Mitt barn fikk beskjed om å ikke ta så mye mat med på skolen. Foran alle.

Skolen, og spesielt lærere har da ikke noe med hvor mye barnet har med i matpakken. Synes heller dere kunne fått beskjed via helsesøster evnt om skolen skal blande seg i det. Barnet skal ikke ha beskjed direkte, kjenner jeg blir sint. Jeg mener det kan føre til usikkerhet rundt mat.

Ikke synes jeg det var mye som var med for en hel dag heller. Frøkna på 2 spiser mer i løpet av den tiden.. Kan spise 2 brødskiver (uten skorpe) til frokost, 1-2 til lunsj... så en frukt eller yoghurt før middag. (Det går selvsag veldig opp og ned hvor mye hun spiser). Så 2 rundstykker, frukt + yoghurt til et barn i skolealder er da helt normalt spør du meg. H*n skal da ha energi til hele dagen!
 
Synes vi skal være forsiktige med å si at barnet misforstår jeg, det finnes mange lærere som sier ting til elevene som de burde enten lukke munnen eller ta det opp med foreldrene. Synes det begynner å bli litt skummelt om vi skal tenke at når barnet kommer hjem såret og lei seg for at noe har blitt sagt så skal vi tenke barnet misforstod.
Dette var barnet sin opplevelse av saken og den skal tas alvorlig om barnet er mer sensitiv enn andre spiller ingen rolle. Vi voksene i møte med barn må alltid tenke hvordan vi snakker til barna og hvordan de opplever det som blir sagt.
Jeg som har hatt spiseforstyrrelse, blir litt skremt når vi voksene kommenterer mengden mat til ett lite barn, det kan få alvorlig konsekvenser. Her ville jeg tatt en telefon til læreren i morgen, og hørt hvorfor dette i det hele tatt var ett tema, ville også sagt i fra at i fremtiden så tas alt slik med meg som mor eller far. Håpe du får noen svar Ts [emoji4]
 
Herregud.. ungene må jo få ha med så mye mat de vil. Om de ikke spiser opp alt er det ikke verre enn at de tar det med hjem? Dummeste jeg har hørt.
 
Synes vi skal være forsiktige med å si at barnet misforstår jeg, det finnes mange lærere som sier ting til elevene som de burde enten lukke munnen eller ta det opp med foreldrene. Synes det begynner å bli litt skummelt om vi skal tenke at når barnet kommer hjem såret og lei seg for at noe har blitt sagt så skal vi tenke barnet misforstod.
Dette var barnet sin opplevelse av saken og den skal tas alvorlig om barnet er mer sensitiv enn andre spiller ingen rolle. Vi voksene i møte med barn må alltid tenke hvordan vi snakker til barna og hvordan de opplever det som blir sagt.
Jeg som har hatt spiseforstyrrelse, blir litt skremt når vi voksene kommenterer mengden mat til ett lite barn, det kan få alvorlig konsekvenser. Her ville jeg tatt en telefon til læreren i morgen, og hørt hvorfor dette i det hele tatt var ett tema, ville også sagt i fra at i fremtiden så tas alt slik med meg som mor eller far. Håpe du får noen svar Ts [emoji4]

Mente ikke man skal si til barnet at det har misforstått, men man kan tenke for seg selv at det er en mulighet, og trøste barnet fordi de følelsene er reelle, men ikke kritiser læreren eller skolen foran eleven før man har hørt den andre siden av saken.
 
Synes vi skal være forsiktige med å si at barnet misforstår jeg, det finnes mange lærere som sier ting til elevene som de burde enten lukke munnen eller ta det opp med foreldrene. Synes det begynner å bli litt skummelt om vi skal tenke at når barnet kommer hjem såret og lei seg for at noe har blitt sagt så skal vi tenke barnet misforstod.
Dette var barnet sin opplevelse av saken og den skal tas alvorlig om barnet er mer sensitiv enn andre spiller ingen rolle. Vi voksene i møte med barn må alltid tenke hvordan vi snakker til barna og hvordan de opplever det som blir sagt.
Jeg som har hatt spiseforstyrrelse, blir litt skremt når vi voksene kommenterer mengden mat til ett lite barn, det kan få alvorlig konsekvenser. Her ville jeg tatt en telefon til læreren i morgen, og hørt hvorfor dette i det hele tatt var ett tema, ville også sagt i fra at i fremtiden så tas alt slik med meg som mor eller far. Håpe du får noen svar Ts [emoji4]

Formulerte meg kanskje feil. Jeg mener man skal ha tanken i hodet, uten å vise det til barnet, hun skriver jo at han er nærtagen, derfor jeg tenkte den veien for det høres veldig rart ut å si slikt til et barn. En annen ting er at det er rimelig nytteløst å gire seg opp og bestemme seg på forhånd før man har skakket med læreren det gjelder, har selv fått mange slike telfoner der foreldrene har gira seg opp, gjerne snakket med venner og bekjente på forhånd og bestemt seg for hva som stemmer, alltid like «morro» å forklare at det faktisk ikke var helt sånn det skjedde.
 
Ordne et møte, definitivt! Ta med alt det du beskriver her, få gjerne med at oppskriften var fra boka du har fått fra skolen. Men ha i bakhodet at barnet kan ha missforstått, så ikke gå hardt ut. At de har sagt at to rundstykker fra 7.30 -16.00 er for mye mat høres helt sinnsykt ut. Synes det høres lite ut jeg! Er barnet overvektig? Kan det være en årsak til at de fokuserer så mye på maten hans/hennes?
 
Mente ikke man skal si til barnet at det har misforstått, men man kan tenke for seg selv at det er en mulighet, og trøste barnet fordi de følelsene er reelle, men ikke kritiser læreren eller skolen foran eleven før man har hørt den andre siden av saken.

Formulerte meg kanskje feil. Jeg mener man skal ha tanken i hodet, uten å vise det til barnet, hun skriver jo at han er nærtagen, derfor jeg tenkte den veien for det høres veldig rart ut å si slikt til et barn. En annen ting er at det er rimelig nytteløst å gire seg opp og bestemme seg på forhånd før man har skakket med læreren det gjelder, har selv fått mange slike telfoner der foreldrene har gira seg opp, gjerne snakket med venner og bekjente på forhånd og bestemt seg for hva som stemmer, alltid like «morro» å forklare at det faktisk ikke var helt sånn det skjedde.


De fleste med barn er da voksene mennesker og klarer å ha en samtale med en lærer uten angrep, men skjønner godt hun lufter det her først og jeg ser ikke at hun har skrevet at hun vil gå rett i angrep på lærer.
Og jeg tenker ikke barnet har misforstått, jeg tenker det er barnet sin opplevelse av dette og det er vi voksene sitt ansvar at barna forstår oss i samtale med de. Mengden mat har blitt nevnt av lærer her, hvorfor vet vi ikke, men uansett er det ikke greit å kommentere maten til barna. Barn er barn, og det er vi voksene som har ansvaret uansett hva vi egentlig mente. Misforstod barnet, ja da var vi uklare i vår samtale med barnet. :)
 
De fleste med barn er da voksene mennesker og klarer å ha en samtale med en lærer uten angrep, men skjønner godt hun lufter det her først og jeg ser ikke at hun har skrevet at hun vil gå rett i angrep på lærer.
Og jeg tenker ikke barnet har misforstått, jeg tenker det er barnet sin opplevelse av dette og det er vi voksene sitt ansvar at barna forstår oss i samtale med de. Mengden mat har blitt nevnt av lærer her, hvorfor vet vi ikke, men uansett er det ikke greit å kommentere maten til barna. Barn er barn, og det er vi voksene som har ansvaret uansett hva vi egentlig mente. Misforstod barnet, ja da var vi uklare i vår samtale med barnet. :)

Det kan jeg si deg at ikke stemmer helt, det er alt for mange som går til direkte angrep før de vet hva som har skjedd desverre, ofte viser de også irritasjon foran barnet.sier ikke at det er tilfellet her altså.
 
De fleste med barn er da voksene mennesker og klarer å ha en samtale med en lærer uten angrep, men skjønner godt hun lufter det her først og jeg ser ikke at hun har skrevet at hun vil gå rett i angrep på lærer.
Og jeg tenker ikke barnet har misforstått, jeg tenker det er barnet sin opplevelse av dette og det er vi voksene sitt ansvar at barna forstår oss i samtale med de. Mengden mat har blitt nevnt av lærer her, hvorfor vet vi ikke, men uansett er det ikke greit å kommentere maten til barna. Barn er barn, og det er vi voksene som har ansvaret uansett hva vi egentlig mente. Misforstod barnet, ja da var vi uklare i vår samtale med barnet. :)

Antydet ikke at hun var i angrepsmodus heller, det var bare ment som et råd.
 
Det kan jeg si deg at ikke stemmer helt, det er alt for mange som går til direkte angrep før de vet hva som har skjedd desverre, ofte viser de også irritasjon foran barnet.sier ikke at det er tilfellet her altså.

Og når en leser om alle problemer her inne med foreldre, svigerforeldre, skole, bhg, kan en begynne å lure om folk faktisk klarer å snakke med andre.

Enten er det å gå rett i angrep eller ikke tørre å ta opp noe.
 
Og når en leser om alle problemer her inne med foreldre, svigerforeldre, skole, bhg, kan en begynne å lure om folk faktisk klarer å snakke med andre.

Enten er det å gå rett i angrep eller ikke tørre å ta opp noe.

Helt sant. Folk er kanskje litt der at de ikke vil mase om alt mulig, eller ikke tør, men da går de kanskje og irriterer seg lenge og når de moter seg opp til å si noe så kan det komme veldig mye på en gang. Jeg oppmuntrer i alle fall foreldrene til mine elever til å ha lav terskel for å spørre, sende en mail eller ringe meg om de har spørsmål eller tenker på noe.
 
Ville absolutt snakket med læreren(e) om dette. Uansett hva dem sa og hvordan dem sa det så var det nok til at barnet ditt synes det var fryktelig ekkelt, og trenger derfor oppklaring. Å kommentere mat i det hele tatt foran andre klassekamerater synes jeg ikke er greit..
 
Det kan jeg si deg at ikke stemmer helt, det er alt for mange som går til direkte angrep før de vet hva som har skjedd desverre, ofte viser de også irritasjon foran barnet.sier ikke at det er tilfellet her altså.

Da er de kanskje heller ikke voksene! Jeg skrev de FLESTE er da voksene. Flertallet vil jeg tro oppfører seg fint i møte med lærer og jeg ser ofte her inne at når det dukker opp tråder som omhandler lærere og skoler, så kommer det innlegg der vi skal tenke at barnet må ha misforstått Tenker at når barna våre forteller oss noe så skal vi lytte, vi skal trøste og vi skal forstå at dette er demmes opplevelse. Læreren er en voksen person og må da forstå at alle de 30 personene i klassen er forskjellige individer, og det han/hun sier til Oda, kan Lars oppfatte på en helt annen måte. Derfor synes jeg det er visse ting en lærer ikke sier til barn, matpakke er et tema læreren kan ta opp med Mor og far eller på foreldremøte. :)
 
Da er de kanskje heller ikke voksene! Jeg skrev de FLESTE er da voksene. Flertallet vil jeg tro oppfører seg fint i møte med lærer og jeg ser ofte her inne at når det dukker opp tråder som omhandler lærere og skoler, så kommer det innlegg der vi skal tenke at barnet må ha misforstått Tenker at når barna våre forteller oss noe så skal vi lytte, vi skal trøste og vi skal forstå at dette er demmes opplevelse. Læreren er en voksen person og må da forstå at alle de 30 personene i klassen er forskjellige individer, og det han/hun sier til Oda, kan Lars oppfatte på en helt annen måte. Derfor synes jeg det er visse ting en lærer ikke sier til barn, matpakke er et tema læreren kan ta opp med Mor og far eller på foreldremøte. :)

Abslolutt, men som voksne bør vi ha en tanke om at selv om barnet tolket situasjonen slik kan det være at situasjonen var en annen og at læreren, den voksne kan ha en annen forklaring[emoji5]
 
Abslolutt, men som voksne bør vi ha en tanke om at selv om barnet tolket situasjonen slik kan det være at situasjonen var en annen og at læreren, den voksne kan ha en annen forklaring[emoji5]

Men hva er viktigst? Barnet sin opplevelse eller den voksene? For meg spiller det ingen rolle hva lærer her har ment, lærer har kommentert mat foran en hel klasse. Om det ikke er ment «vondt» eller ikke spiller dermed ingen rolle, barnet har opplevd dette som vondt.
Det bør da lærer ta til seg og tenke neste gang kanskje både 1 og 2 ganger før han/hun kommenterer noe til barna.
Jeg har en jobb jeg møter mange voksene, og vet at mange av de kan være både frekke, sinte, gå til fysiskangrep osv. Men disse kaller ikke jeg voksene, de fleste oppfører seg jo pent og snakker til andre med respekt. Vil tro det gjelder de fleste foreldre også så skjønner ikke hvorfor dette kommer opp som ett tema når ett barn reagerer på det lærer sier. Jeg opplever det da som bagatellisering av barnets opplevelse og følelser ang dette. Derfor skrev jeg også at det spiller egentlig ingen rolle om barnet har misforstått uansett har den voksene ansvaret [emoji4]
 
Men hva er viktigst? Barnet sin opplevelse eller den voksene? For meg spiller det ingen rolle hva lærer her har ment, lærer har kommentert mat foran en hel klasse. Om det ikke er ment «vondt» eller ikke spiller dermed ingen rolle, barnet har opplevd dette som vondt.
Det bør da lærer ta til seg og tenke neste gang kanskje både 1 og 2 ganger før han/hun kommenterer noe til barna.
Jeg har en jobb jeg møter mange voksene, og vet at mange av de kan være både frekke, sinte, gå til fysiskangrep osv. Men disse kaller ikke jeg voksene, de fleste oppfører seg jo pent og snakker til andre med respekt. Vil tro det gjelder de fleste foreldre også så skjønner ikke hvorfor dette kommer opp som ett tema når ett barn reagerer på det lærer sier. Jeg opplever det da som bagatellisering av barnets opplevelse og følelser ang dette. Derfor skrev jeg også at det spiller egentlig ingen rolle om barnet har misforstått uansett har den voksene ansvaret [emoji4]

Jeg er på en måte enig med deg, samtidog må faktisk barn lære at måten de tolket på ikke samsvarte med det som ble fortalt og at læreren ikke mente dette vondt, litt sosialtrening[emoji5] nå snakker jeg generelt og ikke nødvendigvis om denne situasjonen som blir beskrevet i hovedinnlegget for her vet vi ikke hva læreren mente.
 
Så en som lurte på om barnet mitt var overvektig. Og det er absolutt ikke tilfelle. Høyere enn gjennomsnittet ja. Men slank. Er veldig aktiv... overaktiv kanskje. Vi har mange ganger mistenkt ADHD.. men er nok ikke det. Vi tenker at når barn er så aktiv så trenger man mer mat. Og sånn har det vært i vårt tilfelle... selvom vi overhode ikke synes vi sender med for mye.
Uansett feil av lærer å ta opp ting med barnet i stedet for dere. Håper de beklagde!
 
Back
Topp