Hvordan forhold har dere til deres mor?

[VioAur<3]

Vi har ett veldig godt forhold og har egentlig alltid hatt det. Sånn med unntak av noen dager barne- og ungdomsårene når mamma bare var sååååå dum for at jeg måtte inn tidligere enn vennene mine, være med til besteforeldrene på middag i stedet for å henge med gutta osv.
Grunnen til at vi har ett godt forhold er nok at vi er veldig like personligheter, har samme humor, kan snakke sammen om alt og har nå ett mer venninneforhold enn mor og datter.
Det går sjelden mer enn en dag mellom vi snakker sammen eller skriver sammen og vi er veldig ofte der på besøk

Du beskriver forholdet jeg har til mamma

 

[Junilykke2015]

Hatt ett veldig dårlig forhold de siste årene, prøver å unngå henne. Nytter ikke å snakke med henne, bare kverulerer å baksnakker min bror å hans kone til meg å min mann å motsatt til de. Hun er rett å slett håpløs å når vi sier ifra til henne blir hun så usaklig å kaller oss jævla drittunger så ønsker egentlig ingen kontakt med henne. I tillegg er hun ikke snill mot barna våre, forskjellsbehandler de, gratulerer de ikke på bursdagene, er spydig OL..

 

[Mrs. Lynch]

Mamman min er verdens beste! Vi er naboer og ser hverandre hver dag ♡ Vi kan snakke om det meste!

 

[Skrømt (Vimsa)]

Vi har et godt forhold nå som vi ikke bor sammen Men hun er en skarp og bestemt dame, og det kan by på utfordringer.

 

[87'modell]

Ikke-eksisterende, heldigvis.

 

[lennypenny]

Veldig god kontakt og snakkes flere ganger daglig

 

[nøttelitenitreet]

Helt greit. Ser hverandre ikke så ofte fordi hun bor langt unna og har andre prioriteringer.

 

[Eliz92]

God kontakt men snakker ikke hver dag

 

[Mammalykke]

Jeg og mamma har et kjempegodt forhold, hun er verdens snilleste mamma og mormor. Frem til jeg var godt oppi tenårene var jeg alltid pappajente, men noe endret seg rundt 16-17-års alderen. Idag anser jeg mamma som en av mine beste venner, vi kan prate om alt, men hun er fortsatt mamma når jeg trenger det

 

[Zephyra]

Prater nesten hver dag, er veldig like så det blir ofte diskusjoner når vi er sammen

Hvordan går det når dere diskuterer da? Blir dere "uvenner", hender det at dere tar dere nær av selve diskusjonene?

 

[Zephyra]

Ville nok ikke tatt det opp uansett, så konfliktsky som jeg er Men jeg biter tenna sammen, ja... Hun kan bli veldig grov i målet og ufin hvis hun blir sint, og det orker jeg rett og slett ikke å forholde meg til...

Her er problemet at hun blir så sår hvis jeg sier henne imot, gråter og blir deprimert. Vet ikke helt hvordan jeg skal unngå det, enda det skjer veldig sjeldent nå, så er det noen ganger jeg bare ikke klarer å jatte med...

 

[Zephyra]

Vi har et godt forhold til tross for dårlig oppvekst med henne som mor. Medisiner og ny ektemann tror jeg gjorde susen. Vi snakkes jevnlig på telefon, men treffes ikke så ofte pga avstand. Hun er en fantastisk mormor og ungene elsker henne.

Dette blir veldig personlig så du trenger ikke svare, men hvilke medisiner er det da snakk om, og hva tar hun de for?

 

[Kakemonster88]

Her er problemet at hun blir så sår hvis jeg sier henne imot, gråter og blir deprimert. Vet ikke helt hvordan jeg skal unngå det, enda det skjer veldig sjeldent nå, så er det noen ganger jeg bare ikke klarer å jatte med...

Kjipt når det blir sånn...

 

[Zephyra]

Vi har et godt forhold, hun er verdens snilleste mamma og mormor.

Hun er så snill at hun nesten blir selvutslettende noen ganger, og det er litt slitsomt. Skal servere oss og ungene noe hele tiden, og blir litt styrete hvis vi bare stikker innom for å si hei, for da har hun kanskje ikke noe å by på. Skulle ønske hun var flinkere til å sette grenser for seg selv.
Vi har aldri hatt venninneforhold, hun er mamma. Og det er jeg glad for, men nå som vi er voksne, kunne hun godt delt litt mer av sine bekymringer i livet med meg. Sånn at jeg kunne støtte henne mer hvis hun trengte det. Men hun vil ikke være til bry.

Hun er en sånn person som alle liker, vennlig, hyggelig, interessert, oppmerksom, snill og totalt uselvisk. Jeg er uendelig glad i mammaen min

Min mamma gir også alt for oss, også holder hun på problemene til de holder på å spise henne opp. Jeg ønsker også jeg kunne støtte henne mer, og at hun kunne sette grenser for seg selv. Jeg kan f.eks spørre om hun kan sitte barnevakt noen timer på kvelden, og hun sier ja. Så kommer jeg hjem etter tre timer, og da kan hun fortelle at hun er helt utslitt/syk eller lignende, og jeg ville jo ikke bedt henne om noe hvis jeg visste det! Det er jo aldri livsviktig med barnevakt liksom

 

[Huffsa]

ganske bra forhold snakker sammen regelmessig, men ikke nødvendigvis hver dag ser hverandre så ofte vi kan (bor på hver vår kant av norge )

 

[Zephyra]

Kjipt når det blir sånn...

Ja jeg får jo veldig dårlig samvittighet, samtidig som jeg blir litt sint på henne, for jeg har jo ikke gjort henne noe fordi om jeg sier henne imot i en sak

 

[Cosacita]

Dette blir veldig personlig så du trenger ikke svare, men hvilke medisiner er det da snakk om, og hva tar hun de for?

Jeg vet faktisk ikke. Er vel en slags lykkepille. Husker en kveld hun var forbanna og hysterisk over en filleting, gikk ned på soverommet og kom opp igjen som en helt annen. Skulle nesten tro hun var neddopet.
Hun har i alle år vært psykisk syk. Depresjon osv. Vet ikke om hun tar så mye medisiner nå lenger, hun har ikke hatt et utbrudd på et par år minst. Hun går også i terapi jevnlig.

 

[Shadow]

Hadde hun levd idag hadde vi nok ikke hatt et bra forhold!
Døde for 7 år siden og hadde ikke et bra forhold da, nærmest ikke eksisterende pga omsorgssvikt og drapstrusler!

 

[andrea93eb]

Veldig godt forhold har alltid vært en mamma dalt hehe

 

[Zephyra]

Jeg vet faktisk ikke. Er vel en slags lykkepille. Husker en kveld hun var forbanna og hysterisk over en filleting, gikk ned på soverommet og kom opp igjen som en helt annen. Skulle nesten tro hun var neddopet.
Hun har i alle år vært psykisk syk. Depresjon osv. Vet ikke om hun tar så mye medisiner nå lenger, hun har ikke hatt et utbrudd på et par år minst. Hun går også i terapi jevnlig.

Jeg har nettopp innsett at min mor har vært psykisk syk i mange år, helt siden jeg var lita. Skulle virkelig ønske hun kunne starte med terapi, jeg tror hun trenger det. Men om jeg foreslår det starter jeg jo et utbrudd..