Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Bare bet meg merke i det, så tenkte si i fra, bare [emoji85]Herlighet! [emoji16] Tenkte jeg jo overhode ikke på!
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Bare bet meg merke i det, så tenkte si i fra, bare [emoji85]Herlighet! [emoji16] Tenkte jeg jo overhode ikke på!
Takk for at du er mer observant enn meg [emoji23] Lar det stå siden meldingen er sitert i enda et innlegg. Blir bare styrete. Er ikke så mange som leser dagboka nå lengre når den ikke er på prøverforumet. Skumlere der føler jeg!Bare bet meg merke i det, så tenkte si i fra, bare [emoji85]
Tror bildet blir borte da, om du redigerer hovedinnlegget..? Vet ikke, men. Ja. Ikke så nøye for meg, bare skulle melde fra [emoji28]Takk for at du er mer observant enn meg [emoji23] Lar det stå siden meldingen er sitert i enda et innlegg. Blir bare styrete. Er ikke så mange som leser dagboka nå lengre når den ikke er på prøverforumet. Skumlere der føler jeg!
21+1
I går sovna jeg etter at jeg hadde lest til ungene, så i dag var jeg lys våken halv sju! [emoji4] Greit å begynne å venne seg til en ny rytme i helgene igjen forsåvidt. De andre er så store nå at de får lov til å stå opp alene om morgenen.
Lillebror i magen er aktiv, og jeg kjenner han godt til tross for at morkaka demper bevegelsene en del. Jeg kjenner bare spark når han sparker langt nede eller høyt oppe. Jeg skal innrømme at jeg har slitt litt med å venne meg til at vi skal få en lillebror og ikke en lillesøster som vi var innstilt på i fjor. Vi har fått bekreftet på to ul at det er en gutt så nå synker det i alle fall inn
Jeg gleder meg selvsagt, men det var som om noe av gleden ble litt borte. Hjelpe meg, tenk at jeg skal føle det sånn! Jeg sliter med å kjenne tilknytning med den lille. I mine tre andre svangerskap har tilknytningen kommet fort (jente, gutt, jente), mens den nå lar vente på seg.
Jeg VET at det handler om det som skjedde sist. At gleden har et forbehold, en slags beskyttelsesmekanisme for ikke å bli så knust om noe skulle gå galt. Og jeg VET at jeg ender opp med å bli like glad i denne lille som i mine andre, det kjennes bare ut som at jeg må jobbe mere med det. Det kommer ikke helt naturlig av seg selv denne gangen. Jeg lurer på om det er vanlig å kjenne på disse følelsene - både det med tilknytning og med kjønn. Det er ikke noe jeg roper høyt om selvsagt, for jeg synes ikke det er ok følelser å ha. Hvis jeg får jordmortime (vi har ikke hatt i kommunen, men nabokommunen sier vi kan komme dit) tenker jeg å ta det opp med henne.
Ellers: det er helg og fri! Egentlig skal jeg ha studiehelg men jeg har så enormt lyst på en helg med kun fri og tid med gjengen. Jeg og mannen min har lagt opp helgene fremover slik at vi har annen hver helg til egen disposisjon i hovedsak for at jeg skal klare å bli ferdig med masteren min. Da drar gjerne mannen min til fjells de helgene jeg har hovedansvaret hjemme og det er litt kjedelig at vi har så lite tid sammen syns jeg. Vi har masse å gjøre hjemme også og alt blir satt på hold. Jeg skal være ferdig i midten av mai, så det blir mye studier fremover... Gleder meg til å få det unna vei - en ting mindre å tenke på [emoji4]
Ønsker dere ei god helg!
23+3 i dag, tiden går.
I går endte jeg og mannen min med å bruke hele dagen på en tur til fødeavdelingen! Jeg våkna med blod i trusa og enda mer da jeg gikk på do... Det ble en lang dag - først legevakt (1 times kjøring), og så videre til sykehuset (3 1/2 t) siden legen trodde blødningen var fra livmormunnen. Heldigvis så var synderen en ganske så ufarlig polypp helt oppe ved livmormunnen! En ubehagelig dag med flere gynekologiske undersøkelser og mye kjøring. Men siden alt endte BRA så kjenner jeg at det gjorde nada...
Ellers så må jeg bare innrømme at jeg ikke er så veldig glad om dagene. Som om jeg bare eksisterer og gjør det jeg må. Har ikke lyst til noe, men prøver å være flink til å gjøre noe likevel, aller mest for ungene sin skyld. Lurer på når dette skal snu.
Huff, så skummelt med blødninger, men så godt å høre at årsaken var noe helt uskyldig!23+3 i dag, tiden går.
I går endte jeg og mannen min med å bruke hele dagen på en tur til fødeavdelingen! Jeg våkna med blod i trusa og enda mer da jeg gikk på do... Det ble en lang dag - først legevakt (1 times kjøring), og så videre til sykehuset (3 1/2 t) siden legen trodde blødningen var fra livmormunnen. Heldigvis så var synderen en ganske så ufarlig polypp helt oppe ved livmormunnen! En ubehagelig dag med flere gynekologiske undersøkelser og mye kjøring. Men siden alt endte BRA så kjenner jeg at det gjorde nada...
Ellers så må jeg bare innrømme at jeg ikke er så veldig glad om dagene. Som om jeg bare eksisterer og gjør det jeg må. Har ikke lyst til noe, men prøver å være flink til å gjøre noe likevel, aller mest for ungene sin skyld. Lurer på når dette skal snu.
Hei fine deg!
Synes ikke det er noe rart, det du har måtte takle og gått igjennom det siste året er på grensen til umenneskelig. Vær god og raus med deg selv! Fordi du fortjener det, trenger det og er VERDT det [emoji813]red
Du har mistet en datter, og nå bærer du et nytt barn så kort tid etter - i tillegg til kreft-skrekken du og din datter fikk midt i alt. Jeg er imponert over måten du har håndtert det på og hvor sterk du er!
Fortsett å være ærlig mot deg selv og de rundt deg, og ikke still for høye krav til deg selv.. Du er allerede superwoman!
Hei søte dere som tenker på meg! [emoji169][emoji171][emoji169][emoji171]Tenker masse på deg LilleLykke, håper du har det bra <3 Klem fra Bernt
Hei Esoteri! [emoji4] Takk for omtanken. Hvordan har du det?Kjære Lille Lykke. Håper du har det bra <3 Jeg tenker på deg ofte. Stor klem <3
Hei Esoteri! [emoji4] Takk for omtanken. Hvordan har du det?
Jeg har det ganske ok for tiden! Er i dag 31 uker på vei og det begynner å kjennes i kroppen at det er tungt og lite plass der nå. Men det hører med! [emoji28] Slapper av så mye jeg kan, og mannen min er snill og tar hensyn. I dag fikk jeg servert jordbær og fløte i badekaret etter jobb og middag [emoji173]
Ble så glad for å høre fra deg! [emoji1][emoji173] Som jeg skrev i dagboka til deg så går det ganske fint! [emoji4]Heihei, hvordan går det med deg?
Ble så glad for å høre fra deg! [emoji1][emoji173] Som jeg skrev i dagboka til deg så går det ganske fint! [emoji4]
Hele 31+ 2 dager på vei i dag, og jeg har det ikke travelt med å bli ferdig med svangerskapet kjenner jeg. Dette er jo trolig min siste, så jeg prøver å nyte det meste fordi jeg vet jeg kommer til å savne det senere [emoji4] Dette har vært det desidert tøffeste svangerskapet! Men sammenlignet med andre, så har jeg lite å klage på. Mannen min begynner dog å synes at det er vel mange klager og primadonnanykker på gang[emoji244][emoji206] Ingen får spise isbiter for eksempel. De er MINE, og jeg blir skikkelig nervøs om noen tar seg noen - for da blir det færre til meg [emoji85] Måh hah isbiter..... Sånn var det i mine andre svangerskap også ut i tredje trimester.
Ble så glad av å høre at lykken er på din side også nå! [emoji169][emoji169]
Neeei, Pixxi [emoji173][emoji173][emoji173] Så utrolig leit å lese! At det skal gå an å være så uheldig som du har vært det siste året. Nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne.Haha, isbiter er jo så godt da[emoji23] tenk at snart er du mamma igjen[emoji16][emoji173]️ jeg er veldig glad på dine vegne å kjenner at jeg gleder meg til du får babyen[emoji1360] jeg har dessverre måttet ta bort babyen i magen da det ikke var noen liv[emoji20] 10 uker på vei igår. Så igår lå jeg i narkose [emoji17] men jeg tenker som så, det blir alltids min tur bare ikke nå[emoji173]️