Ønsker å ikke amme

[K+N=ML]

Jeg har ikke vært i kontakt med jordmor ennå. Tenkte egentlig å kun gå på kontroller hos min fastlege (mannlig fastlege), men på ul ble jeg rådet til å ta en samtale jordmor også, er bare så skeptisk til noen jordmødre for de er ofte så skeptiske og fulle av meninger osv. Mer opptatt av å lærere meg enn å akseptere meg.... (nære venners erfaring altså). Har jo fått time til samtale og omvisning på føden i forkant av fødsel, kan man ikke ta opp det da?

Jeg ville absolutt tatt en samtale med jordmor også. Noen vil absolutt være skeptiske og fulle av meninger, men absolutt ikke alle.
Ja, ta det opp med de da. Det gjorde vi og da snakket vi mye om det og de viste oss hvor de lagde flaskene og fortalte oss nye rundt det. Ingen fordommer, men det er klart de spurte jo om det og sånn, men vi har nok hvert heldig og bare møtt på veldig flotte jordmødre og barnepleiere.
Hs derimot det var en helt annen sak

 

[Politifrue]

Det blir så feil da! At man ender med å amme på sykehus for å bli kvitt maset, hvorfor kan man ikke bare bli akseptert og respektert på at man ikke ønsker?

Ja. Det kan hende at det var de som var på vakt som var masete, samtidig som de er pliktige til å informere.
Men det er bare å stå på ditt, og si det klart at du ikke ønsker å amme.

 

[Sukkerungen]

Hvor lenge ammet du? (Bare er nysgjerrig.)

Nr 1 4 mndr
Nr 2 2 uker skrev i første innlegg hvorfor

 

[Ransua]

Hei,
Du trenger ikke å forklare verken lege eller de på sykehuset hvorfor du ikke ønsker å amme.

Vil allikevel anbefale deg å ha et åpent sinn i forhold til dette i tilfelle baby ikke tar flaske. MME finner man i ulike varianter - hvis baby ikke tåler den ene typen kan du alltids prøve en annen. Og hvis baby er så uheldig og reagerer på melkeprotein, finnes også gode alternativer til det.

Ingen grunn til å bruke mye energi på dette - ta det litt som det kommer - det vil dukke opp andre ting som vil ta opp din energi når baby kommer.

Har du forresten tenkt på å delamme? For eksempel amme hjemme og gi MME på flaske når du er ute? Dette kan kanskje være en god løsning i den forstand at baby får i seg gode antistoffer fra din melk samtidig som du kan få litt fri når du er ute (enten gi flaske selv eller noen du er sammen med kan gi flaske).

 

[Nybakt mor]

Hei,
Du trenger ikke å forklare verken lege eller de på sykehuset hvorfor du ikke ønsker å amme.

Vil allikevel anbefale deg å ha et åpent sinn i forhold til dette i tilfelle baby ikke tar flaske. MME finner man i ulike varianter - hvis baby ikke tåler den ene typen kan du alltids prøve en annen. Og hvis baby er så uheldig og reagerer på melkeprotein, finnes også gode alternativer til det.

Ingen grunn til å bruke mye energi på dette - ta det litt som det kommer - det vil dukke opp andre ting som vil ta opp din energi når baby kommer.

Har du forresten tenkt på å delamme? For eksempel amme hjemme og gi MME på flaske når du er ute? Dette kan kanskje være en god løsning i den forstand at baby får i seg gode antistoffer fra din melk samtidig som du kan få litt fri når du er ute (enten gi flaske selv eller noen du er sammen med kan gi flaske).

Det er selve ammingen jeg ikke liker tanken på, så nei, ønsker ikke delamming heller. Det jeg har vurdert om mulig er å pumpe så lenge det lar seg gjøre, slik at barnet kan få noen måltider med mm i begynnelsen.

 

[Oh Dear]

Å amme er jo ganske rart å tenke seg, så jeg vil råde deg til å prøve litt når babyen har kommet. Som du sier, kanskje endrer tankene dine seg da. Men ellers vil jeg råde deg til det samme jeg ser andre skriver, at du snakker med jordmor eller lege og får hjelp til å formulere et brev rundt dette med amming og at de ikke skal presse deg på sykehuset.

 

[Strikkefrue]

Jeg er ikke helt i samme situasjon, men jeg skal heller ikke amme. Det skyldes at jeg har fått ammeforbud fra lege og endokrinolog ettersom amming med førstemann tappet meg for kalsium og førte til multiple ryggbrudd. Jeg synes det er sårt og et vanskelig tema, så jeg kommer til å informere sykehuset tidlig slik at jeg slipper å forklare meg for samtlige på barsel Jeg tenker at du ikke trenger å si annet enn at du ikke skal amme. Punktum. Rådet om å be lege eller jordmor om å skrive et brev er også en god idé.

 

[Ransua]

Det er selve ammingen jeg ikke liker tanken på, så nei, ønsker ikke delamming heller. Det jeg har vurdert om mulig er å pumpe så lenge det lar seg gjøre, slik at barnet kan få noen måltider med mm i begynnelsen.

Skjønner. Pumping i seg selv er ganske slitsomt, men det fungerer for mange!

Bare husk at du må også nyte tiden underveis - lurt å ha det i bakhodet sånn at du ikke blir stresset av uansett hvilken løsning du velger.

 

[Sunsh|ne]

Bare å informere om at du ikke ønsker å amme.. jeg har ikke ammet noen av mine og kommer ikke til å amme nr 4 heller.. Jordmor spurte om jeg hadde tanker i forhold til amming, jeg sa jeg ikke ønsket å amme.. og da skrev hun på helsekortet mitt at jeg ikke ønsker å amme.
De to siste gangene har jeg ikke fått spørsmål engang på føden om jeg vil amme eller ikke.

 

[Krösa Maja]

Man er ganske sårbar og ømfintlig når man akkurat har født, så alt kan føles som mas og press.
Sier ikke det er tilfelle for noen her, men for de fleste er det det.
"Ammepresset" noen føler på er nok ofte bare nøktern informasjon.
Man skal uansett respekteres altså, og det er det man møter de aller, aller fleste steder.
Bare ikke ta alt av sorger på forskudd.

Jeg bare lurer på hvordan du kan vite dette om du ikke har opplevd press selv?
Jeg har vært melkedonor, og har hatt mange samtaler med jordmødre, sykepleiere osv som jobber med donorbanken,nyfødtintensiven og ammepoliklinikken.
De fortalte meg at jo det har vært massiv press på nybakte mødre for at de skal amme, dette hadde de nå funnet ut hadde helt motsatt effekt enn det de faktisk ønsket.
Når jeg fikk min førstefødte så nektet de meg å dra hjem før jeg hadde begynt å amme og dyttet ungen på puppen, selv om jeg sa at jeg vil ikke ha noe innblandning jeg klarer meg selv og hadde erstatning hjemme. Er ikke dette press?
Når jeg fikk min siste så satt de seg ned å spurte om jeg ønsket å amme og om de kunne hjelpe meg med noe, en helt annen fremtoning.
Jeg synes det er så synd å lese her inne til stadig vekk at nei det er ikke ammepress i Norge, er bare gode råd fra fagpersoner, når man selv ikke har opplevd presset. Det er å bagatellisere det andre har opplevd, det er ikke riktig synes jeg.

Til Ts: Skriv ett brev om at du ikke ønsker å amme og at du vil ikke ha råd eller veiledning om amming.
Å gi flaske tar ikke mer tid enn å amme, ikke er det vanskeligere heller ett veldig godt alternativ og det er masse kos med å gi flaske også

 

[Babyglede]

Hadde det på akkurat samme måten som deg. Nøyaktig samme måten.

Med nr 1 turde eg ikkje sei det til noen. Var redd for å bli dømt nord og ned av helsepersonell. Så eg prøvde i rein redsel av å få kjeft. Men etter 3 veker med 0 søvn, gråting halve døgnet osv måtte eg innse at dette funket bare ikkje. Så eg la amminga på hylla, og fikk ingen kommentarer på kontroller.

Med nr 2 sa eg ifra på første kontroll, og ingen snakket om det siden. Ingen på kontroller, ingen på føden og ingen på kontroller etter fødsel. Mine psykiske vegringer ble respektert.

Det var verre med alle andre. Vilt fremmede kunne spørre meg "ammer du?". Og svarte eg nei, så forlangte dei forklaring.
Så eg begynte berre å svare at eg aldri fikk melk, noe som igrunn var delvis sant. Eg hadde så psykiske vegringer at kroppen produserte nesten ingenting.

 

[MrsWinchester]

Skriv det i et fødebrev, så tenker jeg det går helt fint

Mine er ikke ammet (medisinske årsaker), og de er friske og raske syns ikke det med flasker er så mye styr jeg, og det gir mor mer frihet og far mer ansvar.

 

[87'modell]

Jeg bare lurer på hvordan du kan vite dette om du ikke har opplevd press selv?
Jeg har vært melkedonor, og har hatt mange samtaler med jordmødre, sykepleiere osv som jobber med donorbanken,nyfødtintensiven og ammepoliklinikken.
De fortalte meg at jo det har vært massiv press på nybakte mødre for at de skal amme, dette hadde de nå funnet ut hadde helt motsatt effekt enn det de faktisk ønsket.
Når jeg fikk min førstefødte så nektet de meg å dra hjem før jeg hadde begynt å amme og dyttet ungen på puppen, selv om jeg sa at jeg vil ikke ha noe innblandning jeg klarer meg selv og hadde erstatning hjemme. Er ikke dette press?
Når jeg fikk min siste så satt de seg ned å spurte om jeg ønsket å amme og om de kunne hjelpe meg med noe, en helt annen fremtoning.
Jeg synes det er så synd å lese her inne til stadig vekk at nei det er ikke ammepress i Norge, er bare gode råd fra fagpersoner, når man selv ikke har opplevd presset. Det er å bagatellisere det andre har opplevd, det er ikke riktig synes jeg.

Til Ts: Skriv ett brev om at du ikke ønsker å amme og at du vil ikke ha råd eller veiledning om amming.
Å gi flaske tar ikke mer tid enn å amme, ikke er det vanskeligere heller ett veldig godt alternativ og det er masse kos med å gi flaske også

Jeg har opplevd press, men jeg ble ikke presset til å amme, det kjempet jeg så hardt for å få til at jeg fikk kroniske skader.
Jeg ble presset til å gå over på erstatning, men visste heldigvis bedre selv, og fikk etterhvert en kyndig helsesøster som visste at det overhodet ikke var nødvendig.

Jeg sier ikke at ingen opplever press, men at barselkvinner ofte er veldig mye mer sårbare enn ellers.
Jeg kjenner flere som i ettertid ser at det de følte var "press" på ammingen, egentlig bare var nødvendig hjelp fra kvalifisert personell, og at de hadde gitt opp uten.
Ja, det finnes flere tilnærmingsmåter, men amming må læres, og babyen må ligge på puppen mye den første tiden, man kan ikke nødvendigvis dra på cafe, eller ta seg noen glass vin, eller dusje..
Og mange liker ikke den informasjonen, eller å få beskjed om at morsmelk faktisk er det beste alternativet for barnet, og tolker derfor nøktern informasjon og helt "vanlig" ammehjelp som press.

En venninne av meg hadde en ganske kraftig fødselsdepresjon, og "klikket" på jordmor på første besøk etter fødselen.
Jordmor spurte vennlig: "Hvordan føler du ammingen går?" Hvorpå min venninne nærmest bet av henne hodet.
Vi har snakket mye om det etterpå, og hun ler av det nå, når jeg forteller hvordan det så ut for meg som så det utenfra.
Men, hun tok det som ammepress, fordi hun syntes ammingen var slitsom, og ville gi opp.

 

[sogn78]

Det er selve ammingen jeg ikke liker tanken på, så nei, ønsker ikke delamming heller. Det jeg har vurdert om mulig er å pumpe så lenge det lar seg gjøre, slik at barnet kan få noen måltider med mm i begynnelsen.

Eg pumpa til alle måltider i tre mnd. Det gikk veldig fint, men det er slitsomt. Eg gjorde det fordi mini var sjuk da, så han sovna berre han såg puppen Fekk til amminga etter tre mnd og var veldig glad for det. Men viss du berre pumper dei første vekene får jo babyen masse viktige antistoffer, og du slepp å amme. Vinn, vinn vil eg kalle det

 

[Krösa Maja]

Jeg har opplevd press, men jeg ble ikke presset til å amme, det kjempet jeg så hardt for å få til at jeg fikk kroniske skader.
Jeg ble presset til å gå over på erstatning, men visste heldigvis bedre selv, og fikk etterhvert en kyndig helsesøster som visste at det overhodet ikke var nødvendig.

Jeg sier ikke at ingen opplever press, men at barselkvinner ofte er veldig mye mer sårbare enn ellers.
Jeg kjenner flere som i ettertid ser at det de følte var "press" på ammingen, egentlig bare var nødvendig hjelp fra kvalifisert personell, og at de hadde gitt opp uten.
Ja, det finnes flere tilnærmingsmåter, men amming må læres, og babyen må ligge på puppen mye den første tiden, man kan ikke nødvendigvis dra på cafe, eller ta seg noen glass vin, eller dusje..
Og mange liker ikke den informasjonen, eller å få beskjed om at morsmelk faktisk er det beste alternativet for barnet, og tolker derfor nøktern informasjon og helt "vanlig" ammehjelp som press.

En venninne av meg hadde en ganske kraftig fødselsdepresjon, og "klikket" på jordmor på første besøk etter fødselen.
Jordmor spurte vennlig: "Hvordan føler du ammingen går?" Hvorpå min venninne nærmest bet av henne hodet.
Vi har snakket mye om det etterpå, og hun ler av det nå, når jeg forteller hvordan det så ut for meg som så det utenfra.
Men, hun tok det som ammepress, fordi hun syntes ammingen var slitsom, og ville gi opp.

Du opplevde press med mme sier du, hvordan ville du tolket det om andre kom å fortalte deg at nei det var nok ikke press kun gode råd og det å gi flaske må læres, du var nok nærtagen for du hadde masse hormoner og var sårbar. Er det greit å bagatellisere dine følelser synes du?

Og hvorfor er det slik at sykehuset jeg hører til har endret praksis, innrømmer selv at det var press på nybaktemødre, er det fortsatt mødrene som det er noe feil med?
Ja amming bør læres til de som ønsker å bli lært dette, ikke til de som faktisk ikke ønsker og vil ha privatlivet sitt i fred. Jeg fikk til å amme helt uten innblandning og "gode" råd fra jordmor jeg, klarte til å med å donere litervis med morsmelk til donorbanken og det uten disse "gode" rådene som du mener.
Press er aldri enn god måte å få andre til å gjøre noe man ønsker, og det er synd at det er slik at opplevelsene til andre blir bagatellisert på en slik måte inne på et babyforum.
Jeg tror på deg når du mener du opplevde press, hvorfor er det greit at du mener de som opplever press ikke egentlig har opplevd det. De bare hadde så mye hormoner og var sårbare?

 

[Irith]

For det første.. HI ønsker ikke å amme, da er det vel ikke vits å være belærende å si "men jeg syns du skal prøve", "du kan ikke si noe før du har prøvd"... Hør heller på HI som sier hun har lest seg opp, men lurer på hvordan hun skal gå frem.

Amming er ikke for alle. Ja, barnet har kanskje best av morsmelk, men barnet har virkelig ikke godt av å ha en mor som blir ukomfortabel, lei seg osv.. ikke vær så dømmende, dere vet ikke bakgrunnen for at noen rett og slett ikke ønsker å amme. Det kan være ganske kjipe situasjoner som ligger bak, og da nytter det ikke å komme med "ja, men su må jo i alle fall prøve!!".

Til HI: Pass på at du sier klart og tydelig ifra ved fødsel og på barsel. Og be de på barsel om hjelp til å binde deg opp om du ikke skal pumpe Da vil melken ikke komme, og du slipper problemer med det. Der blir folk av barn som får flaske også. For min egen del så sa jordmor på sykehuset under min første fødselssamtale at jeg ikke skal amme for enhver pris. Det skal ikke gå ut over min psyke, helse og ikke mannens heller. Jeg vil prøve, men vet også av erfaring at det var beintøft sist, og vi gikk etter hvert over til flaske.

 

[MillaC]

Jeg har opplevd press, men jeg ble ikke presset til å amme, det kjempet jeg så hardt for å få til at jeg fikk kroniske skader.
Jeg ble presset til å gå over på erstatning, men visste heldigvis bedre selv, og fikk etterhvert en kyndig helsesøster som visste at det overhodet ikke var nødvendig.

Jeg sier ikke at ingen opplever press, men at barselkvinner ofte er veldig mye mer sårbare enn ellers.
Jeg kjenner flere som i ettertid ser at det de følte var "press" på ammingen, egentlig bare var nødvendig hjelp fra kvalifisert personell, og at de hadde gitt opp uten.
Ja, det finnes flere tilnærmingsmåter, men amming må læres, og babyen må ligge på puppen mye den første tiden, man kan ikke nødvendigvis dra på cafe, eller ta seg noen glass vin, eller dusje..
Og mange liker ikke den informasjonen, eller å få beskjed om at morsmelk faktisk er det beste alternativet for barnet, og tolker derfor nøktern informasjon og helt "vanlig" ammehjelp som press.

En venninne av meg hadde en ganske kraftig fødselsdepresjon, og "klikket" på jordmor på første besøk etter fødselen.
Jordmor spurte vennlig: "Hvordan føler du ammingen går?" Hvorpå min venninne nærmest bet av henne hodet.
Vi har snakket mye om det etterpå, og hun ler av det nå, når jeg forteller hvordan det så ut for meg som så det utenfra.
Men, hun tok det som ammepress, fordi hun syntes ammingen var slitsom, og ville gi opp.

Så enig. Godt skrevet

 

[Nybakt mor]

Til alle dere som kommer med gode råd og støttende ord, det betyr veldig mye for meg å høre, og gjør meg litt tryggere på å skulle ta dette opp med jordmor/sykehuset. Og til alle dere som mener det ene og det andre, jeg vet at man kan endre mening, og lover å være åpen for å kjenne på den følelsen, men da skjer det i det minste på mine premisser og av egen fri vilje, UTEN PRESS!

 

[|Frosken|]

Hadde det på akkurat samme måten som deg. Nøyaktig samme måten.

Med nr 1 turde eg ikkje sei det til noen. Var redd for å bli dømt nord og ned av helsepersonell. Så eg prøvde i rein redsel av å få kjeft. Men etter 3 veker med 0 søvn, gråting halve døgnet osv måtte eg innse at dette funket bare ikkje. Så eg la amminga på hylla, og fikk ingen kommentarer på kontroller.

Med nr 2 sa eg ifra på første kontroll, og ingen snakket om det siden. Ingen på kontroller, ingen på føden og ingen på kontroller etter fødsel. Mine psykiske vegringer ble respektert.

Det var verre med alle andre. Vilt fremmede kunne spørre meg "ammer du?". Og svarte eg nei, så forlangte dei forklaring.
Så eg begynte berre å svare at eg aldri fikk melk, noe som igrunn var delvis sant. Eg hadde så psykiske vegringer at kroppen produserte nesten ingenting.

Ganske likt som her! Med første følte jeg meg bombadert av ammemas fra tidlig i svangerskapet, jo mer jeg leste om det, jo mindre lyst til å amme fikk jeg. Følte jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt, og ammet de første dagene. Gikk raskt over på pumping. Både under amming og pumping gråt jeg, både fordi deg var vondt, men også fordi jeg følte meg så overkjørt og ekkel. Det var IKKE naturlig for meg! Og babyen bare skrek. Med nummer to skrev jeg at jeg ikke ønsket å amme, men jeg pumpet mye de første to ukene. De spurte også om jeg ønsket p amme, jeg sa nei, og så var det ikke mer spørsmål. Men andre folk/kjente hadde mye kommentarer,

Nummer tre derimot var en helt annen historie. Jeg hadde fått de dårlige erfaringene litt på avstand og ønsket å gi det et forsøk, tanken var ikke like frastøtende lenger. Og da fullammer jeg i fire måneder!

 

[LilleUllsokk]

Hei
Jeg er av de som ønsker å ikke amme. Jeg er veldig privat ifht kroppen min, jeg misliker sterkt tanken på å amme offentlig, og jeg synes ikke det føles som en naturlig ting for meg å gjøre. Jeg tenker veldig mye på dette og føler at jeg bruker MYE av min tid på å søke og Google om dette, og om dette er noe som aksepteres. Da tenker jeg mest på lege, jordmor, på føden på sykehuset osv.
Hvordan går jeg frem for at dette skal bli mest mulig akseptert? Og hvordan går jeg frem for å informere lege/jordmor/sykehus om dette?

Skriv det i et fødebrev og få legen/jordmor til å skrive det på helsekortet Det er din beslutning og helsepersonell skal ikke dømme deg for dette! babyen skal ha en mor som har det bra og som skal være i stand til å ta seg av barnet sitt. Helsepersonell forteller jo om morsmelkens egenskaper og hvorfor amming er bra. Og amming er bra der hvor det fungerer. Men der det ikke fungerer, så har man heldigvis super mme, flasker og rent vann Noen sa til meg at mamming er viktigere enn amming Ellers finnes det masse tips om flasker, mating, utstyr (anbefaler dampsterilisator) på nett og Facebook