blitt mye ro og da også oppmerksomhet rundt symptomer. Starter dagen med kontordag, så rolig start iallefall[emoji1362] Og så kun tre dager til helg[emoji28]
Klikk for å utvide …
Følte nesten jeg var kvalmere hjemme, fordi jeg da har «tid» til å gå rundt å tenke/føle på det!
 
Uff, men er formen din for dårlig må du jo bare sykemelde deg eller ta egenmeldng de dagene du er dårlig. Ingen som sier takk for at man går på jobb... viktig å ta vare på seg selv når man er veldig dårlig.

Jeg er for øyeblikket sykemeldt pga ekstremkvalmen og risikosvangerskap. Hadde ikke klart å jobbet når jeg spyr og er så dårlig.
 
Jeg skal også på jobb igjen i morgen. Jobber i butikk, så det er ganske likt som det du beskriver. Mye fysisk aktivitet, må være skjerpet psykisk, yte god service ++
Og jeg har også en mage som til tider ser ut til å være 5-6 mnd på vei[emoji849]
Men det har jo gått greit til nå, og jeg har betrodd meg til 2 kollegaer, slik at jeg kan trekke meg litt tilbake dersom det blir behov. Men nå er det jo bare 2 uker til jeg vil begynne å dele nyheten med de andre kollegaene, så jeg skal klare å «holde ut» litt til[emoji6]

Og som du sier, så er det jo en kort arbeidsuke, og plutselig er man enda en uke nærmere[emoji4]
 
Medfølende tanker til dere alle fra meg❤️ Jeg er sykemeldt for tiden. Har vært gjennom ICSI og holdt meg i jobb tross alle fysiske plager samt stresset det medfører. Når jeg nå ble gravid sa kroppen nei takk til jobb. Har en veldig stressende jobb med mye ansvar. Gikk helt rundt for meg. Håper jeg kan komme tilbake igjen snart. Foreløpig prøver jeg å sove så mye jeg kan og skal starte med trening for gravide. Dette er nok siste sjanse for en til så det er prioritet nr 1.
 
Hehe, jeg gruer meg veldig. Har tatt det veldig med ro i påska, og innbiller meg at det er derfor jeg bare har vært litt uggen, og ikke kvalm. Har dessverre en stressende jobb med mye ansvar, de neste tre ukene er helt pyton. Regner med rundt 50 timers uker i snitt. Prøver å fortelle meg selv at jeg skal ha lav terskel for noe sykmelding, men vet av erfaring at jeg pleier å kjøre meg helt i grøfta før det kommer på tale.
 
Jeg og gruer meg skikkelig til i morgen. Jobber i barnehage og merker at jeg blir helt død av fysisk aktivitet. Da kommer kvalmen for fullt og beina blir til gelé. Så er litt usikker på hva jeg skal gjøre. Tenker jeg prøver i morgen så får vi se utover uka. Skulle ønske noen bare kunne si til meg "Sykemeld deg du, det trenger du". Men går rundt med skyldfølelse fordi terskelen for å være borte fra jobben er veldig høy[emoji45]
 
Sender mange medfølende tanker[emoji813]️
Jeg har vært sykemeldt en uke grunnet svimmelhet og at jeg har vært så sliten.
Skal tilbake i jobb i morgen, starter med kveldsvakt :0 gruer meg, jeg er så sinnsykt uggen og sliten på ettermiddagen. Og så må jeg kjøre en halvtime hver vei til jobb (blir sliten av det og), bare tanken på å kjøre hjem kl. 22.30!! Jeg har jo sluknet senest 22 den siste uken. Jeg er og spent på å se hvordan konsentrasjonsevnen min er på jobb, for den er helt ute på tur hjemme, føler meg helt rar i hodet om dagen :0
 
Har jobbet hele påsken og det har gått fint. Jobber som sykepleier så er en del tunge løft, uheldige lukter fra diverse kroppsvæsker også må jeg selvfølgelig være skjerpet når jeg er på jobb. Fordelen et at man får andre ting å tenke på:)
 
Jeg er hjemmeværende, så da utgår den problemstillingen for min del. De andre 3 gangene har jeg hatt hyperemesis fra uke 6, så spent på om det kommer denne gang også. Er 6+2 idag.
 
Kjenner jeg gruer meg til jobb i morgen. Om jeg ikke spiser så blir ikke jeg kvalm, men jeg kan ikke akkurat stoppe å spise heller. Superhektisk periode nå med mye som skal på plass.

jeg lovte legen å ordne meg en ny time om kvalmen ikke ga seg og jeg slet like mye med mat, lurer på om jeg faktisk må krype til korset for en gang skyld.

Tenker det viktigste er seg selv fremfor jobben i den situasjonen en er i nå, selv om en gjerne vil unngå sykemelding. For «graviditet er jo ikke en sykdom», men med alle symptomene en har så kan symptomene være sykdom i seg selv. Ta vare på dere selv :)
 
mellow skrev:
Uff, men er formen din for dårlig må du jo bare sykemelde deg eller ta egenmeldng de dagene du er dårlig. Ingen som sier takk for at man går på jobb... viktig å ta vare på seg selv når man er veldig dårlig.

Jeg er for øyeblikket sykemeldt pga ekstremkvalmen og risikosvangerskap. Hadde ikke klart å jobbet når jeg spyr og er så dårlig.
Klikk for å utvide …

Jeg er helt enig. Hadde bekkenløsning forrige svangerskap og presset meg selv altfor hardt. Var absolutt ingen som takket meg, ble heller dumt for alle fordi jeg ikke strakk til hverken på jobb eller hjemme. Så det har jeg i bakhodet denne gangen. Men tror ikke jeg er så dårlig at jeg ikke kan jobbe. Bare moderat kvalm, trøtt og sliten (men ekstremt sulten) gjennom hele dagen. Får se hvordan det går i morgen, men skal absolutt huske på dine kloke ord [emoji8][emoji173]️
 
ingvill_n skrev:
Jeg skal også på jobb igjen i morgen. Jobber i butikk, så det er ganske likt som det du beskriver. Mye fysisk aktivitet, må være skjerpet psykisk, yte god service ++
Og jeg har også en mage som til tider ser ut til å være 5-6 mnd på vei[emoji849]
Men det har jo gått greit til nå, og jeg har betrodd meg til 2 kollegaer, slik at jeg kan trekke meg litt tilbake dersom det blir behov. Men nå er det jo bare 2 uker til jeg vil begynne å dele nyheten med de andre kollegaene, så jeg skal klare å «holde ut» litt til[emoji6]

Og som du sier, så er det jo en kort arbeidsuke, og plutselig er man enda en uke nærmere[emoji4]
Klikk for å utvide …

Veldig lurt å betro seg til noen kolleger. Lettere med tilrettelegging, en liten pause, en matbit på kontoret osv, om man kan alliere seg med de rundt seg. Jeg vil bare gjerne se den lille først. Har ikke lyst å innvolvere dem før jeg vet at alt er fint. Satser på rask TUL så jeg kan dele med hele verden ;) Lykke til på jobb i morgen! Håper det går bra :)
 
Katta skrev:
Hehe, jeg gruer meg veldig. Har tatt det veldig med ro i påska, og innbiller meg at det er derfor jeg bare har vært litt uggen, og ikke kvalm. Har dessverre en stressende jobb med mye ansvar, de neste tre ukene er helt pyton. Regner med rundt 50 timers uker i snitt. Prøver å fortelle meg selv at jeg skal ha lav terskel for noe sykmelding, men vet av erfaring at jeg pleier å kjøre meg helt i grøfta før det kommer på tale.
Klikk for å utvide …

Kjenner meg veldig igjen i deg! Sånn holdt jeg på sist. Vi får håpe vi har lært av våre erfaringer, så vi stopper mens leken er god (om det kommer til det). Det viktigste er den lille i magen [emoji173]️ Sender deg en klem, og håper formen vår er enda bedre når man er opptatt i jobb, enn i ro i hjemmet [emoji8] Lykke til i morgen!
 
ZebraTiger skrev:
Jeg og gruer meg skikkelig til i morgen. Jobber i barnehage og merker at jeg blir helt død av fysisk aktivitet. Da kommer kvalmen for fullt og beina blir til gelé. Så er litt usikker på hva jeg skal gjøre. Tenker jeg prøver i morgen så får vi se utover uka. Skulle ønske noen bare kunne si til meg "Sykemeld deg du, det trenger du". Men går rundt med skyldfølelse fordi terskelen for å være borte fra jobben er veldig høy[emoji45]
Klikk for å utvide …

Syns jeg høres lurt ut. Prøv i morgen, og føler du at det går ut over fysisk og psykisk helse, er du viktigere enn jobb. Første trimester er tøft, så ta vare på deg selv først [emoji173]️ Håper likevel du får en kjempe god opplevelse i morgen, så du slipper problemstillingen med sykemelding eller ikke :) Lykke til, vi får heie på hverandre!

FruFransen skrev:
Sender mange medfølende tanker[emoji813]️
Jeg har vært sykemeldt en uke grunnet svimmelhet og at jeg har vært så sliten.
Skal tilbake i jobb i morgen, starter med kveldsvakt :0 gruer meg, jeg er så sinnsykt uggen og sliten på ettermiddagen. Og så må jeg kjøre en halvtime hver vei til jobb (blir sliten av det og), bare tanken på å kjøre hjem kl. 22.30!! Jeg har jo sluknet senest 22 den siste uken. Jeg er og spent på å se hvordan konsentrasjonsevnen min er på jobb, for den er helt ute på tur hjemme, føler meg helt rar i hodet om dagen :0
Klikk for å utvide …

Uff, det hørtes veldig slitsomt ut [emoji30] Ikke rart hode er på bærtur med alle se hormonene og tankene rundt svangerskapet. Er ikke helt tilregnelig selv ;) Spesielt når man ikke har noen å dele med og er så mye inni hodet sitt [emoji85] Håper superkvinnen i deg kommer ut i morgen, og at alt går mye bedre enn forventet. Klem til deg og lykke til [emoji1374]

Evea skrev:
Kjenner jeg gruer meg til jobb i morgen. Om jeg ikke spiser så blir ikke jeg kvalm, men jeg kan ikke akkurat stoppe å spise heller. Superhektisk periode nå med mye som skal på plass.

jeg lovte legen å ordne meg en ny time om kvalmen ikke ga seg og jeg slet like mye med mat, lurer på om jeg faktisk må krype til korset for en gang skyld.

Tenker det viktigste er seg selv fremfor jobben i den situasjonen en er i nå, selv om en gjerne vil unngå sykemelding. For «graviditet er jo ikke en sykdom», men med alle symptomene en har så kan symptomene være sykdom i seg selv. Ta vare på dere selv :)
Klikk for å utvide …

Jeg er så enig i det siste der! Ble så irritert på alle som sa det til meg forrige gang. Da jeg nesten måtte ha krykker pga bekkenløsning. Jeg følte meg absolutt ikke frisk nok til å jobbe, men peisa på fordi det var det "riktige" å gjøre. Aldri igjen. Ingen som takka meg. Ikke si at du kryper til korset, si at du vet hva som er riktig for deg. Du kjenner din kropp best, og kan selv kjenne etter om du er i stand til å utføre jobben din. Håper du får en veldig fin dag i morgen, uansett hva det blir til :) Klem til deg.
 
Første dag på jobb unnagjort. Jeg spiste to skiver, ett eple, fire kjeks, ei pølse og en sandwich før kl.13. Da var jeg endelig mett og ikke lenger kvalm. Sovna momentant da jeg kom hjem og sov halvannen time [emoji85] Hvordan skal dette gå...

Hvordan gikk det med dere andre?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp