Ønsker å ikke amme

Nybakt mor

Andre møte med forumet
Hei
Jeg er av de som ønsker å ikke amme. Jeg er veldig privat ifht kroppen min, jeg misliker sterkt tanken på å amme offentlig, og jeg synes ikke det føles som en naturlig ting for meg å gjøre. Jeg tenker veldig mye på dette og føler at jeg bruker MYE av min tid på å søke og Google om dette, og om dette er noe som aksepteres. Da tenker jeg mest på lege, jordmor, på føden på sykehuset osv.
Hvordan går jeg frem for at dette skal bli mest mulig akseptert? Og hvordan går jeg frem for å informere lege/jordmor/sykehus om dette?
 
Det er ikke noe du trenger å informere om annet enn at du bare sier du ikke ønsker å amme.
Barsel kommer til å spørre deg hvorfor, og forklare at du kan amme fint i offentligheten uten at noen trenger å se det, f.eks på ammerom eller med ammesjal/bæresjal, og at mange klarer å amme uten å noen gang trenge å amme ute blant folk.
Det kan også hende du endrer totalt mening etter babyen kommer, det meste endrer seg etter man har fått barn.
Det er ikke sikkert babyen tar flaske eller tåler mme heller, så det lønner seg å ha et litt åpent sinn, og heller ta det litt som det kommer, også kan man ha ønske om å ikke amme i bakhodet i tilfelle. :)
 
Det er ikke noe du trenger å informere om annet enn at du bare sier du ikke ønsker å amme.
Barsel kommer til å spørre deg hvorfor, og forklare at du kan amme fint i offentligheten uten at noen trenger å se det, f.eks på ammerom eller med ammesjal/bæresjal, og at mange klarer å amme uten å noen gang trenge å amme ute blant folk.
Det kan også hende du endrer totalt mening etter babyen kommer, det meste endrer seg etter man har fått barn.
Det er ikke sikkert babyen tar flaske eller tåler mme heller, så det lønner seg å ha et litt åpent sinn, og heller ta det litt som det kommer, også kan man ha ønske om å ikke amme i bakhodet i tilfelle. :)
Jeg har et åpent sinn om at ønske om å ikke amme kan endre seg, men jeg vil være mest mulig forberedt, og er egentlig ganske sikker på at det ikke gjør det. Bortsett fra det så var det å amme i offentlighet kun en av flere årsaker, egentlig er akkurat det den av tingene jeg tenker minst på, det er mer det at jeg ikke liker tanken på amming, det føles veldig feil og unaturlig og at jeg er veldig privat ifht min egen kropp.
 
Jeg har et åpent sinn om at ønske om å ikke amme kan endre seg, men jeg vil være mest mulig forberedt, og er egentlig ganske sikker på at det ikke gjør det. Bortsett fra det så var det å amme i offentlighet kun en av flere årsaker, egentlig er akkurat det den av tingene jeg tenker minst på, det er mer det at jeg ikke liker tanken på amming, det føles veldig feil og unaturlig og at jeg er veldig privat ifht min egen kropp.

Som sagt er det veldig mye som endrer seg når man får barn, det kan du komme til å merke allerede under fødselen.
Jeg hadde skrevet i fødebrevet mitt at jeg ville være mest mulig tildekket, og at jeg ville ha så få mennesker som mulig inne på fødestuen.
Personalet overholdt det, men i løpet av de 67 timene det tok å få babyen ut, forsvant alt av hemninger, og jeg satt til slutt henslengt i en do-stol (fordi babyen hadde sonde på hode, og jeg måtte tisse), kun iført en åpen sykehusskjorte og visste ikke hva som kom ut hvor, og brydde meg katta om hvem som var der inne. :p
Jeg er veldig sjenert mht kroppen min, men ammet hvor som helst og når som helst, uten å ofre det en tanke, fordi det bare var naturlig når babyen skulle ha mat.

Jeg sier ikke at det blir sånn for deg, men sannsynligheten er stor for at du blir spurt om å i det minste prøve å amme litt for å faktisk vite hva du "takker nei til," og det vil jeg anbefale deg å gjøre også.
Så kan du velge etter du vet hvordan det er å ha prøvd. :)

Men, personalet hjelper deg med mating med mme, det er ikke noe problem.
Husk også at de ikke mener å presse deg når de oppfordrer til amming, de vil bare det beste for dere begge, og oppfordrer til amming i beste mening.
Du kan skrive i et fødebrev at du ikke vil amme, og/eller at du ønsker å prøve, men ha lav terskel for å slutte f.eks.
 
Jeg er/var akkurat som deg, og av mange, mange grunner har jeg jeg ikke ammet gutten min. Jeg pumpa ut råmelka på sykehuset, og synes det var grusomt nok.
Jeg snakket mye med jordmor om dette og hun var veldig støttende. Skrev et brev som jeg/vi la ved mappa mi og det var heller ingen problemer på sykehuset med spørsmål om hvorfor ol. Gikk veldig fint og opplevde det heldigvis som en veldig fin tid, uten mas og press. Ble også spurt om de skulle hjelpe meg å legge han til, men når jeg sa nei, var det ikke noe mer enn det :)
 
Jeg signerer 87-modell over her når det gjelder det meste.
Jeg ammet min yngste i nesten 2 år jeg uten å amme offentlig [emoji6] Det eneste var på barseltreff når vi var hjemme hos hverandre. Da kunne jeg sette meg litt bort isåfall. Nå har ikke jeg vært så sjenert med kroppen min da sånn sett.


Men jeg vil bare si at det behøves ikke å ammes offentlig [emoji6]

Men jeg vil også råde deg til å være åpen, det er jo ikke noe som er mer naturlig enn å gi babyen sin mat, som kroppen din har produsert nettopp for din baby. Det er mer naturlig enn erstatning som er basert på kumelk hvis man skal se teknisk på det [emoji6]

Men til syvende og sist er det ditt valg [emoji4]
 
Jeg er/var akkurat som deg, og av mange, mange grunner har jeg jeg ikke ammet gutten min. Jeg pumpa ut råmelka på sykehuset, og synes det var grusomt nok.
Jeg snakket mye med jordmor om dette og hun var veldig støttende. Skrev et brev som jeg/vi la ved mappa mi og det var heller ingen problemer på sykehuset med spørsmål om hvorfor ol. Gikk veldig fint og opplevde det heldigvis som en veldig fin tid, uten mas og press. Ble også spurt om de skulle hjelpe meg å legge han til, men når jeg sa nei, var det ikke noe mer enn det :)
Jeg har ikke vært i kontakt med jordmor ennå. Tenkte egentlig å kun gå på kontroller hos min fastlege (mannlig fastlege), men på ul ble jeg rådet til å ta en samtale jordmor også, er bare så skeptisk til noen jordmødre for de er ofte så skeptiske og fulle av meninger osv. Mer opptatt av å lærere meg enn å akseptere meg.... (nære venners erfaring altså). Har jo fått time til samtale og omvisning på føden i forkant av fødsel, kan man ikke ta opp det da?
 
Jeg signerer 87-modell over her når det gjelder det meste.
Jeg ammet min yngste i nesten 2 år jeg uten å amme offentlig [emoji6] Det eneste var på barseltreff når vi var hjemme hos hverandre. Da kunne jeg sette meg litt bort isåfall. Nå har ikke jeg vært så sjenert med kroppen min da sånn sett.


Men jeg vil bare si at det behøves ikke å ammes offentlig [emoji6]

Men jeg vil også råde deg til å være åpen, det er jo ikke noe som er mer naturlig enn å gi babyen sin mat, som kroppen din har produsert nettopp for din baby. Det er mer naturlig enn erstatning som er basert på kumelk hvis man skal se teknisk på det [emoji6]

Men til syvende og sist er det ditt valg [emoji4]
Ser hva du mener ifht naturlig med tanke på at min kropp produserer det for å mate min baby. Men det føles ikke naturlig, heller veldig feil å ha ungen hengende på puppen til alle døgnets tider... Eller som noen sier, å vrenge ut puppen hvor som helst, når som helst! Da bare tenker jeg, at det er ikke greit! Ikke misforstå meg, jeg dømmer ikke de som gjør det, det bare føles helt galt for meg.
 
Jeg har ikke vært i kontakt med jordmor ennå. Tenkte egentlig å kun gå på kontroller hos min fastlege (mannlig fastlege), men på ul ble jeg rådet til å ta en samtale jordmor også, er bare så skeptisk til noen jordmødre for de er ofte så skeptiske og fulle av meninger osv. Mer opptatt av å lærere meg enn å akseptere meg.... (nære venners erfaring altså). Har jo fått time til samtale og omvisning på føden i forkant av fødsel, kan man ikke ta opp det da?

Jo, du kan det, men hvis du skriver et brev og f.eks leverer det på OUL, på omvisningen/timen og/eller når dere kommer inn før å føde, så slipper du jo samtalen rundt det før evt. etter fødselen da. :)
Jeg vil absolutt anbefale å gå til jordmor i svangerskapet, da en gjennomsnittlig fastlege kan mye mindre om svangerskapet og fødsel enn en jordmor.
Du binder deg jo ikke til noe uansett, og kan alltids bytte, eller bare gå til legen din. :)

Jordmoren vil nok stille de samme spørsmålene, og komme med de samme rådene som meg, men skal respektere deg om du ikke vil svare, eller om du bare forklarer at dette er valget ditt, og ferdig med det.
 
Ser hva du mener ifht naturlig med tanke på at min kropp produserer det for å mate min baby. Men det føles ikke naturlig, heller veldig feil å ha ungen hengende på puppen til alle døgnets tider... Eller som noen sier, å vrenge ut puppen hvor som helst, når som helst! Da bare tenker jeg, at det er ikke greit! Ikke misforstå meg, jeg dømmer ikke de som gjør det, det bare føles helt galt for meg.

Det er veldig slitsomt å amme, men det er utrolig praktisk (og koselig) å amme, fordi man slipper å koke flasker og utstyr, får mer søvn, kan trøste når/hvor som helst, og man trenger ikke bekymre seg for om babyen får i seg alt den trenger eller for mye mat.
Har du lest noe om amming?
Jeg er bare nysgjerrig altså, for mange ser det for seg ganske annerledes enn det faktisk er. :)
 
Jeg ammet nr en i fire mndr å for meg var det et mareritt. Hadde nok melk og sånn rent fysisk på en måte så gikk alt på skinner... men jeg haaatet det og ble rett og slett deprimert av det. Kan ikke forklare det på noen spesielt god måte utover dette.
Prøvde å amme nr 2 men fikk desverre samme opplevelse så ga meg etter bare to uker.. nummer 3 bestemte jeg meg derfor helt bastant at det orket jeg ikke prøve på en gang ! Å aldri har jeg angret på det valget. For meg og barnet var det definitivt den beste beslutningen. De prøvde seg på å mase osv på sykehuset men det var jeg godt forberedt på så de måtte pent gi seg med en gang. Der kan du bare være helt tydelig på at du ikke ønsker noen gode råd eller overtalelser, dette kan du hvis du ønsker, få høre av jordmoren din under svangerskapet i stede for ingen sårbar situasjon rett etter fødsel. Da er det lett å føle seg presset :)
Alle vet at å amme barnet er suverent, men i enkelte tilfeller er det faktisk slik at det er best for alle parter om man velger å gi flaske, det kan det være mange grunner til å kun du vet hva som funker best for dere :) lykke til

Ja... hvordan du går frem... du kan helt enkelt si i fra når du kommer på føden, og siden barsel (jeg informerte om det med en gang vi kom på sykehuset men måtte nevne det mange flere ganger både før og etter barnet var født) at du ikke skal amme og ikke vil snakke om det (hvis du ikke vil snakke om det Hehe) så får du flasker og alt du trenger av veiledning og hjelp på barsel :) jeg var veldig nervøs for Åssen det skulle gå men det gikk såå fint å er definitivt den beste barselopplevelsen min. Dette er selvsagt bare min side av saken men jeg tenkte det kunne være greit å høre fra noen som hr valgt å ikke amme hvor det definitivt var riktig valg
 
Jeg hadde det på samme måte som deg da jeg skulle ha nummer 2. Jeg sa klart i fra til jm på kontrollene, så det stod i papirene mine at ingen skulle tvinge meg. De gjorde alt de kunne på barsel for å få meg til å ombestemme meg, så jeg ammet bare for å bli kvitt maset. Hjemme pumpet jeg i 3 uker. 4 måneder med eldste.
De er uansett pliktige til å informere deg om amming, men det er du som bestemmer. Hs var veldig støttende mot meg, og mitt valg.

Mange sier du ikke får kos med ungen med flaske, men vi hadde masse kosing selv med flaske. Og så er det mange som vil gi deg dårlig samvittighet, for at du ikke ammer. Gjør det du føler er best for deg.
 
Last edited:
Jeg har også hørt mange nevne og advare ang dette med flasker og utstyr osv. For meg var det aldri noe stress og mye mindre tidkrevende enn amming (for de som bruker dette med tid som et argument)
Når jeg ammet så måtte jeg amme konstant følte jeg. Gjorde jo ikke noe annet enn å sitte med baby på puppen. Mens å vaske og sterilisere flasker tar få minutter . Mer praktisk selvf når man skal ut å bare kunne legge barnet til puppen men jeg likte altså ikke det å synes ikke det var stress å varme opp en medbrakt ferdig oppmålt flaske. Kan få mange gode tips som gjør det enkelt, raskt og praktisk
 
Det er veldig slitsomt å amme, men det er utrolig praktisk (og koselig) å amme, fordi man slipper å koke flasker og utstyr, får mer søvn, kan trøste når/hvor som helst, og man trenger ikke bekymre seg for om babyen får i seg alt den trenger eller for mye mat.
Har du lest noe om amming?
Jeg er bare nysgjerrig altså, for mange ser det for seg ganske annerledes enn det faktisk er. :)
Ja jeg har lest mye om det, og jeg kjenner at ingenting endrer seg ved å lese om det, heller motsatt virkning faktisk!
 
"Jeg har noe å fortelle. Jeg ønsker at du ikke skal avbryte meg eller stille spørsmål til det jeg skal si, for dette er et sårt og vanskelig tema for meg. Jeg har et ønske om å ikke amme barnet når det blir født. Grunnen er at jeg er ukomfortabel til dette. Det har gitt meg mye stress og bekymringer å måtte tenke på hvordan jeg skal forsvare meg til både deg og jordmødrene på sykehuset. Jeg ønsker derfor at du skal legge ved et skriv til sykehuset at jeg ikke skal amme barnet. Og hvis jeg får lyst til å amme barnet etter fødselen så får det bli opp til meg uten press og mas fra deg og jordmødrene på sykehuset."
 
Jeg hadde det på samme måte som deg da jeg skulle ha nummer 2. Jeg sa klart i fra til jm på kontrollene, så det stod i papirene mine at ingen skulle tvinge meg. De gjorde alt de kunne på barsel for å få meg til å ombestemme meg, så jeg ammet bare for å bli kvitt maset. Hjemme pumpet jeg i 3 uker. 4 måneder med eldste.
De er uansett pliktige til å informere deg om amming, men det er du som bestemmer. Hs var veldig støttende mot meg, og mitt valg.
Det blir så feil da! At man ender med å amme på sykehus for å bli kvitt maset, hvorfor kan man ikke bare bli akseptert og respektert på at man ikke ønsker?
 
Jeg har også hørt mange nevne og advare ang dette med flasker og utstyr osv. For meg var det aldri noe stress og mye mindre tidkrevende enn amming (for de som bruker dette med tid som et argument)
Når jeg ammet så måtte jeg amme konstant følte jeg. Gjorde jo ikke noe annet enn å sitte med baby på puppen. Mens å vaske og sterilisere flasker tar få minutter . Mer praktisk selvf når man skal ut å bare kunne legge barnet til puppen men jeg likte altså ikke det å synes ikke det var stress å varme opp en medbrakt ferdig oppmålt flaske. Kan få mange gode tips som gjør det enkelt, raskt og praktisk

Hvor lenge ammet du? (Bare er nysgjerrig.)
 
"Jeg har noe å fortelle. Jeg ønsker at du ikke skal avbryte meg eller stille spørsmål til det jeg skal si, for dette er et sårt og vanskelig tema for meg. Jeg har et ønske om å ikke amme barnet når det blir født. Grunnen er at jeg er ukomfortabel til dette. Det har gitt meg mye stress og bekymringer å måtte tenke på hvordan jeg skal forsvare meg til både deg og jordmødrene på sykehuset. Jeg ønsker derfor at du skal legge ved et skriv til sykehuset at jeg ikke skal amme barnet. Og hvis jeg får lyst til å amme barnet etter fødselen så får det bli opp til meg uten press og mas fra deg og jordmødrene på sykehuset."
Takk... noe sånt hørtes ut som noe jeg vil prøve.
 
Med nr 3 så spurte barnepleieren meg etter fødselen om jeg skulle amme eller ikke, før hun la henne til liskom. Jeg ville amme da. Men jeg er heller ingen ammer, så de to minste er ammet til de er 4 mndr og så gått over på flaske. Gikk greit frem til da liskom, men ikke rundt dem tiden. Syns heller ikke det var styr å gi flaske. Nr 1 fikk jeg aldri til å amme så han fikk flaske fra vi kom hjem fra sykehuset :)
 
Man er ganske sårbar og ømfintlig når man akkurat har født, så alt kan føles som mas og press.
Sier ikke det er tilfelle for noen her, men for de fleste er det det.
"Ammepresset" noen føler på er nok ofte bare nøktern informasjon.
Man skal uansett respekteres altså, og det er det man møter de aller, aller fleste steder. :)
Bare ikke ta alt av sorger på forskudd. :)
 
Back
Topp