Vi prøver igjen

Takk! Var på UL forrige tirsdag, og var da 7+6 ifølge gyn. Så da er jeg 9+2 idag. Kvalmen ligger på lur hele tiden, men den er ikke like ille som sist. Jeg klarer å få i meg mat denne gangen. Selv om det ikke er noe morro å være nesten konstant uggen, så skal jeg klare det også. Kanskje jeg er så heldig at det gir seg rundt uke 12 denne gangen? Det er lov å håpe. Det eneste dumme er at kaffe (!) er nesten det eneste som mer eller mindre tar bort kvalmen helt... Og jeg er ikke glad i kaffe engang! Med mindre det er masse melk oppi... Men - får finne koffeinfri, kanskje. Har vel drukket max 3 kopper til sammen de siste to ukene, så jeg har vel litt å gå på ennå.

Skal på ny UL på tirsdag for en kontroll, og kjenner jeg gleder meg til å se i gjen den lille. Jeg har også fått meg jobb som jeg starter i 1. februar, så det har også løst seg. I tillegg går jeg opp i lønn. Bare bonus!
 
Ugh, og nå har jeg begynt å spy også. :depressed: Er liksom ikke så kvalm, men er mer en gag-refleks som slår til. Eneste positive er at jeg får en 20-30 minutter kvalme-"fri" før uggen-følelsen kommer snikende igjen. Så lenge jeg ikke får det så ille som min mor hadde det som spydde bare hun rørte på seg, stakkars, så er jeg fornøyd. Men jeg håper jeg ikke blir gående kvalm resten av svangerskapet... *Krysser fingrene* Skikkelig god timing også - begynner i ny jobb på onsdag og hadde ikke tenkt å fortelle om graviditeten før 12-ukers sjekken neste uke igjen. Men kan hende jeg blir nødt til det om jeg risikerer å måtte løpe på do i tide og utide...
 
Så her sitter jeg da, sykemeldt pga hyperemesis. Kvalm ennå (19 uker) og kaster opp nesten hver dag. Og det er en bedring fra før jeg startet på nye meds for et par uker siden, da kastet jeg opp flere ganger om dagen. Så nå går jeg ihvertfall ikke mer ned i vekt. Så jeg slipper unna sykehusinnleggelse for ekstra næring ennå. Men jeg får ikke i meg mye mat eller drikke fremdeles. Sånn som det er nå så blir jeg nok sykemeldt en stund til, har vært borte fra jobb i nesten en måned allerede.

Heldigvis har jeg verdens beste sjef som legger til rette og ber meg senke skuldrene og ta livet med ro. De har funnet vikar for meg fra mai og ut permisjonstiden, så dersom jeg er i mye bedre form en periode, kan jeg jobbe i tillegg til vikaren om jeg vil. Snakk om fantastisk fyr! Og legen min hører på hva jeg har å si og hjelper meg så godt han kan. Jeg har vært heldig.

Og lille Påsan har det som plommen i egget. Heldigvis. Han spreller og holder liv inni der hver dag, og snart er han vel sterk nok til at far kan kjenne bevegelser også. Har ikke handlet noe som helst til babyen ennå, det er noe med det å vente litt til etter uke 20. Da er vi over en milepæl... Og det er uansett ikke hastverk enda. Kanskje jeg er i litt bedre form nærmere sommeren også. Det er lov å håpe. Uansett så koser jeg meg med de gangene jeg kjenner liv. Og akkurat nå er det en liten ninja som trener inni der, tror jeg... :D Jeg skal klare kvalme og oppkast i 4-5 måneder til så lenge han har det bra.
 
Aryn skrev:
Så her sitter jeg da, sykemeldt pga hyperemesis. Kvalm ennå (19 uker) og kaster opp nesten hver dag. Og det er en bedring fra før jeg startet på nye meds for et par uker siden, da kastet jeg opp flere ganger om dagen. Så nå går jeg ihvertfall ikke mer ned i vekt. Så jeg slipper unna sykehusinnleggelse for ekstra næring ennå. Men jeg får ikke i meg mye mat eller drikke fremdeles. Sånn som det er nå så blir jeg nok sykemeldt en stund til, har vært borte fra jobb i nesten en måned allerede.

Heldigvis har jeg verdens beste sjef som legger til rette og ber meg senke skuldrene og ta livet med ro. De har funnet vikar for meg fra mai og ut permisjonstiden, så dersom jeg er i mye bedre form en periode, kan jeg jobbe i tillegg til vikaren om jeg vil. Snakk om fantastisk fyr! Og legen min hører på hva jeg har å si og hjelper meg så godt han kan. Jeg har vært heldig.

Og lille Påsan har det som plommen i egget. Heldigvis. Han spreller og holder liv inni der hver dag, og snart er han vel sterk nok til at far kan kjenne bevegelser også. Har ikke handlet noe som helst til babyen ennå, det er noe med det å vente litt til etter uke 20. Da er vi over en milepæl... Og det er uansett ikke hastverk enda. Kanskje jeg er i litt bedre form nærmere sommeren også. Det er lov å håpe. Uansett så koser jeg meg med de gangene jeg kjenner liv. Og akkurat nå er det en liten ninja som trener inni der, tror jeg... :D Jeg skal klare kvalme og oppkast i 4-5 måneder til så lenge han har det bra.
Klikk for å utvide …
Så utrolig bra med en forståelsesfull sjef da! Lykke til videre i svangerskapet, håper formen kommer seg litt etter litt nå :D
 
Nå er det lenge siden jeg har oppdatert her, gitt! Nå er jeg kommet til 40 dager igjen til termin...! Er vel da jeg kan regne meg selv som høygravid? Jeg er fortsatt sykemeldt pga kvalmen, og i tillegg noe bekkenløsning. Heldigvis har jeg ikke kastet opp den siste måneden eller så, det "roet" seg noe etter påske så jeg slapp unna med 1-2 ganger om dagen istedenfor 6-7. Nå får jeg i meg en del mat og klarer å holde på det også. Drikke også, men vanskelig å få i seg nok, føler jeg. Har måttet ta meg sammen med pålegg og greier da jeg fikk i meg for lite av diverse vitaminer og næringsstoffer. Men en ting jeg har vært heldig med er at jeg aldri har vært nødt til å stå opp om natta for å gå på do... Ennå... o_O

Påsan storkoser seg. Han ligger litt under gjennomsnittet, men fortsatt fint innenfor normalen og følger sin egen kurve. Han er sunn og frisk, og det merkes... Makan til aktiv unge! Her i heimen blir han kalt både Karate Kid, Tarzan, ninja og Påsan. Han strekker seg i stjerneform, lugger i nyrene og er veldig glad i å skyve rumpa opp i ribbena mens bena "poker" langt ut på høyresiden av magen min. Au... Han ommøblerer, vrir og vender på seg, og virker som om han aldri har pause. :D Og nå har jeg begynt å merke mye bevegelse om natta også. Han er veldig nysgjerrig, og når ildern en sjelden gang ligger på magen min og sover, er guttungen bortpå og pirker og dytter på henne. Og mannen min har fått en strak fot i tinningen mer enn én gang...

Den siste uken har jeg begynt å få vondt i ryggen, typ nederst i høyre lunge. I tillegg favoriserer Påsan å ligge med rumpa eller bena oppunder ribbena på høyre side. Eneste jeg kan gjøre er å legge meg ned for å lette på trykket. Nesten konstant hodevondt som kan minne om at man har fått for lite væske, og forstoppelse i tillegg til halsbrann. Hurra for alle svangerskapsplagene! :hilarious:

Nåja, det er ikke sååå lenge igjen nå uansett. Jeg kan nyte sommerværet, selv om det gjerne blir innendørs med terrassedøra på vidt gap. Og veldig kos med både rips og jordbær i terrassekassa. Vi gleder oss masse til å endelig møte lillegutt, og har mer eller mindre alt på plass nå. Gjør oss mange tanker om hvordan livet blir med en liten tofoting i hus. En del kan man nok aldri forberede seg nok på. Så da får man forberede seg så godt man kan og ta det derfra. :)
 
Aryn skrev:
Nå er det lenge siden jeg har oppdatert her, gitt! Nå er jeg kommet til 40 dager igjen til termin...! Er vel da jeg kan regne meg selv som høygravid? Jeg er fortsatt sykemeldt pga kvalmen, og i tillegg noe bekkenløsning. Heldigvis har jeg ikke kastet opp den siste måneden eller så, det "roet" seg noe etter påske så jeg slapp unna med 1-2 ganger om dagen istedenfor 6-7. Nå får jeg i meg en del mat og klarer å holde på det også. Drikke også, men vanskelig å få i seg nok, føler jeg. Har måttet ta meg sammen med pålegg og greier da jeg fikk i meg for lite av diverse vitaminer og næringsstoffer. Men en ting jeg har vært heldig med er at jeg aldri har vært nødt til å stå opp om natta for å gå på do... Ennå... o_O

Påsan storkoser seg. Han ligger litt under gjennomsnittet, men fortsatt fint innenfor normalen og følger sin egen kurve. Han er sunn og frisk, og det merkes... Makan til aktiv unge! Her i heimen blir han kalt både Karate Kid, Tarzan, ninja og Påsan. Han strekker seg i stjerneform, lugger i nyrene og er veldig glad i å skyve rumpa opp i ribbena mens bena "poker" langt ut på høyresiden av magen min. Au... Han ommøblerer, vrir og vender på seg, og virker som om han aldri har pause. :D Og nå har jeg begynt å merke mye bevegelse om natta også. Han er veldig nysgjerrig, og når ildern en sjelden gang ligger på magen min og sover, er guttungen bortpå og pirker og dytter på henne. Og mannen min har fått en strak fot i tinningen mer enn én gang...

Den siste uken har jeg begynt å få vondt i ryggen, typ nederst i høyre lunge. I tillegg favoriserer Påsan å ligge med rumpa eller bena oppunder ribbena på høyre side. Eneste jeg kan gjøre er å legge meg ned for å lette på trykket. Nesten konstant hodevondt som kan minne om at man har fått for lite væske, og forstoppelse i tillegg til halsbrann. Hurra for alle svangerskapsplagene! :hilarious:

Nåja, det er ikke sååå lenge igjen nå uansett. Jeg kan nyte sommerværet, selv om det gjerne blir innendørs med terrassedøra på vidt gap. Og veldig kos med både rips og jordbær i terrassekassa. Vi gleder oss masse til å endelig møte lillegutt, og har mer eller mindre alt på plass nå. Gjør oss mange tanker om hvordan livet blir med en liten tofoting i hus. En del kan man nok aldri forberede seg nok på. Så da får man forberede seg så godt man kan og ta det derfra. :)
Klikk for å utvide …

26 dager igjen her og begynner å bli rimelig klar for å få svangerskapet overstått :rolleyes: Bekkenløsning, bekkenlåsning, masse vann i kroppen, som blant annet gir meg smerter i hendene pga de klemmer på nervene, etc etc. Aah, disse gravidplagene altså! Ikke lenger igjen til vi sitter med hvert vårt nurk ❤
 
Frk1991 skrev:
26 dager igjen her og begynner å bli rimelig klar for å få svangerskapet overstått :rolleyes: Bekkenløsning, bekkenlåsning, masse vann i kroppen, som blant annet gir meg smerter i hendene pga de klemmer på nervene, etc etc. Aah, disse gravidplagene altså! Ikke lenger igjen til vi sitter med hvert vårt nurk [emoji173]
Klikk for å utvide …

Skal ikke være enkelt, hehe. Men sitter jo igjen med verdens beste premie til slutt, ja. [emoji4]Lykke til med fødsel og krysser fingrene for at alle plager forsvinner fort. [emoji173]️
 
Da er man plutselig inne til observasjon på sykehuset. Er 34+6 idag. Fikk en blødning imorres etter dusjen, og med tanke på at jeg våknet av ryggvondt inatt, tenkte jeg det var greit å ringe føden, ihvertfall. Bor heldigvis bare 10 min unna, så gikk kjapt å komme seg opp.

Ble satt til pulsmåling av Påsan, og han satte igang med å undersøke pulsmåleren på magen... Legen undersøkte inni og utenpå, og kom frem til at blødningen satt i livmormunnen og ikke i livmoren. *puh* Kynnere har jeg støtt og stadig, så det var nok det jeg hadde kjent. Så ingen umiddelbar fare for fødsel riktig ennå.

Så nå ligger jeg her og venter på å bli koblet opp igjen til pulsmåleren, og håper på litt mat siden jeg ikke rakk å få i meg frokost... [emoji4]
 
Jeg fikk godt stell og mat, og fikk dra hjem på kvelden, ingen tegn på at noe var på gang. Ingen åpning og livmormunnen var 3 cm lang fremdeles, så alt var som det skulle være.

Og nå, to dager senere, har vi vært enda en runde inn på Føden. Denne gang en blødning som hadde blødd igjennom truseinnlegget som jeg oppdaget da jeg gikk på do. Ble bedt om å komme opp for en sjekk, og de konkluderte med at det var det samme som sist. Puls og bevegelser hos Påsan var som normalt og jeg er visst lettblødd fra livmorhalsen. Og uten smerter eller annet ubehag, ble jeg bare sendt hjem igjen. Så nå skal jeg bare ta det med ro (har allerede sittet stille i hele dag...) og følge med. Med mindre det kommer friskt blod sammen med smerter eller annet som jeg ikke ser på som normalt, så kan jeg bare bli hjemme når/om det skjer igjen. Men godt å få det sjekket og bekreftet at det er ufarlig. :)
 
To dager etterpå fikk jeg en kynner som til slutt ble vond. Etter 20 minutter uten at den ga seg, ringte jeg Føden igjen (er snart på fornavn med alle der, føler jeg...) og fikk komme opp til kontroll. Smertene gav seg etter totalt 50 minutter, og alt så normalt ut ellers, så jeg fik reise hjem igjen.

Siden har jeg ikke hatt noen plager. Har blødd litt en gang eller to, men mindre enn de nevnt, de ga seg fort og var uten andre plager, så da lot jeg det være. Ellers har formen vært grei.

Jeg driver nå og ordner til på det gamle rommet mitt hjemme hos foreldrene mine. Etter fødsel vil jeg dit den første tiden for da vet jeg at jeg har folk rund meg som kan hjelpe til. Gubben sliter med ryggen, og med svimmelhet og besvimelser, så det er begrenset hva han kan gjøre alene, og hvis jeg må innom sykehuset eller noe og ikke kan kjøre selv, så kan jeg få mamma eller pappa til å kjøre da han ikke har lappen lenger. Eller om jeg trenger hjelp om natta. Eller hva som helst... Gubben får ta seg litt av hus og hjem, og heller være innom så ofte han kan. Vil jo at han skal få knytte seg til guttungen også, selvfølgelig, men jeg må først og fremst tenke på helse og sikkerhet for ungen og meg. Sånn er det bare når han har de plagene han har.

Ikke minst om oppussingen av leiligheten under trekker ut... Himmel og hav til bråk! De starter ca 8 om morran og banker og borrer og brekker og ståker verre. Og siden det er betongvegger høres det ut som om de like gjerne kunne stått ved siden av meg. Nytter ikke å ha en nyfødt med det ståket hele dagen! Nytter nesten ikke være her selv innimellom... Får håpe de er kjappe, for det høres ut som en totalrenovering slik de holder på. Nei, jeg får pakke ned det jeg trenger til mini og få det på plass. Heldigvis bor de bare 10 minutters gange unna, og sykehuset er midt mellom oss og dem...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp