Min dagbok

FruAlve

Gift med forumet
Assistert-jentene
Julegavene 2019
Hei! Nytt år og nye muligheter. Dette er året vi skal få hjelp til å få vår etterlengtede nr. 2 som vi har prøvd på siden oktober 2015.

Jeg er 33 år og det er mannen også.

Vi var heldig og fikk en gutt i 2011 som vi ikke rakk å prøve på en gang før vi fikk positiv test.

Så skulle vi vente med å få nr 2 til vi hadde kjøpt oss egen bolig og giftet oss. Vi kjøpte bolig i 2014 og giftet oss i 2015. Føler meg naiv som trodde vi bare kunne slutte på prevensjon og så bli gravid. Ble riktignok gravid i første PP i okt 2015, men mistet kort tid etter positiv test. Jeg var knust, men fattet nytt mot og begynte prøvingen igjen etter nyttår.

Under svangerskapet med vår sønn utviklet jeg kroniske betennelser i hofter og etterhvert også i skuldre som jeg har hatt siden. Dette påvirket nok også vår beslutning om å vente med neste barn samtidig som det gir oss og meg en ekstra utfordring i hverdagen med å ta hensyn til mine begrensninger og jeg må takle kroniske smerter uten at det går utover de andre to.

I 2016 opplevde jeg det mest traumatiske jeg har opplevd så langt i livet - svangerskap utenfor livmor. Jeg visst ikke at jeg var gravid fordi jeg hadde hatt blødning som normalt og ikke testet noe. Den ene dagen mannen var på jobbreise ble jeg veldig dårlig med magesmerter utpå ettermiddagen. Det var så vidt jeg klarte å få gutten i seng og innså utpå kvelden at jeg måtte kontakte legevakten. Den natta ble jeg lagt inn og operert formiddagen etterpå. De tappet 1 liter blod fra buken, fjernet enn eggleder og en eggstokk i åpen operasjon (bikinisnitt). Var anslagsvis 8 uker. Jeg hadde så vondt at jeg ikke klarte å gå på flere dager. Kom hjem etter et par dager og brukte 14 dager på å komme meg før jeg begynte å jobbe igjen.

Jeg var nok mer optimistisk på at dette skal gå bra til slutt i månedene etter exuen enn jeg har vært i hele 2017. Etter hvert som det skjedde absolutt ingenting ble jeg mer og mer deprimert og fikk mange vonde følelser omkring vår situasjon til det toppet seg høsten 2017 hvor jeg bare var så sliten at jeg ikke orket stort mer enn å gå på jobb om dagene. Jeg måtte få hjelp til å komme meg litt mer ovenpå. Har gått noen ganger til psykolog på slutten av 2017 og det hjalp. Bare å få snakket uten filter om mine problemer er veldig bra. Man får satt ting i perspektiv og får tips til hvordan takle de negative følelsene. Og mannen slipper å høre på alle mine negative tanker ;)

Vi har blitt testet og funnet godkjent for IVF som vi skal starte på ved neste TR, som er ventet i midten av januar. Mannen er det ikke funnet noe galt med, ikke hos meg heller for så vidt. Så jeg mistenker i mitt stille sinn at den egglederen som er igjen er tett. Jeg slapp noe mer utredning med lapraskopi (jeg hadde ikke lyst) og vi går rett på IVF.

Har nytt mot nå som det er nytt år og vi skal få hjelp (endelig). Men jeg gruer meg til sprøytene og uttaket spesielt, enda jeg vanligvis er flink til å ikke bekymre meg for kommende ting som er utenfor min kontroll. Jeg lurer også på om jeg skal si det til min leder eller om jeg bare skal holde helt tett på jobben om det jeg skal igjennom. Har en veldig grei og forståelsesfull leder, men nøler enda med å si det. Kan hende magefølelsen forteller meg hva jeg skal gjøre angående det når den tid kommer.

Sånn, da er jeg i gang med dagbok jeg også, i det minste for å holde litt oversikt over datoer og sånn selv, men også fordi vi skal heie hverandre frem vi som holder på med dette for tiden, ikke sant damer? :happy:

Oversikt:

1. IVF januar 2018
Fersk innsett januar 18 - negativt
Fryseforsøk mars 18 - negativt

2. IVF mai 2018 - avbrutt pga alle embryo stoppet utvikling på dag 3.

3. IVF august/september 2018
Fersk innsett september 18 - kjemisk, en på frys.

4. IVF desember 2018
Negativt, en på frys.
 
Last edited:
Gratulerer med dagbok- det er veldig godt å ha et sted man kan lufte følelsene litt![emoji5]

Masse lykke til, det blir spennende å følge deg! Prøv å gå inn i dette med åpent sinn! Jeg gruet meg masse til sprøyter og uttak, men jeg ble positivt overrasket og var overhode ikke så ille som jeg trodde! Man henger seg fort opp i andres erfaringer, ifht bivirkninger, smertefulle uttak osv[emoji5] men vi er alle forskjellige, og vi responderer forskjellig! Det kommer nok til å gå så fint[emoji5]
 
Jeg vil bare si masse lykke til på ivf-reisen. Sprøytene og uttak er slett ikke så ille. Det kommer til å gå kjempebra!

Her er det mange gode råd å finne og mye positiv støtte.

Dere skal nok få deres etterlengtede søsken skal du se.
 
Du hadde exu en mnd etter meg; og mye av det virket veldig likt. Eneste ordentlige forskjellen er at jeg våknet morgenen etter befruktning og lurte på hvordan jeg skulle fortelle gubben at jeg var gravid(det var langt ifra planlagt)
Nå skal vi i gang med ivf første uken i februar, så det blir spennende å se om vi exu'ene får bra resultater. Så jeg krydder fingrene for dere :Heartbigred
 
Velkommen skal du være[emoji173]️ masse lykke til! Blir spennende å følge deg, og håper oppholdet blir kort[emoji1374][emoji5]
 
Gratulerer med dagbok- det er veldig godt å ha et sted man kan lufte følelsene litt![emoji5]

Masse lykke til, det blir spennende å følge deg! Prøv å gå inn i dette med åpent sinn! Jeg gruet meg masse til sprøyter og uttak, men jeg ble positivt overrasket og var overhode ikke så ille som jeg trodde! Man henger seg fort opp i andres erfaringer, ifht bivirkninger, smertefulle uttak osv[emoji5] men vi er alle forskjellige, og vi responderer forskjellig! Det kommer nok til å gå så fint[emoji5]
Jeg vil bare si masse lykke til på ivf-reisen. Sprøytene og uttak er slett ikke så ille. Det kommer til å gå kjempebra!

Her er det mange gode råd å finne og mye positiv støtte.

Dere skal nok få deres etterlengtede søsken skal du se.
Tusen takk for beroligende ord! Det er helt riktig at man henger seg opp i andres erfaringer. Derfor er det bra å høre at det kan gå helt fint også. Takk!
 
Du hadde exu en mnd etter meg; og mye av det virket veldig likt. Eneste ordentlige forskjellen er at jeg våknet morgenen etter befruktning og lurte på hvordan jeg skulle fortelle gubben at jeg var gravid(det var langt ifra planlagt)
Nå skal vi i gang med ivf første uken i februar, så det blir spennende å se om vi exu'ene får bra resultater. Så jeg krydder fingrene for dere :Heartbigred
Æsj du også.. Hvis det er en ting jeg er ordentlig redd for i denne prosessen så er det ny exu. Jeg kommer til å spørre når jeg skal inn om hvordan dette fortest mulig kan sjekkes ut at jeg ikke har etter innsett. Er jo livredd for samme som sist, det må jo unngås for enhver pris! Hva gjør jeg hvis det skjer igjen liksom? Vi får krysse fingrene for hverandre!
 
Æsj du også.. Hvis det er en ting jeg er ordentlig redd for i denne prosessen så er det ny exu. Jeg kommer til å spørre når jeg skal inn om hvordan dette fortest mulig kan sjekkes ut at jeg ikke har etter innsett. Er jo livredd for samme som sist, det må jo unngås for enhver pris! Hva gjør jeg hvis det skjer igjen liksom? Vi får krysse fingrene for hverandre!
Skal ha ekstra ultralyd i forbindelse med det :happy:
Selv skal jeg få hcg sjekket ofte til nervene roer seg
 
Velkommen skal du være[emoji173]️ masse lykke til! Blir spennende å følge deg, og håper oppholdet blir kort[emoji1374][emoji5]
Takk for det! Håper for deg også!
 
Æsj du også.. Hvis det er en ting jeg er ordentlig redd for i denne prosessen så er det ny exu. Jeg kommer til å spørre når jeg skal inn om hvordan dette fortest mulig kan sjekkes ut at jeg ikke har etter innsett. Er jo livredd for samme som sist, det må jo unngås for enhver pris! Hva gjør jeg hvis det skjer igjen liksom? Vi får krysse fingrene for hverandre!

De setter alltid opp tidlig ultralyd ved ivf mtp å oppdage exu og også for å sjekke hjerteaktivitet. Dette har jeg stort sett fått i uke 7 de gangene jeg har vært gravid ( 4 gg).

Det er traumatisk det du opplevde, så skjønner godt at du er redd. Husk å fortelle det til behandlende klinikk, ofte ser man jo hjerteaktivitet i uke 6 også, så da kan de nok sette opp time til ul allerede da.

Vi blir alle preget av den prøvehistorien vi har når vi kommer inn til ivf, det kan ofte gjøre prosessen litt tøffere, men det er også masse håp, positivitet og heiarop her på assistert.
Det skal selvfølgelig være rom for å dele vonde følelser og opplevelser, likevel er de gode historiene vel så viktige å ta med seg. Man trenger pågangsmot og realistiske forventninger i kampen mot målet for å få styrken til å fortsette når ting butter litt i mot.

Her er både kvinner som bare har fått ett egg til innsetting etter et forsøk, som har mistet flere ganger, som har fått vite at eggreserven er nesten tom, som har hatt tidligere avbrutte forsøk med ingen egg til innsetting som likevel har kommet i mål.

Jeg husker selv da jeg sto fremfor ivf-porten og kunne ingenting om prosessen og knapt nok om befruktning i seg selv at jeg hadde et enormt informasjonsbehov. Hvor skulle jeg begynne å finne alt?
I tillegg trodde jeg jo nærmest jeg skulle lykkes på første innsetting :joyful:. Altså, noen gjør det jo, det er ikke det, men likevel sett i ettertid nokså naivt når legen hadde sagt 20-25 % sjanse. Dvs gjennomsnittlig 4-5 innsettinger....

Nå får jeg jo barn nr to, og da er det ca 8 år siden vi startet prøvingen, men vi ventet 3 år med å søke hjelp. Alt for lenge.....
Hørte litt for mye på velmente ord som " må ikke stresse sånn" osv. Det var ikke der vårt problem lå.

Ønsker deg hjertelig velkommen hit med dagbok. Jeg er på veg ut etter hvert. Endelig er vi snart ferdig med barnelagingen.

Håper du får masse god støtte, gode svar og ikke minst en nydelig baby.

Beste ønsker for vegen videre.
 
Gratulerer med dagbok[emoji4] Vondt å høre om den lange veien mot søsken. Har selv hatt en litt lengre vei denne gangen og mistet flere ganger. Satser på det går smertefritt reisen videre mot søsken. Dere fortjener det nå!
 
Har redigert litt i første innlegget mitt da jeg hadde glemt å ta med vår alder og om min kroniske sykdom.
 
De setter alltid opp tidlig ultralyd ved ivf mtp å oppdage exu og også for å sjekke hjerteaktivitet. Dette har jeg stort sett fått i uke 7 de gangene jeg har vært gravid ( 4 gg).

Det er traumatisk det du opplevde, så skjønner godt at du er redd. Husk å fortelle det til behandlende klinikk, ofte ser man jo hjerteaktivitet i uke 6 også, så da kan de nok sette opp time til ul allerede da.

Vi blir alle preget av den prøvehistorien vi har når vi kommer inn til ivf, det kan ofte gjøre prosessen litt tøffere, men det er også masse håp, positivitet og heiarop her på assistert.
Det skal selvfølgelig være rom for å dele vonde følelser og opplevelser, likevel er de gode historiene vel så viktige å ta med seg. Man trenger pågangsmot og realistiske forventninger i kampen mot målet for å få styrken til å fortsette når ting butter litt i mot.

Her er både kvinner som bare har fått ett egg til innsetting etter et forsøk, som har mistet flere ganger, som har fått vite at eggreserven er nesten tom, som har hatt tidligere avbrutte forsøk med ingen egg til innsetting som likevel har kommet i mål.

Jeg husker selv da jeg sto fremfor ivf-porten og kunne ingenting om prosessen og knapt nok om befruktning i seg selv at jeg hadde et enormt informasjonsbehov. Hvor skulle jeg begynne å finne alt?
I tillegg trodde jeg jo nærmest jeg skulle lykkes på første innsetting :joyful:. Altså, noen gjør det jo, det er ikke det, men likevel sett i ettertid nokså naivt når legen hadde sagt 20-25 % sjanse. Dvs gjennomsnittlig 4-5 innsettinger....

Nå får jeg jo barn nr to, og da er det ca 8 år siden vi startet prøvingen, men vi ventet 3 år med å søke hjelp. Alt for lenge.....
Hørte litt for mye på velmente ord som " må ikke stresse sånn" osv. Det var ikke der vårt problem lå.

Ønsker deg hjertelig velkommen hit med dagbok. Jeg er på veg ut etter hvert. Endelig er vi snart ferdig med barnelagingen.

Håper du får masse god støtte, gode svar og ikke minst en nydelig baby.

Beste ønsker for vegen videre.
Tusen takk for ditt lange og innholdsrike innlegg. Jeg er kanskje en optimistisk realist. Utfra det jeg leser her inne så kan det virke som det ikke er en selvfølge å få det til på første forsøk selv om det ikke er noen diagnoser på paret. Så jeg tenker mye på at det kanskje ikke går bra på første forsøk. Herlig at du (snart) har fått to barn utav dette. Må være en fantastisk følelse å legge den delen av livet bak seg.
 
Gratulerer med dagbok[emoji4] Vondt å høre om den lange veien mot søsken. Har selv hatt en litt lengre vei denne gangen og mistet flere ganger. Satser på det går smertefritt reisen videre mot søsken. Dere fortjener det nå!
Takk for det! Ja vi fortjener det vi som er her inne. Herlig at du er gravid, håper du får et fint svangerskap!
 
Velkommen :)

Jeg opplevde en exu i sommer som også var en veldig kjip opplevelse. Jeg visste heldigvis at jeg var gravid, men hadde så mye blødninger med stigende hcg at jeg var overbevist om at det var noe som ikke stemte.

Men med en eggleder mindre er jeg helt overbevist om at vi må ha hjelp til å bli gravid.

Håper din tilværelse blir kort her inne :)
 
Velkommen :)

Jeg opplevde en exu i sommer som også var en veldig kjip opplevelse. Jeg visste heldigvis at jeg var gravid, men hadde så mye blødninger med stigende hcg at jeg var overbevist om at det var noe som ikke stemte.

Men med en eggleder mindre er jeg helt overbevist om at vi må ha hjelp til å bli gravid.

Håper din tilværelse blir kort her inne :)
Takk! Hadde vært så ufattelig deilig å lykkes på første forsøk! Håper du og din mann lykkes snart!
 
Last edited:
Ventetid.. Jeg er helt opphengt, tenker på dette som er foran meg hele tiden. I natt drømte jeg om det også. Husker ikke nøyaktig hva drømmen handlet om men det var ingen hyggelig drøm hvertfall. Men det gjør ikke noe. Det skal bli godt med helg, skal prøve å koble av og gjøre hyggelige ting.
 
Hadde litt rosa på papiret hver gang jeg var på do i går. I dag blør jeg litt. Skulle jo ikke ha mensen før om ei uke! Kjenner Jeg blir stressa. Hvis jeg får mensen nå er det første gangen den kommer så mye for tidlig! Hvorfor må det skje akkurat nå, denne gangen? Jeg hadde ikke blitt overrasket om den var forsinket denne mnd siden jeg venter sånn på den, men for tidlig gitt! :woot: Fikk nervøs-kropp nå, skjelver og klump i magen.
 
Tok en g-test nå som var negativ. Forbereder meg mentalt på at det blir oppstart sprøyter i morgen eller mandag, en uke før forventet.
 
Var visst bare en "mellomblødning " i helga, men kjenner det er ekte saker på gang nå. Tenker det blir sprøytestart i morgen.
 
Back
Topp