Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Vil anbefale deg å prate med noen hvis du synes det er veldig vanskelig. Jeg syns det går ganske greit nå. Men kjenner jeg helst skulle vært gravid igår samtidig som jeg nesten ikke vet om jeg tørr prøve igjen for er redd for å miste igjen eller at det skal ta lang tid. Er redd det vil være vanskelig å takle om det går lang tid. Var klar for å prøve i september. Hatt en SA og en MA nå siden vi begynte å prøve i okt..
Så lenger ned her at du var 11+3 når dere fant det ut. Jeg var kortere og hadd en dårlig følelse hele veien denne gangen. Men jeg hadde en MA i 2014 også. Da var jeg 11+5 når vi fant det ut. Det var fælt og jeg sleit med det lenge etterpå. Fikk da etter litt en ukes sykemelding av legen og brukte den uken på bare meg selv. Det hjalp litt. Men tok flere måneder med mange tunge tanker.. Angrer veldig på at jeg ikke snakket mer om det og ikke fortalte til flere. Denne gangen har jeg vært mye mer åpen og det føles lettere. Sender deg en klem
Uff
jeg og har hatt en sa og en ma siden vi begynte å prøve, i august! Har også en annen sa bak meg så får utredning nå! Det synes jeg er tøft, vil så gjerne at ikke noe skal være galt, men fint å vite og! Jeg har valgt å være åpen om det, og det er godt synes jeg! Godt at folk skjønner og forstår hvorfor man er litt lei seg og sliten! Jeg skriver master og jobber 100% så har ikke tid til å ta fri, men det hadde vært godt for hodet kjenner jeg! Takk for gode ord [emoji173]️
håper på at egget klarer å slippe!
