Skvirevippens første ❤

Skvirevippen

Forumet er livet
Marsboerne 20 18
Og med dette flytter jeg inn her:
d6ef493e01c6ac9d404e573558fbc975.jpg

Jeg er nok helst 2-3 da jeg er 4+4 idag, men fikk ikke positive tester før 16dpo (6dager over ikm) så produserer nok hcg seint.

Så litt hvordan jeg endte opp her:
Jeg er 27 år og mannen er 28 og vi bor i Hedmark. Vi møttes i 2012 og har vært sammen siden den gang og flyttet sammen for litt over et år siden. Jeg har lenge følt meg klar for barn men har også alltid ønsket å fortelle om det som en stor glede, og ikke et dilemma som "beholde/ikke beholde", så jeg er sååå takknemlig for at jeg fikk planlegge graviditeten, og jeg lærte masse om meg selv og kroppen i prøvetiden. Jeg føler meg både griseklar og vettskremt over det som er i vente, men det er vel normalt for en førstegangs :p
Det klaffa for oss i pp4 og selvom det egentlig er ganske fort, så kjenner jeg at det er godt det tok litt tid slik at ønsket om et knøtt rakk å vokse seg så stort som det er nå :)

Ut ifra første dag i siste mens har jeg termin 15. oktober, men utifra eggløsningen har jeg termin 13. Oktober. Så her inne bruker jeg 13. Oktober fordi jeg temper og veit eggløsningsdatoen, men innstiller meg på 15. Da det er den regnemåten som trolig vil bli brukt.

Mannen vet ingenting i skrivende stund da han dro på kurs i går da jeg ble helt sikker på at strekene ikke var sterke skygger så jeg rakk å planlegge en overraskelse:

bbe107292d07195e4a477c12713ba151.jpg


Så nå sitter jeg her å venter, våkna kl 5 idag og fikk ikke sove, litt fordi jeg måtte tisse og skulle ta den digitale på morgenen men mest fordi jeg er så spent :D
 
Fyyy søren, nå kjenner jeg på adrenalinet. Gubbelure er på vei hjem og er hjemme om en halvtime/time :p kjøpt inn favorittølen han, for dette vil bli en overraskelse da jeg sa at jeg fikk tr for en ukes tid siden da tempen droppa xD han tror vi er i pp5 nå :p
 
Update: han ble midt sagt satt ut. Før han åpna gava spurte han om det var noe dyrt inni der, visste ikke helt hva jeg skulle svare xD
Han ble mildt sagt satt ut. Han så testene og spurte hva clearblue var, før han plutselig innså hva jeg prøvde å fortelle :p
Så ble han litt bleik i trynet, han synes nok det var en rar tanke, det synes jo jeg og. Prøvde å spørre han om hvordan han hadde det på kurs, han svarte på spm mitt og fulgte opp med "men når var det detta skjedde nå da? Hvor lenge har du visst det?"
Han la seg inne på soverommet for å ta seg en liten dupp og da jeg og la meg ved siden av han snudde han seg mot meg og sa "er det mammaen?" :p så det synker nok inn etter hvert for oss begge :p
 
Herlig overraskelse og herlig reaksjon!:D De gutta trenger litt tid på å la det synke inn:p Gratulerer så mye [emoji173]️
Takk, ja, føler jeg trenger det selv :p men veksler mellom å glede meg og være redd hver gang jeg er på do. Hjelper ikke noe særlig når vi har jule-tolalettpapir fordi vi hamstra på tilbud i jula :p livredd hver gang xD
 
Takk, ja, føler jeg trenger det selv :p men veksler mellom å glede meg og være redd hver gang jeg er på do. Hjelper ikke noe særlig når vi har jule-tolalettpapir fordi vi hamstra på tilbud i jula :p livredd hver gang xD
Hehehe!! Du bør legge vekk det til neste år:p Ja! Jeg er roligere nå med nr to, men med førstemann var jeg skrekkslagen! Da bytta jeg på å glede og grue meg annenhver time :p
 
Hehehe!! Du bør legge vekk det til neste år:p Ja! Jeg er roligere nå med nr to, men med førstemann var jeg skrekkslagen! Da bytta jeg på å glede og grue meg annenhver time :p
Er slik jeg føler det nå. Slår meg først til ro med at den brune utfloden er helt normalt, så googler jeg, så legger jeg det vekk, så sjekker jeg igjen.. huff. Men så lenge testene blir sterkere så er det vel ingen fare. Sjekker om det har betydning for sa-risk, så leser jeg at stress kan "irritere" så er det en del stress på jobb om dagen, så er jeg syk og hoster en del. Så er så frem og tilbake om jeg burde ta det med ro til jeg skal til gyn på onsdag, eller om jeg skal prate med sjefen så han skjønner hvorfor jeg kanskje tar det litt med ro på jobb.. assa, jeg veit ikke...

Råd?:p
 
Er slik jeg føler det nå. Slår meg først til ro med at den brune utfloden er helt normalt, så googler jeg, så legger jeg det vekk, så sjekker jeg igjen.. huff. Men så lenge testene blir sterkere så er det vel ingen fare. Sjekker om det har betydning for sa-risk, så leser jeg at stress kan "irritere" så er det en del stress på jobb om dagen, så er jeg syk og hoster en del. Så er så frem og tilbake om jeg burde ta det med ro til jeg skal til gyn på onsdag, eller om jeg skal prate med sjefen så han skjønner hvorfor jeg kanskje tar det litt med ro på jobb.. assa, jeg veit ikke...

Råd?:p
Er sjefen din mann eller dame? For det har litt å si med forståelse tror jeg:p Eller det kan ha! På den forrige jobben min begynte jeg å blø (på jobb) i uke 11, og det eneste sjefen sa var; Jeg også har mistet flere ganger, velkommen i klubben! Og hu virka nesten sur for at jeg valgte å dra hjem.. Men min nåværende sjef er fantastisk, og det er nok ikke altfor mange ukene til jeg forteller henne det:)
Men jeg kan betrygge deg med at den panikkfølelsen sakte men sikkert roer seg, og spira di klamrer seg nok godt fast!❤️
Jeg er selv syk på niende dag med hoste, lungebetennelse og feber, men de tåler det de små.

Kan jeg spørre hva du jobber med?:)
 
Er sjefen din mann eller dame? For det har litt å si med forståelse tror jeg:p Eller det kan ha! På den forrige jobben min begynte jeg å blø (på jobb) i uke 11, og det eneste sjefen sa var; Jeg også har mistet flere ganger, velkommen i klubben! Og hu virka nesten sur for at jeg valgte å dra hjem.. Men min nåværende sjef er fantastisk, og det er nok ikke altfor mange ukene til jeg forteller henne det:)
Men jeg kan betrygge deg med at den panikkfølelsen sakte men sikkert roer seg, og spira di klamrer seg nok godt fast![emoji173]️
Jeg er selv syk på niende dag med hoste, lungebetennelse og feber, men de tåler det de små.

Kan jeg spørre hva du jobber med?:)
Jeg har både mannlig og kvinnelig sjef og begge er superforståelsesfulle. Den ene skal snart ha barn selv, og den andre har gått ifra å aldri skulle ha barn, til å nesten ikke prate om anna :p du kan gå inn i dagboken min med samme navn i fra vi som prøver forum, har skrevet litt om jobbsituasjonen min der inne, ønsker ikke skrive det så mye tilfelle jeg blir gjenkjent før jeg har fortalt det :p sikkert unødvendig bekymra men ja :p

Gjorde feilen å googla svangerskap utenfor livmor... tror jeg legger fra meg google til onsdag xD
 
Back
Topp