Lille lykkes dagbok - et spesielt år

Bare bet meg merke i det, så tenkte si i fra, bare [emoji85]
Takk for at du er mer observant enn meg [emoji23] Lar det stå siden meldingen er sitert i enda et innlegg. Blir bare styrete. Er ikke så mange som leser dagboka nå lengre når den ikke er på prøverforumet. Skumlere der føler jeg!
 
Takk for at du er mer observant enn meg [emoji23] Lar det stå siden meldingen er sitert i enda et innlegg. Blir bare styrete. Er ikke så mange som leser dagboka nå lengre når den ikke er på prøverforumet. Skumlere der føler jeg!
Tror bildet blir borte da, om du redigerer hovedinnlegget..? Vet ikke, men. Ja. Ikke så nøye for meg, bare skulle melde fra [emoji28]
Har nemlig vært på nippet til noe lignende tidligere, men er blitt flink å slædde [emoji14]
 
Hipp hurra for 22 uker på vei [emoji4]
For tiden er jeg helt ubrukelig i ukedagene etter jobb. Mannen min må gjøre det aller meste, og dersom det er jeg som legger ungene så vet vi begge at da sovner jeg også! I går sovna jeg dermed kl 20.30.... [emoji52]

Sånn står det til med lille i magen cirka [emoji173][emoji173][emoji173] Verdt alt? Ja!
ab688b85de2794e6f141d59c16208d7b.jpg
7425bbd3e95d8ad55da809cc58c5232b.jpg
 
Kjenner til det der[emoji42][emoji42][emoji42] uansett hvor vondt eller hvor sliten man er, såååå verdt det[emoji173]️[emoji173]️
 
21+1
I går sovna jeg etter at jeg hadde lest til ungene, så i dag var jeg lys våken halv sju! [emoji4] Greit å begynne å venne seg til en ny rytme i helgene igjen forsåvidt. De andre er så store nå at de får lov til å stå opp alene om morgenen.

Lillebror i magen er aktiv, og jeg kjenner han godt til tross for at morkaka demper bevegelsene en del. Jeg kjenner bare spark når han sparker langt nede eller høyt oppe. Jeg skal innrømme at jeg har slitt litt med å venne meg til at vi skal få en lillebror og ikke en lillesøster som vi var innstilt på i fjor. Vi har fått bekreftet på to ul at det er en gutt så nå synker det i alle fall inn ;)
Jeg gleder meg selvsagt, men det var som om noe av gleden ble litt borte. Hjelpe meg, tenk at jeg skal føle det sånn! Jeg sliter med å kjenne tilknytning med den lille. I mine tre andre svangerskap har tilknytningen kommet fort (jente, gutt, jente), mens den nå lar vente på seg.

Jeg VET at det handler om det som skjedde sist. At gleden har et forbehold, en slags beskyttelsesmekanisme for ikke å bli så knust om noe skulle gå galt. Og jeg VET at jeg ender opp med å bli like glad i denne lille som i mine andre, det kjennes bare ut som at jeg må jobbe mere med det. Det kommer ikke helt naturlig av seg selv denne gangen. Jeg lurer på om det er vanlig å kjenne på disse følelsene - både det med tilknytning og med kjønn. Det er ikke noe jeg roper høyt om selvsagt, for jeg synes ikke det er ok følelser å ha. Hvis jeg får jordmortime (vi har ikke hatt i kommunen, men nabokommunen sier vi kan komme dit) tenker jeg å ta det opp med henne.

Ellers: det er helg og fri! Egentlig skal jeg ha studiehelg men jeg har så enormt lyst på en helg med kun fri og tid med gjengen. Jeg og mannen min har lagt opp helgene fremover slik at vi har annen hver helg til egen disposisjon i hovedsak for at jeg skal klare å bli ferdig med masteren min. Da drar gjerne mannen min til fjells de helgene jeg har hovedansvaret hjemme og det er litt kjedelig at vi har så lite tid sammen syns jeg. Vi har masse å gjøre hjemme også og alt blir satt på hold. Jeg skal være ferdig i midten av mai, så det blir mye studier fremover... Gleder meg til å få det unna vei - en ting mindre å tenke på [emoji4]

Ønsker dere ei god helg!

:Heartred:Heartred:Heartred
 
23+3 i dag, tiden går.
I går endte jeg og mannen min med å bruke hele dagen på en tur til fødeavdelingen! Jeg våkna med blod i trusa og enda mer da jeg gikk på do... Det ble en lang dag - først legevakt (1 times kjøring), og så videre til sykehuset (3 1/2 t) siden legen trodde blødningen var fra livmormunnen. Heldigvis så var synderen en ganske så ufarlig polypp helt oppe ved livmormunnen! En ubehagelig dag med flere gynekologiske undersøkelser og mye kjøring. Men siden alt endte BRA så kjenner jeg at det gjorde nada... :)

Ellers så må jeg bare innrømme at jeg ikke er så veldig glad om dagene. Som om jeg bare eksisterer og gjør det jeg må. Har ikke lyst til noe, men prøver å være flink til å gjøre noe likevel, aller mest for ungene sin skyld. Lurer på når dette skal snu.
 
23+3 i dag, tiden går.
I går endte jeg og mannen min med å bruke hele dagen på en tur til fødeavdelingen! Jeg våkna med blod i trusa og enda mer da jeg gikk på do... Det ble en lang dag - først legevakt (1 times kjøring), og så videre til sykehuset (3 1/2 t) siden legen trodde blødningen var fra livmormunnen. Heldigvis så var synderen en ganske så ufarlig polypp helt oppe ved livmormunnen! En ubehagelig dag med flere gynekologiske undersøkelser og mye kjøring. Men siden alt endte BRA så kjenner jeg at det gjorde nada... :)

Ellers så må jeg bare innrømme at jeg ikke er så veldig glad om dagene. Som om jeg bare eksisterer og gjør det jeg må. Har ikke lyst til noe, men prøver å være flink til å gjøre noe likevel, aller mest for ungene sin skyld. Lurer på når dette skal snu.

Hoff! Så utrolig ubehagelig opplevelse. Godt det endte bra!

Leit å høre at du ikke føler lykke om dagen:( Det er godt du er ærlig, fordi det er viktig å prate om! Er det en spesiell grunn til at du ikke er så glad, eller er det alt sammen + graviditeten? :Heartred

Gooood klem:Heartpink:Heartpink:Heartpink:Heartpink
 
23+3 i dag, tiden går.
I går endte jeg og mannen min med å bruke hele dagen på en tur til fødeavdelingen! Jeg våkna med blod i trusa og enda mer da jeg gikk på do... Det ble en lang dag - først legevakt (1 times kjøring), og så videre til sykehuset (3 1/2 t) siden legen trodde blødningen var fra livmormunnen. Heldigvis så var synderen en ganske så ufarlig polypp helt oppe ved livmormunnen! En ubehagelig dag med flere gynekologiske undersøkelser og mye kjøring. Men siden alt endte BRA så kjenner jeg at det gjorde nada... :)

Ellers så må jeg bare innrømme at jeg ikke er så veldig glad om dagene. Som om jeg bare eksisterer og gjør det jeg må. Har ikke lyst til noe, men prøver å være flink til å gjøre noe likevel, aller mest for ungene sin skyld. Lurer på når dette skal snu.
Huff, så skummelt med blødninger, men så godt å høre at årsaken var noe helt uskyldig!

Å være gravid er ingen dans på roser, men det er så verdt det når premien kommer! Så hold ut og ikke ha for dårlig samvittighet for ungene, husk at dette er bare en fase og det går snart over :) Hilsen meg som ligger her og ammer og koser med lillesøster som har rukket å bli 3.5 uke gammel :)
 
Hei fine deg!

Synes ikke det er noe rart, det du har måtte takle og gått igjennom det siste året er på grensen til umenneskelig. Vær god og raus med deg selv! Fordi du fortjener det, trenger det og er VERDT det :Heartred

Du har mistet en datter, og nå bærer du et nytt barn så kort tid etter - i tillegg til kreft-skrekken du og din datter fikk midt i alt. Jeg er imponert over måten du har håndtert det på og hvor sterk du er!

Fortsett å være ærlig mot deg selv og de rundt deg, og ikke still for høye krav til deg selv.. Du er allerede superwoman!
 
Hei fine deg!

Synes ikke det er noe rart, det du har måtte takle og gått igjennom det siste året er på grensen til umenneskelig. Vær god og raus med deg selv! Fordi du fortjener det, trenger det og er VERDT det [emoji813]red

Du har mistet en datter, og nå bærer du et nytt barn så kort tid etter - i tillegg til kreft-skrekken du og din datter fikk midt i alt. Jeg er imponert over måten du har håndtert det på og hvor sterk du er!

Fortsett å være ærlig mot deg selv og de rundt deg, og ikke still for høye krav til deg selv.. Du er allerede superwoman!

Tenker masse på deg LilleLykke, håper du har det bra <3:) Klem fra Bernt
Hei søte dere som tenker på meg! [emoji169][emoji171][emoji169][emoji171]
Her har det gått opp og ned, samtidig som dagliglivet går i sin vante gang som den må :) Periodevis har vi hatt det bra, andre ganger ikke.
På mandag leverte jeg - endelig- masteroppgaven min!! Det har vært utrolig hektisk pga den og jobb i det siste. Mannen min har også blitt preget av hele det året som har vært og er nylig blitt sykemeldt pga utbrenthet. Det har vært og er tøft, men jeg håper jeg får han tilbake igjen i bedre stand og mer "seg selv" igjen når han nå får tid til å hvile og tenke.
Selv har jeg nå fått svangerskapstilrettelegging og skal dermed ikke jobbe mer enn to dager pr uke. Det blir gull fremover, for vi er både fysisk og tidvis psykisk utmattet.
Vi håper på at de to siste månedene før vi kan begynne å vente at lillebror kan ankomme blir gode og at vi finner tilbake til alt det gode vi HAR i familien vår i løpet av den tiden.

Og - gratulerer med dagen alle fininger! Hvordan går det med dere? [emoji7]
 
Kjære Lille Lykke. Håper du har det bra <3 Jeg tenker på deg ofte. Stor klem <3
Hei Esoteri! [emoji4] Takk for omtanken. Hvordan har du det?

Jeg har det ganske ok for tiden! Er i dag 31 uker på vei og det begynner å kjennes i kroppen at det er tungt og lite plass der nå. Men det hører med! [emoji28] Slapper av så mye jeg kan, og mannen min er snill og tar hensyn. I dag fikk jeg servert jordbær og fløte i badekaret etter jobb og middag [emoji173]
 
Hei Esoteri! [emoji4] Takk for omtanken. Hvordan har du det?

Jeg har det ganske ok for tiden! Er i dag 31 uker på vei og det begynner å kjennes i kroppen at det er tungt og lite plass der nå. Men det hører med! [emoji28] Slapper av så mye jeg kan, og mannen min er snill og tar hensyn. I dag fikk jeg servert jordbær og fløte i badekaret etter jobb og middag [emoji173]

Vi har det fin-fint om dagen :happy:
Så godt å høre at du har det bra etter forholdene :) Siste innspurt nå, så skjønner godt det er tungt. Bra du har en snill mann som hjelper deg så mye han kan. Dagens oppvartning hørtes jo veldig deilig ut :D Bare å slappe av med god samvittighet og samle krefter til de siste ukene og fødsel <3
 
Heihei, hvordan går det med deg? :)
 
Heihei, hvordan går det med deg? :)
Ble så glad for å høre fra deg! [emoji1][emoji173] Som jeg skrev i dagboka til deg så går det ganske fint! [emoji4]

Hele 31+ 2 dager på vei i dag, og jeg har det ikke travelt med å bli ferdig med svangerskapet kjenner jeg. Dette er jo trolig min siste, så jeg prøver å nyte det meste fordi jeg vet jeg kommer til å savne det senere [emoji4] Dette har vært det desidert tøffeste svangerskapet! Men sammenlignet med andre, så har jeg lite å klage på. Mannen min begynner dog å synes at det er vel mange klager og primadonnanykker på gang[emoji244][emoji206] Ingen får spise isbiter for eksempel. De er MINE, og jeg blir skikkelig nervøs om noen tar seg noen - for da blir det færre til meg [emoji85] Måh hah isbiter..... Sånn var det i mine andre svangerskap også ut i tredje trimester.

Ble så glad av å høre at lykken er på din side også nå! [emoji169][emoji169]
 
Ble så glad for å høre fra deg! [emoji1][emoji173] Som jeg skrev i dagboka til deg så går det ganske fint! [emoji4]

Hele 31+ 2 dager på vei i dag, og jeg har det ikke travelt med å bli ferdig med svangerskapet kjenner jeg. Dette er jo trolig min siste, så jeg prøver å nyte det meste fordi jeg vet jeg kommer til å savne det senere [emoji4] Dette har vært det desidert tøffeste svangerskapet! Men sammenlignet med andre, så har jeg lite å klage på. Mannen min begynner dog å synes at det er vel mange klager og primadonnanykker på gang[emoji244][emoji206] Ingen får spise isbiter for eksempel. De er MINE, og jeg blir skikkelig nervøs om noen tar seg noen - for da blir det færre til meg [emoji85] Måh hah isbiter..... Sånn var det i mine andre svangerskap også ut i tredje trimester.

Ble så glad av å høre at lykken er på din side også nå! [emoji169][emoji169]

Haha, isbiter er jo så godt da[emoji23] tenk at snart er du mamma igjen[emoji16][emoji173]️ jeg er veldig glad på dine vegne å kjenner at jeg gleder meg til du får babyen[emoji1360] jeg har dessverre måttet ta bort babyen i magen da det ikke var noen liv[emoji20] 10 uker på vei igår. Så igår lå jeg i narkose [emoji17] men jeg tenker som så, det blir alltids min tur bare ikke nå[emoji173]️
 
Haha, isbiter er jo så godt da[emoji23] tenk at snart er du mamma igjen[emoji16][emoji173]️ jeg er veldig glad på dine vegne å kjenner at jeg gleder meg til du får babyen[emoji1360] jeg har dessverre måttet ta bort babyen i magen da det ikke var noen liv[emoji20] 10 uker på vei igår. Så igår lå jeg i narkose [emoji17] men jeg tenker som så, det blir alltids min tur bare ikke nå[emoji173]️
Neeei, Pixxi [emoji173][emoji173][emoji173] Så utrolig leit å lese! At det skal gå an å være så uheldig som du har vært det siste året. Nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne.

Jeg er 36+1 uker på vei i dag. Har vært et tungt svangerskap rent psykisk i tillegg til litt "ekstra". Hode og kropp blir leibog sliten av å ha gått gravid i "et og et halvt år". Påvist gallestase for to uker siden, og bekymrer meg for dét. Har ellers vært i fin form i det siste og har tatt ferie [emoji274] Den sola kunne jeg vel egentlig spart meg for å legge inn her, for det har jo vært vanlig nordnorsk sommer her med kun ett siffer på gradestokken ei stund! Minus i dag da, endelig litt varme.
 
Back
Topp