❤️[emoji4] Presentasjons-tråd [emoji4]❤️

Froggc86

Elsker forumet
Oktoberfruene 2018
Her kan vi fortelle hverandre om veien vi har gått eller går mot babydrømmen [emoji1348]
 
Hei hei,

Jeg (31 år) og mannen har sammen en biologisk hjemmesnekkret overraskelse som kom i 2010.
Vi har lenge ikke vært klar for nr 2. Noe jeg angrer bittert og klander meg selv for den dag i dag.
Vi har vært 3 ganger uplanlagt gravide men mistet alle gangene i uke 4/5. Sist var i april 2016. Da bestemte vi oss for å starte prøvingen aktivt
i juli 2016. Måndene gikk, og ingen ting skjedde. Jeg fikk en lei følelse at kanskje noe kunne være galt siden vi hadde mistet 3 ganger og bestilte
time til utredning privat. Her fant vi ut at jeg har lav AMH (4) og litt forhøyet FSH (9). Vi ble satt på Pergotime uten resultater, og deretter henvist
til Porsgrunn fertilitetsklinikk. Vi hadde første samtale med Porsgrunn februar 2017, og startet rett på Synarela dagen etter samtalen.
Dette forsøket ble avbrutt da jeg fikk eggløsning på Synarela.
Vi startet med nytt forsøk april/mai 2017, kort regime hvor vi fikk ut 4 egg. Jeg var overlykkelig, 4 egg... tenk det! 2 ble befruktet, men innehold
så mye fragmenteringer i tillegg til at de delte seg sakte. Nytt avbrutt forsøk.
Så var vi i gang med nytt forsøk igjen i juli/august 2017, lang regime hvor vi fikk ut 5 egg. Jeg var nok en gang lykkelig og tenkte at oddsen for nok
et avbrutt forsøk var svært liten. Dagen etter ringte de å fortalte 1 egg hadde blitt befruktet. Jeg ble knust og redd....... Nok en gang avbrutt forsøk, da egget
ikke klarte seg og var av dårlig kvalitet.
Vi har nå fått et aller siste forsøk i Porsgrunn som gjennomføres i Januar/Februar. Lang regime. Jeg har svært liten tro på at dette skal gå vår vei, og
vi har derfor bestemt oss for å gjøre eggdonasjon i Spania til sommeren for å kanskje lykkes med søskendrømmen til vårt kjære barn <3
Klinikken vi har valgt er Instituto Bernabeu, og vi skal ha første skype samtale med de i januar :)
 
Par i slutten av 20-årene. Barneønsket har vært en drøm for oss begge, og jeg sluttet på pillen våren 2016 etter ti år på prevensjon.

Sommeren2016 fikk jeg påvist kraftige celleforandringer og måtte inn til behandling. Gynekolog anbefalte oss med å vente med prøving til etterkontroll også var gjennomført. Hun sjekket også at alt annet lå til rette for graviditet og eggløsninger. Så vi startet fullt opp med prøving igjen høsten 2016. Måned etter måned gikk, ingenting skjedde. Jeg hadde regelmessige og ganske nøyaktige sykluser. Jeg prøvde å teste etter EL og jeg gikk til akupunktur. Bryllupet vårt ble hovedfokus, men vi skulle ta evt graviditet som en bonus. Jeg bestemte meg for at om ingenting hadde skjedd til etter vi kom hjem fra bryllupsreise, skulle vi sjekke oss hos en klinikk.
Sommeren 2017 ble absolutt ikke hva vi hadde sett for oss. Verden gikk i grus for oss begge. Mannen hadde ikke svømmere. INGEN. Etter flere prøver, analyser og operativt uttak fra testikkel kunne de ikke finne noe levende liv. Biopsi ble sendt til dyrkning, og flere prøver tatt. Endelig beskjed var medfødt kromosomfeil hos mannen. Vi sørget sammen. Og jeg tok det faktisk værre enn han. Jeg kunne ikke få biologiske barn med mannen jeg elsket og akkurat hadde giftet meg med.

Klinikken hjalp oss med alternativ. For vi hadde i utgangspunktet bare to å velge mellom. Donor eller adopsjon. Vi følte begge raskt at donor ville være mest riktig for oss, da vi kunne få lov til å gå gjennom og oppleve et svangerskap sammen, og bli kjent med barnet fra det kun er er lite frø.

Klinikken anbefalte oss IVF, selv om det ikke er noe "galt" med meg. Dette var pga prosentsjanse og statistikk for graviditet var høyere enn ved inseminasjon. Da kunne vi også ha mulighet til å reservere fra samme donor, og også få ut mange egg og forhåpentligvis høy befruktningsrate ved et forsøk. Med kanskje flere søsken på frys til senere forsøk. Og jeg er glad vi fulgte klinikkens råd.

1.forsøk IVF. September 2017.
23 egg ut. 16 befruktet. 15 videreutviklet til dag 4. Og til slutt 12 blasto (5-dagers) på frys.
#1 IVF - 1.FER - nov17 - negativ.
#1 IVF - 2.FER - des17 -
 
Hei,

Takk for et utrolig bra tiltak.

Jeg er 40 og min mann er 39år gamle. Vår drøm om barn ble veldig lang. Vi har i mange år forsøkt å få barn. Vi starter da vi var ca 33/34 uten å egentlig gjøre stresse med eggløsninger osv. Vi oppsøkte hjelp 2012 og ble da henvist til gynokolog og fikk da utredning for infertilitet. Jeg ble henvist for laproskopi med mistanke om endometriose og fikk behandling 2013(feb) min mann hadde litt lav motilitet.

Etter operasjonen finn vi beskjed om å prøve på egenhånd ett par mnd, da det i grunn var ingenting i veien for at vi ikke skulle få barn. Om vi ikke ble gravide raskt skulle vi be om henvisning ivf. Vi ble ikke gravide og ble henvist ivf riksen senere gikk veien privat.

Amh 16,6
Begynte første forsøk i 2013
1. Forsøk hentet ut 16 egg, ingen befruktning. Da mannen min var uheldig med sin levering i glasset( klarte å bomme faktisk, så fikk ikke den første delen (viktigste delen av leveransen i glasset)) utrolig kjipt, og litt komisk når jeg tenker tilbake på det.

2. 13 egg ut 1 befruktet, delt og satt inn, neg
3. 12 egg ut 1 befruktet delt og satt inn,NEG
4. 11 egg ut 1 befruktet, delt og satt inn, kjemisk gravid (2014, NOV)

Det ble kommentert på riksen at eggkvaliteten ikke var 100% god, men de sa aldri at det var den avgjørende faktoren. De syntes det var vanskelig å stimulere meg rett for flest mulig modne egg.

Begynte privat: 2015 januar

5. 11 egg, 2 befruktet og delt. 2 satt inn, negativ
6. 12 egg 1 befruktet, delt og satt inn, negativt. Tok en pause på 6mnd( sliten sommer 2015)

Min gynokolog syntes de fikk mye dårlige egg og vi begynte å forsøke stimulering i kombinasjon med melatonin videre.
7. Januar 2016 Avbrutt da de fant polypp og måtte ha operasjon
8. April 2016: 9 egg, 2 befruktet og delt . 2 satt inn, negativ

Hadde i april også konsultasjon med vår gynokolog etter forsøket der han sa det var under 10% sannsynlighet for graviditet med mine egg uansett alder. Han sa at vi kunne prøve et forsøk til men i realiteten var vårt valg få barn via eggdonasjon eller adopsjon.

Vi visste jo at vi hadde strevd mye, men hadde på mange måter håpet å slippe å ta dette valget. Men vi gjorde det og vi valgte eggdonasjon, da vi ville slippe å vente maaaaange år i adopsjonskø.

Vi fikk behandling i Spania i 2016 og ble gravid. Vår sønn kom til verden i juni. Det er helt fantastisk og vi angrer ikke et sekund.
 
Kjempebra initiativ å få til denne gruppen!

Vi skal gå for eggdonasjon i Spania nå på nyåret. Vi har valgt Instituto Bernabeu Madrid og har kjempegodt inntrykk så langt, både av klinikken og av ansatte.

Blir oppstart i januar/februar etter planen:)

Hatt flere ivf-stimuleringer, 2 innsett, 7 aborter (hvorav 2 senaborter) og er ferdig med mine egg. Jeg er 38 med amh på 6. Mistenker at eggene mine ikke funker som de skal lengre så nå søker vi lykken i Spania:)
 
Last edited:
Jeg er 43 og singel, så for at jeg skal få mulighet til å bli mamma igjen, må jeg igjen bruke donorsæd. Er veldig takknemlig for at muligheten er der, selv om jeg skulle ønske single kunne få hjelp her hjemme. Jeg går hos Stork klinikk i Danmark, der jeg også gikk da jeg fikk min første :)
 
Jeg er 43 og singel, så for at jeg skal få mulighet til å bli mamma igjen, må jeg igjen bruke donorsæd. Er veldig takknemlig for at muligheten er der, selv om jeg skulle ønske single kunne få hjelp her hjemme. Jeg går hos Stork klinikk i Danmark, der jeg også gikk da jeg fikk min første :)

Hei. Vi er litt i samme situasjon ser jeg. Jeg ble gravid ved hjelp av IVF og fødte en jente ikke lenge etter deg. Brukte Storkklinik. Nå har jeg lyst til å sette i gang søskenforsøk. Venter tilbakemelding på om verdiene mine er ok. Måtte du dra til Køben for samtale nå som du er i gang med nummer to, eller kunne du ta den per telefon/Skype? Er litt pes å dra til utlandet når man har en liten fra før. Hvordan går prøvingen?
 
Jeg er 28 og han er 33år. Etter 3 år med prøving, 3 aborter, 3 insemineringer og 4 ivf-forsøk, har vi nå gitt opp egne egg (fikk påvist AMH på 1, tidlig ovariesvikt) og skal til Danmark for å prøve eggdonasjon. Jeg er veldig klar og håper virkelig at vi lykkes med det.
 
Jeg er 28 og han er 33år. Etter 3 år med prøving, 3 aborter, 3 insemineringer og 4 ivf-forsøk, har vi nå gitt opp egne egg (fikk påvist AMH på 1, tidlig ovariesvikt) og skal til Danmark for å prøve eggdonasjon. Jeg er veldig klar og håper virkelig at vi lykkes med det.

Vi vurderer også eggdonasjon. Hvor i Danmark er dere?
 
Vi vurderer også eggdonasjon. Hvor i Danmark er dere?

Vi holder til på Ciconia i Århus :) var på samtale i april og i går ringte de for å fortelle at de hadde 8 egg til oss [emoji4] Blir en spennende høst dette her [emoji4] Hvilken klinikk har dere sett dere ut?
 
Vi holder til på Ciconia i Århus :) var på samtale i april og i går ringte de for å fortelle at de hadde 8 egg til oss [emoji4] Blir en spennende høst dette her [emoji4] Hvilken klinikk har dere sett dere ut?

Jeg har vært ute av forumet siden sist. Hvordan har det gått med dere? Vi holder på med ICSI hos Maigaard i Aarhus og er her akkurat nå. Vi er i dialog med dem, de tilbyr også eggdonor. Vi har dette og ett forsøk til før vi går over på ED.
 
Hei damer!
Etter å ha sneket en stund i kulissene har jeg omsider laget meg profil her inne. Jeg er 29 år, og kona er 30. Jeg har alltid hatt et dypt ønske om å bli mamma, og nå er vi snart i gang. To damer trenger åpenbart litt hjelp for å lage et barn, og vi tok derfor kontakt med Spiren i Trondheim. Om syklusen oppfører seg pent blir det første forsøk allerede i februar.

Ønsker dere alle masse lykke til! :Heartpink
 
Back
Topp