Felles skravle 2015

Hva er planene for st.hans damer?
 
Våre planer ble endret.

Vi griller sammen med min bror. Den tradisjonelle feiringa dropper vi siden mamma er blitt syk.

Ikke den mest romantiske bryllupsdagen. Men det har vi jo egentlig aldri. Ettersom vi oftest sitter i fjøra mes halve slekta og ei hel slekt av mygg og knott ;-)
 
Våre planer ble endret.

Vi griller sammen med min bror. Den tradisjonelle feiringa dropper vi siden mamma er blitt syk.

Ikke den mest romantiske bryllupsdagen. Men det har vi jo egentlig aldri. Ettersom vi oftest sitter i fjøra mes halve slekta og ei hel slekt av mygg og knott ;-)
Det er jo veldig kjekt... vi skal se ann været om det blir fjæra eller grillen hjemme
 
Våre planer ble endret.

Vi griller sammen med min bror. Den tradisjonelle feiringa dropper vi siden mamma er blitt syk.

Ikke den mest romantiske bryllupsdagen. Men det har vi jo egentlig aldri. Ettersom vi oftest sitter i fjøra mes halve slekta og ei hel slekt av mygg og knott ;-)
Gratulerer med bryllupsdagen :) hvor mange år har dere vært gift?
 
Det er jo veldig kjekt... vi skal se ann været om det blir fjæra eller grillen hjemme
St Hans er fjæra. Det er slik det skal være.

Bare orker ikke i år, hodet er en annen plass og mine nærmeste skal ikke dit. Så da bare gjør vi det enkelt. Været er litt fuktig også..
 
St Hans er fjæra. Det er slik det skal være.

Bare orker ikke i år, hodet er en annen plass og mine nærmeste skal ikke dit. Så da bare gjør vi det enkelt. Været er litt fuktig også..
Her er været kjempe bra, men ungene er trøtte å sure.. så vi dro hjem igjen. Gratulerer med bryllupsdagen :) håper hun blir frisk igjen
 
Håper det ja. Pappa sier hun ser litt bedre ut nå. Bare han som får besøke, og han er en mann av få ord
 
Da er det ikke så lett, men bra hun ser bedre ut ❤
Det er ikke så lett, sånn siden sykdom ikke så lett lar seg måle. Så hvor dårlig er man, og hvor mye bedre? Mye smerter, får smertelindrende, men er det nok, og hvordan går det sammen med hennes faste medisiner, inkl smertelindring, hun har desverre flere kroniske diagnoser min mor, og smerter er en del av hennes revmatiske hverdag. Men dette er noe helt annet.

Godt å ha sykehuset. Aner bare ikke hva som skjer, hvor lenge hun blir der, hva prognosene er. Dels fordi det er det vel ingen som vet. Og dels at pappa nok har mange han må informere, og rett og slett går mye på sms.
 
Det er ikke så lett, sånn siden sykdom ikke så lett lar seg måle. Så hvor dårlig er man, og hvor mye bedre? Mye smerter, får smertelindrende, men er det nok, og hvordan går det sammen med hennes faste medisiner, inkl smertelindring, hun har desverre flere kroniske diagnoser min mor, og smerter er en del av hennes revmatiske hverdag. Men dette er noe helt annet.

Godt å ha sykehuset. Aner bare ikke hva som skjer, hvor lenge hun blir der, hva prognosene er. Dels fordi det er det vel ingen som vet. Og dels at pappa nok har mange han må informere, og rett og slett går mye på sms.
God bedring til mammaen din:)
 
God bedring til mammaen din:)
Takk.

Det er rett og slett sårt og vondt å vite at hun har det så vondt og er syk, og det er ikke noe jeg kan gjøre. Jeg vet at sykehuset tar seg av henne, og pappa er der det han får lov til. Men det er mamma'n min.

Jeg er vant til at jeg nå det siste halve året og vel så det har snakket med henne nesten daglig. Meldinger, telefoner.

Jeg kan ikke nå sende henne spørmål om lakenpose som eldste skulle hatt. Eller bilde av utslettet som dekker store deler av halsen til yngste.

At eldstemann skulle være hos henne en dag neste uke er uvesentlig, men onsdag skiltes vi sånn i firetiden med "da snakkes vi i morgen", og utvekslet et par meldinger tidlig på kvelden, før pappa altså ringte meg midt i leggingen.

Pappa ringer meg ikke. Midt i leggingen er han ute og jobber i hagen, det visste jeg jo. Han hadde ikke med seg mobilen heller, mamma hadde jo hørt meldinga jeg sendte ham og bedt meg sende til henne for hun hadde ikke koden på mobilen hans (jobbmobil)

Pappa ringer meg ikke midt i legginga. Det er noe galt da. Jeg hadde lydløs og så det for sent så det ble brutt i det jeg tok den. Mitt "hei", ble besvart fra gutterommet, så jeg fikk ham i seng og så til mellomste før jeg fikk ringt pappa som da akkurat hadde sendt meg ei melding.

Vi håper hun blir bra igjen. Har enda en del smerter og får smertestillende.
 
Takk.

Det er rett og slett sårt og vondt å vite at hun har det så vondt og er syk, og det er ikke noe jeg kan gjøre. Jeg vet at sykehuset tar seg av henne, og pappa er der det han får lov til. Men det er mamma'n min.

Jeg er vant til at jeg nå det siste halve året og vel så det har snakket med henne nesten daglig. Meldinger, telefoner.

Jeg kan ikke nå sende henne spørmål om lakenpose som eldste skulle hatt. Eller bilde av utslettet som dekker store deler av halsen til yngste.

At eldstemann skulle være hos henne en dag neste uke er uvesentlig, men onsdag skiltes vi sånn i firetiden med "da snakkes vi i morgen", og utvekslet et par meldinger tidlig på kvelden, før pappa altså ringte meg midt i leggingen.

Pappa ringer meg ikke. Midt i leggingen er han ute og jobber i hagen, det visste jeg jo. Han hadde ikke med seg mobilen heller, mamma hadde jo hørt meldinga jeg sendte ham og bedt meg sende til henne for hun hadde ikke koden på mobilen hans (jobbmobil)

Pappa ringer meg ikke midt i legginga. Det er noe galt da. Jeg hadde lydløs og så det for sent så det ble brutt i det jeg tok den. Mitt "hei", ble besvart fra gutterommet, så jeg fikk ham i seng og så til mellomste før jeg fikk ringt pappa som da akkurat hadde sendt meg ei melding.

Vi håper hun blir bra igjen. Har enda en del smerter og får smertestillende.
Det er et ganske hardt slag i mellomgulvet når en merker at foreldra er dødelige, helt normale mennesker. Da pappa hadde hjerteinfarkt for to år siden gikk jeg helt i kjelleren, han er jo min superhelt, og de blir da ikke syke?

Men, det blir de.
 
Det er ikke så lett, sånn siden sykdom ikke så lett lar seg måle. Så hvor dårlig er man, og hvor mye bedre? Mye smerter, får smertelindrende, men er det nok, og hvordan går det sammen med hennes faste medisiner, inkl smertelindring, hun har desverre flere kroniske diagnoser min mor, og smerter er en del av hennes revmatiske hverdag. Men dette er noe helt annet.

Godt å ha sykehuset. Aner bare ikke hva som skjer, hvor lenge hun blir der, hva prognosene er. Dels fordi det er det vel ingen som vet. Og dels at pappa nok har mange han må informere, og rett og slett går mye på sms.
Huff.. ikke godt å tenke på at hun har mye vondt.. :(
 
I dag mistenker de en betennelse i tillegg og setter henne på antibiotika, samt en kombinasjon av smertelindring som vi håper hjelper bedre

Det var et slag i mellomgulvet ja, når jeg først bare fikk en diagnose og dumme meg googlet. Man kan dø. Heldigvis virker det ikke som om hun er så hardt angrepet, så vi satser på at hun kommer utigjen derfra
 
Back
Topp