Mitt første svangerskap

mrs.g

Glad i forumet
Fredag 3.juni fikk jeg positiv test. Hadde helt gitt opp den prøveperioden, og hadde allerede meldt meg inn i neste ikm-gruppe på forumet. Hadde ingen symptomer og fikk negativ test 10 dpo. Men på vårt 7. forsøk skulle det visst klaffe :) Ble kjempeglad, samtidig som jeg ikke helt kunne tro på det.

Jeg har vare 7-9 dager mellom mens og eggløsning, så det var litt vanskelig for meg å regne ut riktig termindato. Men jeg er jo 100% sikker på når EL var (har tempet i et halvt år nå - skal bli så deilig å slippe å ha vekkerklokka på 0630 hver bidige morgen). Så da regnet jeg 14 dager før EL, og får termin rundt 14.februar.

I dag er jeg 4+4 :)

Symptomer:
- Stikkende, ømme pupper
- små stikk/kribling over skambeinet
- mer tørst enn jeg pleier å være.
- har slitt litt med søvnen noen netter (får ikke sove, våkner tidlig osv)

Jeg har bestilt time til tul når jeg er 6+4. Jeg vet det er tidlig, men mannen reiser bort i 10 dager (uten telefondekning) etter dette, så jeg syns det er fint å finne ut om hjertet slår før han drar. Tenker også å fortelle nyheten til foreldrene mine før han drar, slik at jeg slipper å være helt alene dersom noe skulle skje.

Ellers er jeg veldig bekymret og redd for at noe skal skje. Hver gang jeg er på do, så frykter jeg å få blod på papiret. Jeg håper tiden går fort framover, så jeg kommer meg over i den litt tryggere perioden. Har sommerferie om 4,5 uker. Det blir veldig deilig!
 
Gratulerer så mye med spire på vei! :) Her er jeg 6 uker på søndag, testet positiv søndag 29.mai etter å ha prøvd i 8 måneder.. Så det var herlig at det endelig ble vår tur :) Har vært noe engstelig jeg også de her to ukene, men har gått helt fint frem til nå, så prøver å være så positiv som mulig. Har selv vurdert TUL, men må konferere litt med samboer om vi skal ta oss råd til det. Har også veldig lyst til å se om det er noe liv der inne! Men det tror jeg det er for oss begge to❤
Kan være lurt å fortelle det til noen ja om mannen reiser bort. Her har jeg kun fortalt det til to venninner og planlegger å fortelle det til moren min nå i helgen..
Men prøv å tenk positivt og ikke vær så bekymret, lev sunt og ta vare på deg selv så går det nok fint! :) Men skjønner engstelsen din, var selv redd da jeg nettopp hadde testet, fikk så vonde smerter i magen og rak på do hele tiden for å dobbelsjekke at det ikke var blod der..

Håper det går bra for deg fremover og at dagene går litt fort frem til uke 12. Selv har to uker for meg gått i sirup.. men snart bare 6 uker igjen til den "magiske grensen" :)
 
Fredag 3.juni fikk jeg positiv test. Hadde helt gitt opp den prøveperioden, og hadde allerede meldt meg inn i neste ikm-gruppe på forumet. Hadde ingen symptomer og fikk negativ test 10 dpo. Men på vårt 7. forsøk skulle det visst klaffe :) Ble kjempeglad, samtidig som jeg ikke helt kunne tro på det.

Jeg har vare 7-9 dager mellom mens og eggløsning, så det var litt vanskelig for meg å regne ut riktig termindato. Men jeg er jo 100% sikker på når EL var (har tempet i et halvt år nå - skal bli så deilig å slippe å ha vekkerklokka på 0630 hver bidige morgen). Så da regnet jeg 14 dager før EL, og får termin rundt 14.februar.

I dag er jeg 4+4 :)

Symptomer:
- Stikkende, ømme pupper
- små stikk/kribling over skambeinet
- mer tørst enn jeg pleier å være.
- har slitt litt med søvnen noen netter (får ikke sove, våkner tidlig osv)

Jeg har bestilt time til tul når jeg er 6+4. Jeg vet det er tidlig, men mannen reiser bort i 10 dager (uten telefondekning) etter dette, så jeg syns det er fint å finne ut om hjertet slår før han drar. Tenker også å fortelle nyheten til foreldrene mine før han drar, slik at jeg slipper å være helt alene dersom noe skulle skje.

Ellers er jeg veldig bekymret og redd for at noe skal skje. Hver gang jeg er på do, så frykter jeg å få blod på papiret. Jeg håper tiden går fort framover, så jeg kommer meg over i den litt tryggere perioden. Har sommerferie om 4,5 uker. Det blir veldig deilig!

Deler din bekymring hver gang jeg er på toalettet. Akkurat nå er jeg mest bekymret fordi jeg har lite/ingen symptomer. Er også en sliter så dette barnet er etterlengtet og etterstrevet........
Forrige svangerskap satt jeg og gren hos jordmor i uke 20, men etter at jeg begynte skjenne spark klarte jeg å nyte tiden. Så jeg kan love deg det kommer til å bli bedre.

Tidlig UL syns jeg høres kjempeflott ut! Det er ikke sikkert at de finner hjerteslaga (skal du ta innvendig?) da det er veldig tidlig, men krysser fingrene for det. Siden vi har prøverør får jeg innvendig UL inkludert uke 7. Gleder meg, men er jo så ulidelig lenge til.
 
Deler din bekymring hver gang jeg er på toalettet. Akkurat nå er jeg mest bekymret fordi jeg har lite/ingen symptomer. Er også en sliter så dette barnet er etterlengtet og etterstrevet........
Forrige svangerskap satt jeg og gren hos jordmor i uke 20, men etter at jeg begynte skjenne spark klarte jeg å nyte tiden. Så jeg kan love deg det kommer til å bli bedre.

Tidlig UL syns jeg høres kjempeflott ut! Det er ikke sikkert at de finner hjerteslaga (skal du ta innvendig?) da det er veldig tidlig, men krysser fingrene for det. Siden vi har prøverør får jeg innvendig UL inkludert uke 7. Gleder meg, men er jo så ulidelig lenge til.
Fint å høre om dine erfaringer. Gleder meg til jeg klarer å slappe av litt mer :)

Jeg skal ta innvendig UL ja. Skal ta det hos privat gynekolog der jeg har pleid å ta innvendig UL i forbindelse med celleprøve. Håper de kan se hjerteslag, for da skal jeg klare å slappe mer av har jeg bestemt meg for :)
 
Nå har jeg tatt min andre blodprøve (HCG) hos legen for å sjekke at økningen er god nok. Den første tok jeg mandag 6.6 (for en uke siden). Da fikk jeg HCG på 293, noe som er helt på snittet for så langt jeg da var på vei. Jeg er veldig spent på dagens prøve, som jeg får svar på i morgen. Ideelt sett skal HCG nå være rundt 4000. Men jeg har så lite symptomer, så jeg er litt skeptisk til om stigningen er god nok.

Gruer meg til å ta telefonen ned til legesenteret i morgen, for å få dommen......
 
Så bra!!!

Har ikke tenkt på det selv, men kanskje jeg også skal få målt HCG-en min. Kjenner så lite symptomer nå...
 
Så bra!!!

Har ikke tenkt på det selv, men kanskje jeg også skal få målt HCG-en min. Kjenner så lite symptomer nå...
Det var iallfall veldig greit å få gjort det. Jeg bare møtte opp når de åpna (uten timeavtale), og fikk komme inn på labben med en gang. Fikk svar på telefon dagen etter. Og det var helt gratis :)
 
Begynte å blø litt i kveld, og er veldig redd for å miste! Fikk bare litt brunt blod på papiret og har ingen smerter. Tenker å måle tempen i morgen pluss dra til legen og måle HCG. Ååå, jeg vil ikke miste!!!
 
I dag har vært litt av en emosjonell dag. Da jeg kom på jobb blødde jeg litt mer (med klumper). Var sikker på at det var SA. Prøvde å jobbe i ca 2,5 timer, men innså at jeg ikke klarte å tenke på annet. Gikk til sjefen min og fortalte hvordan ting var. Jeg bare gråt og gråt, og hun var heldigvis veldig forståelsesfull.

Jeg dro deretter rett til gynekologen og fikk heldigvis komme inn mellom to andre pasienter. Og gjett hva! Alt var fint og normalt der inne :) Var for tidlig å høre hjerteslag, men ingenting så unormalt ut. Gynekologen var så flink og snill. Fikk med meg to bilder hjem av en liten hvit ostepop i en svart sekk. Hehe, intetsigende bilder forsåvidt, men det er jo de første bildene av det som forhåpentligvis skal bli barnet vårt! :) Så for meg betyr bildene mye!

Jeg skal tilbake om 2,5 uke for å se hvordan utviklingen har gått og forhåpentligvis høre hjerteslag :)

Dro rett tilbake på jobb, og nå vet de nærmeste kollegene mine om graviditeten. Det er egentlig helt greit :)
 
Her er bildet av ostepoppen i svart pose :)

ImageUploadedByBV Forum1466114566.701352.jpg

Håper det er litt mindre ostepop når jeg skal tilbake om 2,5 uker.

I følge mine beregninger er jeg i dag 5+5 og ultralyden målte meg til 5+6. Den er ganske nøyaktig! Fascinerende!
 
Gratulerer med lille spira :D
 
Målte HCG hos legen i går (fordi jeg fortsatt har en del blødninger). I tillegg følte jeg ikke at jeg var øm i puppene lenger, og tenkte at løpet var kjørt. Men heldigvis hadde nivået steget til 38.000!

4+2: 293
5+2: 5030
6+3: 38.000

Det er vel en ganske god økning! :)

Skal ta en ny prøve når jeg er 7+2
 
Huff, dette svangerskapet gjør meg stressa og redd! Jeg blør jo så mye! Forrige torsdag fikk jeg panikk igjen, fordi jeg hadde hatt magekramper om natta/morgenen og blødd litt ekstra. Fikk med meg mannen min på enda en ultralyd, og der var alt fint! Vi fikk til og med høre hjertet slå :)

Etter dette valgte vi å fortelle om graviditeten til både mine og hans foreldre. I tillegg til søsknene våre.

I går reiste mannen min på jobb et sted han ikke er tilgjengelig på telefonen. Dvs at jeg ikke får snakket noe med han før på lørdag/søndag når han får dekning igjen! Og i dag reiste foreldrene mine på 10-dagers utenlandsferie. Selvfølgelig startet jeg å blø masse rødt blod i i dag! Eller det er ikke veldig masse, men definitivt mer enn det har vært (jeg må bytte truseinnlegg i løpet av dagen), og det er ikke lenger brunt men RØDT ferskt blod!

I tillegg fikk jeg svar på HCG-prøven jeg tok i går 7+2. Den viste bare 88.000. Jeg syns det virker lite i forhold til sist. Jeg hadde håpet den skulle være over 100.000. Så nå er jg redd utviklingen har stoppet opp og at det er en SA på gang.

Det som stresser meg mest er at jeg ikke har mulighet til å snakke med mannen min om det. Han vet ingenting. Marerittet er om jeg har en SA mens han er borte og at han ikke får vite noe før på søndag. Huff, jeg begynner å gråte bare ved tanken!

Jeg føler meg så utrolig ensom!

Jeg drar til gynekologen i morgen. Det blir foreløpig tredje gangen på under tre uker (og jeg har da brukt 3000kr på ul), men jeg orker ikke denne redselen. Det er bedre å få konstatert det, enten det ene eller det andre.
 
Gynekologen var stengt i dag, så jeg får heller ringe dem i morgen. Nå har blødningene avtatt noe og gått over til brunt igjen. Har foreløpig ikke hatt noe smerter i verken mage eller rygg, og det er jo et godt tegn.

Når jeg ringer i morgen, så får jeg kanskje svar på de bakterietestene jeg tok sist jeg var der. Celleprøven får jeg nok ikke svar på før i slutten av neste uke.

Hvis jeg ikke blør noe merkbart mer, så kanskje jeg klarer å drøye gynekologbesøket litt. Hadde vært fint å vente til neste uke, som er siste uke før jeg går ut i ferie (og gynekologen også stenger for sommeren). Så får jeg liksom tatt en siste sjekk før ferien.

Krysser fingrene for at alt er bra!
 
I dag er jeg 8 uker på vei. Blødningene har begynt å avta. Nå er det mer som svakt brunfarget utflod. Det er fantastisk å slippe å blø så mye, for det har gjort meg så bekymret. I det siste har jeg ikke hatt så mye symptomer. Puppene er fortsatt ømme og jeg har litt sånn prikking nederst i magen (rundt symfysen). Det er alt! Hele denne uka har jeg tatt det veldig med ro, og jeg har sovet ekstra mye. Har ofte sovet 2 timer på sofaen når jeg har kommet fra jobb, men fortsatt har jeg sovnet når jeg har lagt meg om kvelden. Så det er mulig jeg har litt ekstra søvnbehov.

Jeg gleder meg så mye til mannen kommer hjem i morgen!! Det skal bli så fint å se han igjen :) Tenker vi skal ta en siste tur til ultralyd før sommeren i den uka som kommer (gjerne fredag, så vi får det nærmest mulig uke 9). Det er deilig å kunne se liv og senke skuldrene litt før vi tar en måneds ferie :) Håper alt fortsatt er fint der inne!
 
I morgen er jeg 9+0 (har blitt satt to dager tilbake, så jeg følger den nye datoen nå).

Jeg var på en tul med mannen min på onsdag (8+2 med ny utregning). Alt var fortsatt fint, hjertet slo og gynekologen kunne se litt bevegelser i armer/bein. Det var veldig fint og betryggende! Nå har jeg ferie og skal ha fri i 4 uker :) Veldig deilig å kunne slappe av og tenke at alt er fint der inne.

Skal på 1.ordinære svangerskapskontroll hos fastlegen på tirsdag (9+1). Er spent på hvordan det blir. Skal vel bare ta litt blodprøver, måle blodtrykk og fylle ut helsekort, men det blir deilig å få gjort det. Når jeg får det helsekortet, så er jeg liksom gravid på papiret også :)

Ellers kan jeg jo snart fylle et helt album med tul-bilder :) Har 8 bilder fra de 3 besøkene jeg har hatt hos gynekologen. 3000 kr har det kostet meg, men jeg syns det er verdt det. Det handler jo mest om min psykiske helse egentlig. Nå kan jeg slappe av og få en fin ferie uten så mye bekymringer. Selvfølgelig kan ting skje, men gynekolog mente at embryoet var godt festet og at alt så veldig lovende ut. Jeg har troa :)

Dessuten skal vi på veldig billig ferie. Vi skal bare på bilferie i Norge med telt, så kommer ikke til å bruke noe særlig ekstra penger på det i sommer. Jeg er glad for at formen min er så bra! Så lenge jeg spiser jevnlig, så merker jeg egentlig ikke at jeg er gravid :) Tidligere syns jeg det var urovekkende, men nå tenker jeg bare at jeg er heldig! Det gjør jo at jeg kan leve som normalt :)

Jeg er veldig glad nå! :) I morgen skal vi ha noen venner på grilling. Noen av dem vet om graviditeten og andre ikke, men jeg tenkte jeg skulle fortelle dem det. De er gode venner som vil være der for meg dersom noe skulle skje, så jeg bekymrer meg ikke så mye over at jeg kun er i uke 9.
 
Last edited:
Back
Topp