Er det fælt å be han velge?

*RoM*

Elsker forumet
Sønnen min fyller 7 år den 12 august. Barnefar er ute på havet da,og kommer ikke hjem før over en uke senere,når det er skolestart. Da to skoler slåes sammen, kommer det en haug med nye elever i klassen hans, som vi ikke kjenner, som jeg ikke føler meg trygg nok på å invitere til en barnebursdag. Er redd for å miste kontrollen.

Samtidig har jeg lyst til å dra til Kongeparken med barna, men vet at jeg ikke klarer det alene. Har prøvd før, men det førte til at eldstemann på 8 kjedet seg fordi hun ikke kunne gå på de kule attraksjonene som skal være sammen med en voksen. Han er rett under 120 cm, og hun er rett over.

Spørsmålet mitt er da: Er det fælt av meg å be han velge mellom barnebursdag, og overnattingshelg med 2 dagerspass til kongeparken? Dersom det blir kongeparken, blir det med barnefar, hans nye samboer og barn, og barnas bestemor.

Jeg vil altså heller bruke mer penger på en hyggelig tur der alle trives, enn å feire en barnebursdag. Men kjenner det stikker litt i moralen
 
Nå vet ikke jeg hvordan barnet ditt er, men mine barn kunne aldri fått et slikt valg. Jeg ville heller aldri gitt dem det. I barnets ører vil det muligens fremstå som at "om jeg dropper bursdagen min, blir det ferietur" eller vice verca.
Bursdag er bursdag. Og de fleste barn elsker bursdagsselskap.
 
Jeg hadde aldri gjort det, og en barnebursdag er en fin anledning til å gjøre barna bedre kjent. Du trenger jo ikke å feire den mens mannen er borte og en barnebursdag trenger heller ikke koste allverdens. Så man kan få til begge deler tenker jeg.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg hadde hatt barnebursdag men hatt den etter mannen hadde kommer hjem.
Det er ingenting som sier at man må ha den den samme uken hvor man faktisk har bursdag.
 
Som de andre her sier, vent til mannen din er hjemme og ha barneselskap da.
De nye får en god anledning til og bli kjent med den gamle gjengen. :)

Hadde aldri gitt mitt barn et valg om å ikke få barneselskap med vennene sine
 
Takker for innspill. Det hørtes feil ut i hodet mitt når jeg tenkte på det, men var bare usikker =)
 
Enig med de andre her. Min eldste har bursdag i slutten av juli og vi har hatt barnebursdagen i midten av juni eller slutten av august.
 
Har du ikke en veninne eller noe som kan hjelpe deg på barnebursdagen da? Ser mange foreslår å vente til mannen din kommer hjem, men ungen din er i en alder hvor det å vente en uke, nesten to over datoen er gandke ulidelig..

Jeg har vært alenemamma i mange år og har brukt enten min mor til hjelper eller en veninne.
 
Har du ikke en veninne eller noe som kan hjelpe deg på barnebursdagen da? Ser mange foreslår å vente til mannen din kommer hjem, men ungen din er i en alder hvor det å vente en uke, nesten to over datoen er gandke ulidelig..

Jeg har vært alenemamma i mange år og har brukt enten min mor til hjelper eller en veninne.
Signerer denne.
Har flere ganger stilt opp som ekstra armer og øyne i barnebursdager, også før jeg fikk barn.

Det er jo bare gøy å feire bursdag!
 
Hva med å få ei venninne til å hjelpe dg under bursdagen?
Eller noen foreldre. ?

Jeg ville aldri gitt et sånt valg
 
Har du ikke en veninne eller noe som kan hjelpe deg på barnebursdagen da? Ser mange foreslår å vente til mannen din kommer hjem, men ungen din er i en alder hvor det å vente en uke, nesten to over datoen er gandke ulidelig..

Jeg har vært alenemamma i mange år og har brukt enten min mor til hjelper eller en veninne.
Å vente enuke eller to burde ikke være noe problem, har aldri vært det her
 
Å vente enuke eller to burde ikke være noe problem, har aldri vært det her

Seriøst? En syvåring som fint klarer å vente en uke eller to over bursdagen sin med å få feire? Det tror jeg faktisk ikke noe på! Da må det i mine øyne enten være en ekstremt streng oppdragelse hvor følelser ikke er tillatt eller ett eller annet.

De fleste syvåringer er så oppspillt til fødselsdager og feiring at de går jo i spinn allerede en måned før, og da å fått de til å vente en uke eller to ekstra.. Næh, tror de fleste jeg vet om og kjenner hadde spist opp tapeter før det hadde skjedd! Og han min er en rolig gutt i utgangspunktet.
 
Seriøst? En syvåring som fint klarer å vente en uke eller to over bursdagen sin med å få feire? Det tror jeg faktisk ikke noe på! Da må det i mine øyne enten være en ekstremt streng oppdragelse hvor følelser ikke er tillatt eller ett eller annet.

De fleste syvåringer er så oppspillt til fødselsdager og feiring at de går jo i spinn allerede en måned før, og da å fått de til å vente en uke eller to ekstra.. Næh, tror de fleste jeg vet om og kjenner hadde spist opp tapeter før det hadde skjedd! Og han min er en rolig gutt i utgangspunktet.
Her hadde jeg aldri noe valg og måtte gjerne vente en måned før jeg fikk feiret bursdagen min, har nemlig bursdag midt i sommerferien. Hva skulle mamma gjøre? Nekte folk å dra på ferie? En syvåring burde klare å skjønne at det kan være vanskelig for mamma å ha 30 unger på besøk vel?
 
Seriøst? En syvåring som fint klarer å vente en uke eller to over bursdagen sin med å få feire? Det tror jeg faktisk ikke noe på! Da må det i mine øyne enten være en ekstremt streng oppdragelse hvor følelser ikke er tillatt eller ett eller annet.

De fleste syvåringer er så oppspillt til fødselsdager og feiring at de går jo i spinn allerede en måned før, og da å fått de til å vente en uke eller to ekstra.. Næh, tror de fleste jeg vet om og kjenner hadde spist opp tapeter før det hadde skjedd! Og han min er en rolig gutt i utgangspunktet.
Barnet mitt har bursdag midt i juleferien, og vi har aldri tid/mulighet til å feire den før jul. Han må ofte vente ett par/tre uker over bursdagen sin før den blir feiret. Aldri vært noe problem. Kan liksom ikke be vennene hans om å sette julefeiringa på vent for hans skyld heller;) Det er faktisk bare så vidt vår egen familie/venner har tid midt i juleferien, så familieselskap må ofte vente til over jul også. Han har aldri klagd.
 
Seriøst? En syvåring som fint klarer å vente en uke eller to over bursdagen sin med å få feire? Det tror jeg faktisk ikke noe på! Da må det i mine øyne enten være en ekstremt streng oppdragelse hvor følelser ikke er tillatt eller ett eller annet.

De fleste syvåringer er så oppspillt til fødselsdager og feiring at de går jo i spinn allerede en måned før, og da å fått de til å vente en uke eller to ekstra.. Næh, tror de fleste jeg vet om og kjenner hadde spist opp tapeter før det hadde skjedd! Og han min er en rolig gutt i utgangspunktet.
Er du seriøs nå?
Streng oppdragelse dor de klarer å vente ???


Min har bursdag i august og må vente hvert eneste år, aldri vært noe som helst problem
 
Seriøst? En syvåring som fint klarer å vente en uke eller to over bursdagen sin med å få feire? Det tror jeg faktisk ikke noe på! Da må det i mine øyne enten være en ekstremt streng oppdragelse hvor følelser ikke er tillatt eller ett eller annet.

De fleste syvåringer er så oppspillt til fødselsdager og feiring at de går jo i spinn allerede en måned før, og da å fått de til å vente en uke eller to ekstra.. Næh, tror de fleste jeg vet om og kjenner hadde spist opp tapeter før det hadde skjedd! Og han min er en rolig gutt i utgangspunktet.
Det er vel ikke akkurat streng oppdragelse som skal til, men rett og slett evnen til å forklare barnet hvorfor det blir som det blir :-) de aller fleste barn er ganske harmoniske om man tar seg bryet med å forklare.
 
Seriøst? En syvåring som fint klarer å vente en uke eller to over bursdagen sin med å få feire? Det tror jeg faktisk ikke noe på! Da må det i mine øyne enten være en ekstremt streng oppdragelse hvor følelser ikke er tillatt eller ett eller annet.

De fleste syvåringer er så oppspillt til fødselsdager og feiring at de går jo i spinn allerede en måned før, og da å fått de til å vente en uke eller to ekstra.. Næh, tror de fleste jeg vet om og kjenner hadde spist opp tapeter før det hadde skjedd! Og han min er en rolig gutt i utgangspunktet.
Det går helt fint det, så lenge foreldrene klarer å forklare det og noen barn er mer forståelsesfulle enn andre. Akkurat som voksne. Trenger ikke bety at man oppdrar barna strengt og de ikke får lov å vise følelser. Å bli skuffet eller lei seg betyr ikke at foreldrene har noe valg uansett.
 
Seriøst? En syvåring som fint klarer å vente en uke eller to over bursdagen sin med å få feire? Det tror jeg faktisk ikke noe på! Da må det i mine øyne enten være en ekstremt streng oppdragelse hvor følelser ikke er tillatt eller ett eller annet.

De fleste syvåringer er så oppspillt til fødselsdager og feiring at de går jo i spinn allerede en måned før, og da å fått de til å vente en uke eller to ekstra.. Næh, tror de fleste jeg vet om og kjenner hadde spist opp tapeter før det hadde skjedd! Og han min er en rolig gutt i utgangspunktet.
Vi har aldri Barneselskap på bursdagen det har vi når det passer.

Men vi feirer på dagen likevel, familieselskap. Min blir åtte nå i sommer, ei uke før skoleferien er over. Vi feirer nok ikke med klassen før det par uker senere, null stress.
 
Vi feirer barneselskap den nærmeste helga som passer, og hadde vi måtte forskyve en uke til på grunn av noe annet, så hadde vi glatt gjort det. Feirer jo selvsagt litt på dagen uansett, for eksempel med gaver fra oss og favorittmiddag og litt kos, og hvis det passer så kan vi ta et familieselskap den dagen også. men hvis det bare presenterer som at da blir bursdagen og det blir flott, så kan jeg ikke forstå at det skal være et problem.
 
Seriøst? En syvåring som fint klarer å vente en uke eller to over bursdagen sin med å få feire? Det tror jeg faktisk ikke noe på! Da må det i mine øyne enten være en ekstremt streng oppdragelse hvor følelser ikke er tillatt eller ett eller annet.

De fleste syvåringer er så oppspillt til fødselsdager og feiring at de går jo i spinn allerede en måned før, og da å fått de til å vente en uke eller to ekstra.. Næh, tror de fleste jeg vet om og kjenner hadde spist opp tapeter før det hadde skjedd! Og han min er en rolig gutt i utgangspunktet.

Gutten min måtte pent vente en mnd med feiring i fjor.. Og det gikk helt fint. Og dette var tidlig på året så var ingen ferie eller noe som ødela. Selvsagt spurte han om det noen ganger men han respekterte det som ble sagt. Og nei, vi har absolutt ikke noe streng oppdragelse. Tenker heller at barn som uke godtar slikt har for slapp oppdragelse jeg. Det er tross alt de voksne som bestemmer.
 
Back
Topp