Gruer dere til fødselen?

Niomi88

Gift med forumet
*Aprilbaby 2018*
Noen av dere som gruer seg?
Eller ser dere fram til det?
Noen som skal ha keisersnitt?
Gjør dere noen forberedelser til fødselen evt keisersnitt?
 
Prøver å ikke tenke for mye på det, men må innrømme at jeg gruer meg en del [emoji85] gleder meg veldig til å møte vidunderet vårt da!
Har begynt å skrive fødebrev, men med tanke på at jeg er førstegangsfødende så vet jeg ikke så mye om hva jeg går til.

Enn du da? [emoji4]
 
Jeg skal ha planlagt keisersnitt! Begge de to tidligere fødslene mine har endt med akutt keisersnitt. Gleder meg til å slippe fødselbiten før ks..

Forberedelser før - ja si det. Forberede ungene på at formen min er redusert etter ks, og at jeg ikke kan løfte og at jeg trenger hjelp til rydding og slikt.. [emoji4][emoji4] Ellers slappe av og samle krefter til tiden etter ks..

Kommer til å spørre etter ekstra smertelindring etterpå, og håper i det lengste at jeg får den hjelpen jeg trenger etter ks på barsel. Det har jeg ikke fått tidligere. Får jeg ikke det tenker jeg å reise hjem tidlig, og heller få hjelpen fra mannen.
 
Grugleder meg:shy: vet det vil gjøre hinsides vondt, men vet også at det er så verdt det!!:Heartblue
 
Jeg selv gleder meg [emoji23] er andregangsfødende så vet hva jeg går til [emoji4] men igjen kan det hende det blir keisersnitt men ser fram til det å, slipper smertene da [emoji6][emoji23]
Ingen forberedelser enda, men mannen min vet hva jeg vil og kan [emoji4]
 
Er førstegangsfødende men føler meg rimelig sikker på hva jeg har i vente mtp hva/hvordan ting kommer til å skje da jeg hadde gleden av å være med da min eldste nevø ble født for noen år tilbake siden. Selv om det ikke er det samme som å ha født selv ift. hva man kan forvente føler jeg allikevel at akkurat den opplevelsen er til så utrolig stor hjelp ift. hvor trygg jeg føler meg på fødselen.

Jeg vet det blir å gjøre vondt, og min plan er å ikke planlegge så mye men å ta ting som de kommer. Jeg gruer meg egentlig ikke så mye, men gleder meg til å endelig treffe lillemann i magen. Håper de siste to månedene flyr av gårde [emoji5]
 
Er førstegangs og vet dermed ikke hvordan jeg vil oppleve en fødsel. Gruer meg vel ikke, gleder meg ikke akkurat til fødselen heller, det et jo bare noe man som regel må gjennom. Man kan vel bare håpe på at det ikke oppstår komplikasjoner og at man blir tatt godt vare på av helsepersonell:)
 
Jeg gruergleder meg. Dette blir 2.gangen.
Jeg har søkt om keisersnitt da jeg knakk halebenet sist og slet lenge med det. Det var så kjipt å ikke kunne kose med babyen sin uten å skrike «au», heller ikke kunne reise meg, leke osv. Følte meg veldig ensom i det.
Benet har grodd feil og det er store sjanser for at det knekker igjen.
Jeg virkelig krysser fingrene for at jeg får det innvilget [emoji28] jeg er forberedt på å mase!
Ellers ligger lillebror i tverrleie. Er i uke 29 nå, så vet at det er store sjanser for at han snut seg, men håper nesten på tverrleie eller seteleie så jeg enkelt får keisersnitt
 
Er førstegangs, og gruer meg en del til selve fødselen. Vet at jeg må igjennom det, og at vi får verdens beste premie når jeg er ferdig. <3 Prøver å ikke tenke før mye på det, orker ikke gå å grue meg i 11 uker. Leser litt om fødsel og ser på fødeavdeling for å ha en viss peiling på hva jeg går til.
Håper alle får en fin fødselsopplevelse når den tid kommer! :)
 
Både gruer og gleder meg. Gruer meg fordi jeg ikke takler rier spesielt godt, klarer ikke helt få til pusteteknikken. Gleder meg fordi jeg synes fødsel er noe helt fantastisk å oppleve, jeg har vokst mye som menneske på å føde barn, har tidenes mestringsfølelse etterpå [emoji1363]
 
Jeg gruer litt til KS, og skulle veldig gjerne heller ha født naturlig. Men sånn ble det ikke denne gangen, så da må jeg bare stole på legene. Gruer til selve inngrepet, til spinalbedøvelse, kateterisering, smertene etterpå. Jeg har vært i finfin form etter fødslene, så jeg synes ikke det er så stas med operasjonssår og smerter i den forbindelse i etterkant. Handler nok mye om at jeg ikke vet hva jeg går til. Men tross alt: det viktigste er at det kommer en levende baby utav dette, ikke måten han kommer ut på. [emoji28]
 
Spennende å lese hva dere andre tenker.
Er førstegangsfødende, så vet ikke hva jeg går til. Men grugleder meg litt, men samtidig tenker jeg at det er noe man må i gjennom, og folk før oss har jo klart det i tusenvis av år. Skal på fødselsforberedende kurs i begynnelsen av mars, samboeren min blir også med. Så det blir fint å få litt teori om det.
 
Gruer meg ikke til selve fødselen, og gjorde heller ikke det med det to forrige. Mer spent på hvordan kroppen takler det.

Kan kanskje si at jeg gruer meg litt mer denne gangen, pga redselen for at noe skal gå galt med bittelillebror, men jeg stoler på de rundt meg.
Mine tidligere fødsler har gått veldig fort, og det er ingenting som tilsier noe annet denne 3. gangen, så blir spennende å se.
Litt redd for at det skal skje såpass fort at jeg ikke kommer meg til sykehuset da, så jeg skal være så forberedt jeg kan på det
Også gruer jeg meg mest til barseltiden, pga frykten for at noe skal gå galt. Ellers er jeg ganske rolig [emoji14]
 
Jeg gleder meg faktisk på en måte. Hadde aldri trodd jeg skulle si det, for jeg har alltid tenkt på fødsel som noe som må vere helt forferdelig. Men etter jeg faktisk ble gravid har jeg tenkt helt annerledes på det. Men gruer meg litt med tanke på at jeg ikke vet hvordan jeg kommer til å takle det. Men det går nok bra :Heartblue
 
Fødsel har alltid vært en skummel tanke. tanken på å miste kontrollen og tanken på at noe skal skje er forferdelig og jeg gruer meg!!
MEN...jeg skal klare det. jeg tenker at jeg må bare forvente å miste kontrollen og ta det som det kommer og ikke planlegge noe :sorry::sour: jeg er redd for operasjon generelt også, og valgene er jo ikke så mange akkurat når ungen skal ut:rolleyes:
Heldigvis vet jeg at de er flinke på St.Olavs og jeg vet jeg kan stole på de der. og det hjalp å få snakke litt med jordmor om fødselen sist jeg var hos henne. regner med det blir tema flere ganger.
 
Selv har jeg et nokså avslappet forhold til dette... Er noen år siden sist, men tenker at det går nok fint denne gangen og :)
Selvsagt er det vondt, men det kommer jo et barn til verden:Heartred
 
Er førstegangs, og gruer meg en del til selve fødselen. Vet at jeg må igjennom det, og at vi får verdens beste premie når jeg er ferdig. <3 Prøver å ikke tenke før mye på det, orker ikke gå å grue meg i 11 uker. Leser litt om fødsel og ser på fødeavdeling for å ha en viss peiling på hva jeg går til.
Håper alle får en fin fødselsopplevelse når den tid kommer! :)

Gjør det samme som deg ☺ tror ikke det er vits å ødelegge nattesøvnen så lenge for å grue seg
 
Gleder meg faktisk, jeg. Gleder meg til å føle hvor sterk og kul kroppen kan være. Gleder meg til å vise meg selv at dette får jeg til! Ser frem til de nervøse og spente stundene før bebis er ute :) tror, håper og satser på en fin opplevelse!

Akkurat sånn har jeg det også! Har alltid likt å teste hvor langt man kan pushe kroppen, og dette blir helt klart den mest ekstreme opplevelsen til nå! Føler meg heldig og privilegert som skal få oppleve det. (Det kan hende pipen får en annen lyd etterpå, men enn så lenge er jeg lykkelig uvitende ;) ).
 
Jegg gruer meg litt nå, men vet i grunn at jo nærmere og jo mer lei jeg blir, jo mindre gruer jeg meg :)
Hadde en noe lang fødsel med forrige og var ganske sliten, så akkurat det gleder jeg meg ikke til.

Men gleder meg så mye til den følelsen av å få babyen opp til meg! den er magisk!
 
Back
Topp