"Sutretråden"

Når du innser at man kunne hatt snart to svangerskap på tiden man har prøvd.. -.-
 
Når du innser at man kunne hatt snart to svangerskap på tiden man har prøvd.. -.-
I know!!!
Kunne hatt tre om man regner fra første prøvinga starta, og fremdeles hatt ok mellomrom mellom barna! Har fulført et!
 
De første dagene etter el sist måned følte jeg meg helt besatt og desperat. Samme følelsen nå, 1 Dpo.
Går på veggene. :arghh::(
Sist måned ble d bedre når jeg var 7-8 dpo og kunne begynne å teste...
flere som går på veggene, evt i taket? :wtf::wacky::dead:
 
De første dagene etter el sist måned følte jeg meg helt besatt og desperat. Samme følelsen nå, 1 Dpo.
Går på veggene. :arghh::(
Sist måned ble d bedre når jeg var 7-8 dpo og kunne begynne å teste...
flere som går på veggene, evt i taket? :wtf::wacky::dead:
Ja! To dager igjen til ikm her, men dagene går så treigt!
 
Jeg har ikke hatt tr siden begynnelsen av aug. Skikkelig oppgitt nå. Mensen er på bærtur. Håper jeg får primolut og pergo når jeg skal til gynokolog neste gang. Det som måtte til sist. Er så leeei. Når man endelig har bestemt seg at det passer med barn og så kommer ikke tr
 
Trist og lei og trenger en klem :(:(
 
Takk for klemmer. <3
Skulle bare såå ønske det gikk an å bestemme seg for en pausemåned eller to i prøvinga, men deg er umulig for tankene går ikke an å få bort uansett.
Men kjenner jeg er så sliten av alle tankene rundt prøving.
Jeg var til gynekolog og tok blodprøver og innvendig ul, alt så fint ut. Men mannen er ikke klar for å teste sædkvaliteten, han vil vente... han kan ikke forklare hvorfor, men tror han er redd for å ta det skrittet stakkars. Kanskje redd for at de faktisk skal finne noe galt? Jeg kan ikke presse han heller, må gi han tid til å venne seg til tanken på å få sjekket seg... men kjære Gud, gi meg tålmodighet...
Samtidig er det ikke sånn hast for meg heller at han får sjekket riktig ennå, fordi jeg tror og håper jeg blir gravid snart. Og har ikke helt mot til å gå i gang med den prosessen det Evt måtte innebære dersom de faktisk må hjelpe oss.
 
Når du er skikkelig redd for å aldri få bli mamma...
 
Når du er skikkelig redd for å aldri få bli mamma...
Skjønner deg! Vi snakka om adopsjon etter 1,5år med prøving, for vi ville så gjerne ha en liten familie! Men før vi rakk å starte prosessen var vi så heldige å få en sønn!
Så ikke gi opp! Det tar tid for noen, enda mer tid for andre. Og det finnes alternativer om man føler man ikke trenger gå gjennom en graviditet for å føle at man er mamma.
 
Føler for å sutre litt nå. Sitter å venter på lege på kk. Igår fikk vi vite av blodprøve at jeg var 3-4 uker på vei etter lengre tid med prøving. Idag fossblør jeg. Og det gjør så sinsvakt vondt.
Er også alene siden bestemoren hans trenger hjelp nå og resten av slekta er på ferie. Angre nesten på at jeg gikk til legevakten. Ser ikke for meg det er så mye å gjøre.
 
Føler for å sutre litt nå. Sitter å venter på lege på kk. Igår fikk vi vite av blodprøve at jeg var 3-4 uker på vei etter lengre tid med prøving. Idag fossblør jeg. Og det gjør så sinsvakt vondt.
Er også alene siden bestemoren hans trenger hjelp nå og resten av slekta er på ferie. Angre nesten på at jeg gikk til legevakten. Ser ikke for meg det er så mye å gjøre.
Kjenner følelsen! Det er noe av det værste jeg har opplevd! Men om det ikke er så mye å gjøre kan du i alle fall prate med helsepersonellet. Siste sa vi gjennomgikk møtte vi en meget hyggelig, forståelsesfull og flink gyn. Han hjalp oss videre på en god måte. Og jeg hadde flere oppfølgingstimer hos samme gyn.
Håper det ikke er noe galt!
 
Føler for å sutre litt nå. Sitter å venter på lege på kk. Igår fikk vi vite av blodprøve at jeg var 3-4 uker på vei etter lengre tid med prøving. Idag fossblør jeg. Og det gjør så sinsvakt vondt.
Er også alene siden bestemoren hans trenger hjelp nå og resten av slekta er på ferie. Angre nesten på at jeg gikk til legevakten. Ser ikke for meg det er så mye å gjøre.
Trøsteklem :Heartred :(
 
Æsj, for en jæv... møkkadag dette har vært :shifty:
 
Back
Topp