Første svangerskapet

Jente1995

Andre møte med forumet
Er ganske ny her og skikkelig klundrete på å skrive ting.
Var hos legen idag på svangerskontroll i uk 8, helt ut av det blå fant han ultralyd apparatet [emoji87] rakk ikke tenke på å ta bilde en gang siden jeg var der alene, neste gang skal barnefar være med i uke 11 [emoji7] Fikk se hjerteslag da, å det er helt uvirkelig å tenke på dette skal vokse inni meg til termin 16. Januar.
Barnefar har unge fra før takk o lov, ellers er vi litt alene. Jeg har ei fantastisk storesøster som stiller opp om det er noe, men har ikke en mamma som kommer til å være der. Det sårer meg mer enn jeg hadde trodd og jeg tenker allerede mye på det.. Håper jo så klart det blir bedre etterhvert, men er rart og ikke ha mammaen sin og betro seg til og få råd av.
Noen andre som går igjennom ett svangerskap uten den viktigste personen i livet ?

Alt det her skjedde fortere enn vi hadde trodd, vi ble enige i slutten av mars at jeg skulle slutte på pilla etter å ha brukt den i 7 år. Vi hadde lest at det kunne ta fra 6mnd til 4 år før mensen og syklusen var stabilt igjen. Jeg er under utdannelse, så hadde sett for oss å virkelig prøve til høsten siden jeg er ferdig med utdannelsen i januar. Den 9 april er antatt dato for at denne spiren satt. Så tok oss bortimot 2 uker fra ppille slutt til fruktbarheten var normal igjen [emoji28]
 
Last edited:
Er ganske ny her og skikkelig klundrete på å skrive ting.
Var hos legen idag på svangerskontroll i uk 8, helt ut av det blå fant han ultralyd apparatet [emoji87] rakk ikke tenke på å ta bilde en gang siden jeg var der alene, neste gang skal barnefar være med i uke 11 [emoji7] Fikk se hjerteslag da, å det er helt uvirkelig å tenke på dette skal vokse inni meg til termin 16. Januar.
Barnefar har unge fra før takk o lov, ellers er vi litt alene. Jeg har ei fantastisk storesøster som stiller opp om det er noe, men har ikke en mamma som kommer til å være der. Det sårer meg mer enn jeg hadde trodd og jeg tenker allerede mye på det.. Håper jo så klart det blir bedre etterhvert, men er rart og ikke ha mammaen sin og betro seg til og få råd av.
Noen andre som går igjennom ett svangerskap uten den viktigste personen i livet ?

Alt det her skjedde fortere enn vi hadde trodd, vi ble enige i slutten av mars at jeg skulle slutte på pilla etter å ha brukt den i 7 år. Vi hadde lest at det kunne ta fra 6mnd til 4 år før mensen og syklusen var stabilt igjen. Jeg er under utdannelse, så hadde sett for oss å virkelig prøve til høsten siden jeg er ferdig med utdannelsen i januar. Den 9 april er antatt dato for at denne spiren satt. Så tok oss bortimot 2 uker fra ppille slutt til fruktbarheten var normal igjen [emoji28]

Ja, jeg hadde ikke min mor der.

Det jeg kan si er at savnet etter en empatisk mor ble mye større da jeg gikk gravid og særlig etter at jeg fødte.
Det kom veldig plutselig dettende over meg. Det er derfor viktig å knytte andre mennesker til en, syntes jeg. En tante, bestemor eller lignende. Du som har storesøster som du er nær er jo heldig. Man trenger litt støtte, oppmerksomhet og nærhet når man har født. I hvert fall gjorde jeg det. Ikke de 2-3 første ukene for da var jeg så sliten etter fødsel, men etter det.

Ps, det er slett ikke dumt å bake barselmat som du kan ta opp av frysen og enkelt varme. I begynnelsen blir det så travelt og da er det supert å ha noe på lur.
 
Ja, jeg hadde ikke min mor der.

Det jeg kan si er at savnet etter en empatisk mor ble mye større da jeg gikk gravid og særlig etter at jeg fødte.
Det kom veldig plutselig dettende over meg. Det er derfor viktig å knytte andre mennesker til en, syntes jeg. En tante, bestemor eller lignende. Du som har storesøster som du er nær er jo heldig. Man trenger litt støtte, oppmerksomhet og nærhet når man har født. I hvert fall gjorde jeg det. Ikke de 2-3 første ukene for da var jeg så sliten etter fødsel, men etter det.

Ps, det er slett ikke dumt å bake barselmat som du kan ta opp av frysen og enkelt varme. I begynnelsen blir det så travelt og da er det supert å ha noe på lur.
Ja, det jeg er redd for at det skal bli verre utover i svangerskapet og etter fødsel. De fleste går jo til sin mor om det er noe de lurer på eller vil lufte bekymringer. Får nok bare dra støtte ut av søstra mi selvom hun bor en del timer unna.

Ja, har vurdert enkel gjørbakst og litt sånn diverse til besøk også har jeg en kjæreste som lager mat om man må.
Jeg er så sliten om dagen, må nok bake og ordne litt når energien blir bedre :)

Er vel i 10+0 nå, skal på ny svangerskapskontroll på torsdag igjen siden legen min har ferie når jeg er uke 12. Å da også, skulle ønske noen kunne vært med på ultralyden, men det får jeg kanskje muligheten til senere.
 
Hei :) Hvordan går det nå? Jeg har mamma der, men vi har ikke det nære fine forholdet man ønsker seg. Men det er helt ok liksom. Jeg spør og støtter meg til søstre og venninner, spesielt de som har barn siden de skjønner hva jeg snakker om [emoji4]
Har dere fått hilse på vidunderet? [emoji4]
 
Back
Topp