Lille spire❤️

[englemamma18]

Jeg er ung. Jeg blir 20 i november. Dette er mitt andre svangerskap på et år, sist et uplanlagt fra juli til november. Vi skulle opp på sykehuset for ordinær ultralyd i uke 19+0. Min mor hadde bursdag denne dagen, og vi gledet oss veldig til å kunne fortelle om det var en liten gutt eller jente. Siden hun jobber på sykehuset, skulle vi komme ned og fortelle den store nyheten. Slik ble det ikke. Kvelden før ble jeg nervøs, nærmest redd og hadde litt småpanikk. Jeg fikk mange tanker i hodet; tenk om vi må avbryte, hva om lille ikke lever? Og jeg fikk rett. Våres lille hadde anencefali, noe de på våres lokale sykehus så i 1 av 3000 svangerskap, og vi måtte avbryte. Nesten halvveis. For et slag i ansiktet. Etter dette ble ønsket om barn enda større. Jeg klarte ikke legge tanken fra meg, jeg ville komme over det, bli gravid på nytt og få et friskt barn. Vi prøvde aktivt med el.tester fra desember til april. Fortsatt ingen ting. Jeg la testene på hyllen, og bestemte meg for at vi skulle slutte å prøve. Ikke gi opp, men la det gå sin gang. I slutten av mai fikk jeg noe som minnet om mensmurringer, men det var helt annerledes. Jeg tenkte at sjansen var liten for en positiv test da vi kun hadde hatt samleie en gang på en mnd, selv om det var rundt den tiden jeg skulle ha el. Jeg fortalte samboer om mistankene mine, og vi ble enige om at jeg skulle teste. Og der, 3+4 lyste det opp 2 streker på alle mine tre tester. Overlykkelig, ingen redsel, ren glede. Redselen for at noe skulle være galt kom etter et par uker, blandet frykt og glede. Vi var på en ultralyd 7+6, fikk se et hjerte banket og alt så fint ut. Siden vi fikk tul for å sjekke om fosteret var friskt, fikk vi en ny ul 11+4 for at man da kunne se mye mer hvis det skulle være noe galt. Og det var det ikke! Jeg ble flyttet frem 3 dager, og alt var så fint med den lille. Den tok saltoer, fektet litt med armer og ben. Vi er overlykkelige, og er overbevist om alt kommer til å gå fint denne gangen. Jeg er nå 13+4 og gleder meg så til oul i slutten av august. Under 5 uker til, som jeg gleder meg! Vi er så spente på hvem som gjemmer seg der inne, hvem vi skal ofre alt for og elske resten av våres liv.

 

[Maren94]

Så bra at det ser fint ut! ønsker dere masse lykke til og håper alt står bra til med lille i magen!

 

[englemamma18]

Så bra at det ser fint ut! ønsker dere masse lykke til og håper alt står bra til med lille i magen!

Tusen takk! Krysser fingrene for at vi får beholde dette lille mirakelet

 

[englemamma18]

Lite aktiv her, gitt.
I dag er formen ganske dårlig. Utrolig at et så lite vesen kan skape så stort kaos i kroppen. Så man får bare omfavne plagene, for til slutt er det verdt det
Har fått utrolig sensitiv nese i det siste, blitt kresen på mat og enkelte matvarer jeg bare MÅ ha der og da. Sover også veldig urolig om natten, mye mareritt og alltid oppe minst en gang om natten for å tisse. Jeg håper kvalmen og trøttheten snart slipper litt taket, jeg er 14+4, for nå vil jeg bare nyte graviditeten og den voksende magen en stund. Jeg synes det er så vanskelig å glede seg over graviditeten når man er så dårlig og sliten, noen dager får jeg så dårlig samvittighet for at jeg ikke er glad, men det er så vanskelig. Jeg kan fort kaste opp en halvtime i strekk, og da er jeg passe sliten og lei etterpå. Krysser fingrene for bedre form, og at lille trives i magehuset

 

[Angeldust]

Gratulerer med graviditeten
Skjønner det med at det kan være vanskelig å glede seg når det er så mange ekstra plager som følger med, men det er nok helt klart verdt det når du får babyen i armene.
Lykke til videre

 

[englemamma18]

Gratulerer med graviditeten
Skjønner det med at det kan være vanskelig å glede seg når det er så mange ekstra plager som følger med, men det er nok helt klart verdt det når du får babyen i armene.
Lykke til videre

Nå begynner formen å bli bedre, men jeg sliter litt med lavt blodtrykk og vond korsrygg. Satser på at ting bare går oppover fra her, og det er nok virkelig verdt det til slutt når vi endelig får lille nurket til verden

 

[englemamma18]

Jeg lengter så etter klare tegn fra lille, 17+4. Onsdag er det oul, og nervene begynner å dukke opp. Blir det enda et svangerskapsavbrudd, eller skal det virkelig gå bra denne gangen? Har lille det bra fortsatt? Jeg lengter etter å se lille skatten igjen, det er så lenge siden tul. Krysser alt som krysses kan.

 

[englemamma18]

Vi måtte vente 45 minutter over tiden før vi kom inn på oul. Jordmoren kikket og forklarte alt fra topp til tå, alt veldig detaljert. Jeg var så utålmodig og ville bare vite om alt var bra, og denne gangen var det det. Lille var veldig fotogen og ville vise seg frem fra alle vinkler, og var aktiv og slo og sparket som bare det. Jordmor slet med å få tatt mål av lårbenet siden lille absolutt ikke ville samarbeide, men etter mye om og men fikk hun tatt målene, og de var såå fine. Lille ville ikke spre bena med en gang, men etter litt romstering klarte jordmor å se at lille hadde "pung og tut". Så vi venter en liten frisk og perfekt herremann

 

[englemamma18]

Herlighet, allerede halvveis i morgen! Ting begynner å bli så virkelig, vi har fått på plass møbler på babyrommet og nå kan tiden bare gå. Kommer til å drøye alle andre innkjøp en stund, men deilig at basisen på barnerommet er ferdig. Kanskje det ikke blir noen handling før nærmere jul?
Vår lille gutt er veldig aktiv, og jeg ser sparkene klart på utsiden. Samboer har enda ikke klart å kjenne noe, og for meg er jo det så klart hans feil at han ikke kjenner det Nå håper jeg han snart får kjenne han også, da blir nok ting litt mer virkelig og nært for han også. Det er vel ikke ukjent at mannfolka ikke står så nære før de selv kan kjenne sparkene? Jeg gleder meg såå til å dele dette med min kjære