Hanne og lille spiren ♥️

H

Hanne1090

Guest
Jeg heter som dere ser, Hanne. Jeg er 26 år, og bor en plass utenfor Ålesund. Dette er mitt første barn, og jeg håper for alt i verden at lille spiren klamrer seg fast :Heartred Det føles på en måte som om dette er min eneste sjanse.
Jeg har (dessverre) en historie med psykisk sykdom, men det er sant som de sier; what doesn't kill you makes you stronger! :happy8 Jeg har aldri trodd på det tidligere, men nå skjønner jeg! Jeg er sterkere enn jeg noengang har vært :notworthy

Jeg har en kjæreste, men siste tiden har jeg blitt veldig usikker på om jeg ønsker å være sammen med han. Det preger meg selvfølgelig, og setter en demper på graviditeten.. Han er jo så glad for at jeg er gravid, men jeg har mistet følelsene for han.

Ihvertfall.

17 januar, 3+4 : negativ graviditetstest
21 januar, 4+1: første positive graviditetstest (strimmel) :) Tok digital med samme urin, og fikk positiv 1-2 :smiley-angelic001
23 januar, 4+3: enda en positiv graviditetstest (strimmel) :)
26 januar, 4+6: etter å ha vært på toalettet, fikk jeg noe brunt/rødt på papiret. Tok strimmeltest ut på dagen, heldigvis var den mer positiv enn den for 3 dager siden :)
27 januar, 5+0: i dag har jeg også merket litt lyserødt. Men det har ikke "komt av meg selv", det kom når jeg sjekket livmortappen :p Bare litt, men nok til å freake meg ut! Ringte legevakt, skal ringe om det kommer mer, viss ikke venter jeg til jeg skal til lege 2 februar. :)

Phu, dette ble langt! Kudos til den som gidder å lese :D
 
Dette kjem til å gå bra:).
Du er sterk som tør å sei at du har slitt psykisk <3. Håper du har eit godt støtteapparat rundt deg <3.
Ang dette med kjæresten, er alle følelsene vekke for din del? Er det noko deke kan jobbe med?
Er godt med ein å holde seg i, både i og etter svangerskapet.
 
Dette kjem til å gå bra:).
Du er sterk som tør å sei at du har slitt psykisk <3. Håper du har eit godt støtteapparat rundt deg <3.
Ang dette med kjæresten, er alle følelsene vekke for din del? Er det noko deke kan jobbe med?
Er godt med ein å holde seg i, både i og etter svangerskapet.

Psykisk har jeg det bra, så akkurat det bekymrer meg ikke :) Har flere rundt meg som støtter meg.
Det kjennes som om alle følelsene er borte, ja. Jeg må nesten tenke mer på dette, prøve å finne ut av hva jeg skal gjøre..
 
Kjære Hanne, så fint å lese begynnelsen av din historie. Følte for å skrive til deg med en gang jeg leste at du hadde historie med psykisk sykdom - det har nemlig jeg også. Bipolar 2-diagnose fra 2007. Skjønner om du ikke vil utdype noe mer, men hvis det skulle være noe må du gjerne skrive til meg privat.

Kjenner også til det å være usikker på barnefar, ikke denne graviditeten heldigvis, men forrige. Mitt beste tips er å stole på deg selv og ta skrittet så tidlig som mulig - ikke press deg selv til å prøve å holde sammen med han. Det gjorde nemlig jeg, og det dro bare ut smerten.. Masse lykke til <3
 
Kjære Hanne, så fint å lese begynnelsen av din historie. Følte for å skrive til deg med en gang jeg leste at du hadde historie med psykisk sykdom - det har nemlig jeg også. Bipolar 2-diagnose fra 2007. Skjønner om du ikke vil utdype noe mer, men hvis det skulle være noe må du gjerne skrive til meg privat.

Kjenner også til det å være usikker på barnefar, ikke denne graviditeten heldigvis, men forrige. Mitt beste tips er å stole på deg selv og ta skrittet så tidlig som mulig - ikke press deg selv til å prøve å holde sammen med han. Det gjorde nemlig jeg, og det dro bare ut smerten.. Masse lykke til <3

Takk for det du skriver!
Jeg ønsker ikke å utdype mer her inne, men om du skulle lure på noe må du bare sende PM :)

Jeg trodde jeg var sikker på at jeg ville være sammen med han, men det har bare endret seg drastisk i løpet av siste tiden. Skulle ønske jeg klarte å ta skrittet, men jeg klarer ikke. :(
 
Takk for det du skriver!
Jeg ønsker ikke å utdype mer her inne, men om du skulle lure på noe må du bare sende PM :)

Jeg trodde jeg var sikker på at jeg ville være sammen med han, men det har bare endret seg drastisk i løpet av siste tiden. Skulle ønske jeg klarte å ta skrittet, men jeg klarer ikke. :(

Det kan jo hende at det hormonene som løper litt løpsk? :)
 
Det kan jo hende at det hormonene som løper litt løpsk? :)

Grunnen til at jeg er sikker på at det ikke er hormoner, er fordi jeg ikke ønsker at det skal være hormoner. Jeg vil rett og slett ikke være i et forhold med noen.
 
Grunnen til at jeg er sikker på at det ikke er hormoner, er fordi jeg ikke ønsker at det skal være hormoner. Jeg vil rett og slett ikke være i et forhold med noen.
Skjønte ikke det siste. Altså, hormoner rår man jo ikke over. Og hormonell ubalanse kan fucke totalt med psyke, følelsesliv osv. Men det er klart, man skal ikke "holde ut" i det vide og breie bare fordi "det er sikkert hormoner, bare midlertidig, du endrer nok mening."

Igjen, lykke til. <3
 
Skjønte ikke det siste. Altså, hormoner rår man jo ikke over. Og hormonell ubalanse kan fucke totalt med psyke, følelsesliv osv. Men det er klart, man skal ikke "holde ut" i det vide og breie bare fordi "det er sikkert hormoner, bare midlertidig, du endrer nok mening."

Igjen, lykke til. <3

Skal prøve å forklare. :)
Jeg er 26 år, og dette er mitt første forhold. Det er riktignok andre gangen jeg er sammen med han, første gangen slo jeg opp etter 2 måneder, fordi det føltes feil.
Vi ble sammen igjen, og det gikk greit en stund. Men rundt den tiden jeg ble gravid (visste ikke at jeg var det) fikk jeg panikk. Jeg innså at "herregud Hanne, dette ønsker du ikke. Du vil ikke være i et forhold. Du har det bedre når du ikke er i forhold".

Og den følelsen har jeg hatt nå i litt over 3 uker. Jeg kjenner meg selv såpass godt, at jeg vet det ikke kommer til å endre seg..
 
Skal prøve å forklare. :)
Jeg er 26 år, og dette er mitt første forhold. Det er riktignok andre gangen jeg er sammen med han, første gangen slo jeg opp etter 2 måneder, fordi det føltes feil.
Vi ble sammen igjen, og det gikk greit en stund. Men rundt den tiden jeg ble gravid (visste ikke at jeg var det) fikk jeg panikk. Jeg innså at "herregud Hanne, dette ønsker du ikke. Du vil ikke være i et forhold. Du har det bedre når du ikke er i forhold".

Og den følelsen har jeg hatt nå i litt over 3 uker. Jeg kjenner meg selv såpass godt, at jeg vet det ikke kommer til å endre seg..
Vel, det er en kjip situasjon, men det må likevel føles litt godt å være så sikker på valget ditt. Da er det garantert det riktige for deg og lille i magen.
 
Vel, det er en kjip situasjon, men det må likevel føles litt godt å være så sikker på valget ditt. Da er det garantert det riktige for deg og lille i magen.

Det er en veldig kjip situasjon, men det er litt godt å slippe å være usikker.
Jeg og lille hjertet i magen kommer til å klare oss veldig fint ♥️
 
Jeg heter som dere ser, Hanne. Jeg er 26 år, og bor en plass utenfor Ålesund. Dette er mitt første barn, og jeg håper for alt i verden at lille spiren klamrer seg fast [emoji813]red Det føles på en måte som om dette er min eneste sjanse.
Jeg har (dessverre) en historie med psykisk sykdom, men det er sant som de sier; what doesn't kill you makes you stronger! :happy8 Jeg har aldri trodd på det tidligere, men nå skjønner jeg! Jeg er sterkere enn jeg noengang har vært :notworthy

Jeg har en kjæreste, men siste tiden har jeg blitt veldig usikker på om jeg ønsker å være sammen med han. Det preger meg selvfølgelig, og setter en demper på graviditeten.. Han er jo så glad for at jeg er gravid, men jeg har mistet følelsene for han.

Ihvertfall.

17 januar, 3+4 : negativ graviditetstest
21 januar, 4+1: første positive graviditetstest (strimmel) :) Tok digital med samme urin, og fikk positiv 1-2 :smiley-angelic001
23 januar, 4+3: enda en positiv graviditetstest (strimmel) :)
26 januar, 4+6: etter å ha vært på toalettet, fikk jeg noe brunt/rødt på papiret. Tok strimmeltest ut på dagen, heldigvis var den mer positiv enn den for 3 dager siden :)
27 januar, 5+0: i dag har jeg også merket litt lyserødt. Men det har ikke "komt av meg selv", det kom når jeg sjekket livmortappen [emoji14] Bare litt, men nok til å freake meg ut! Ringte legevakt, skal ringe om det kommer mer, viss ikke venter jeg til jeg skal til lege 2 februar. :)

Phu, dette ble langt! Kudos til den som gidder å lese :D
Hei du! Jeg har det som deg, med typen. Vi har bare vært sammen en kort stund, og vil egentlig helst være alene.. Vi bor ikke sammen, men han har veldig lyst å flytte opp til meg, han bor i Hedmark nå. Føler meg litt kjip om jeg ikke vil prøve engang, selv om jeg samtidig tviler litt på at det funker. Trives godt alene. Jeg bor også en plass utenfor Ålesund, blir 24 i år og venter mitt første i september [emoji173]
 
Hei du! Jeg har det som deg, med typen. Vi har bare vært sammen en kort stund, og vil egentlig helst være alene.. Vi bor ikke sammen, men han har veldig lyst å flytte opp til meg, han bor i Hedmark nå. Føler meg litt kjip om jeg ikke vil prøve engang, selv om jeg samtidig tviler litt på at det funker. Trives godt alene. Jeg bor også en plass utenfor Ålesund, blir 24 i år og venter mitt første i september [emoji173]

Tenkte meg du måtte være fra dette området, mtp "bollj" :) Det sier de her også.
Jeg skjønner så godt at du vil være alene og at du trives med det. Jeg håper du klarer å ta en avgjørelse etterhvert, der du bestemmer deg for hva du ønsker :)
Ta gjerne kontakt på PM om du skulle ønske det!
 
Tenkte meg du måtte være fra dette området, mtp "bollj" :) Det sier de her også.
Jeg skjønner så godt at du vil være alene og at du trives med det. Jeg håper du klarer å ta en avgjørelse etterhvert, der du bestemmer deg for hva du ønsker :)
Ta gjerne kontakt på PM om du skulle ønske det!
Så gøy! Sikkert ganske nærme vi da. Takk for det [emoji4] Har du bestemt deg for å bo alene?
 
22 DPO: HCG 1477. Legen sa rett ut at det var litt lavt.

Tilbake imorgen, 25 DPO og måle igjen.
 
Last edited by a moderator:
Back
Topp