Er det synd på enebarn??

Absolutt ikke. :)
Det er positive og negative sider med både å være enebarn og det å ha søsken. Så jeg syns ikke synd på dem av den grunnen alene.
Er synd på dem dersom de er enebarn og har dysfunksjonell familie. Men er også synd på barn i stor søskenflokk med dysfunksjonell familie. Så... Nei. :p
Er ikke synd på noen bare fordi de er enebarn. :)
 
Nei egentlig ikke. Men hos oss var mormor enebarn, mamma er enebarn og pappa har ett søsken. Jeg var selv enebarn til jeg var 14 år. Det er jo veldig sårbart å være så få.

Jeg har valgt å få flere barn :)
 
Det er positive og negative sider ved alt, så å si det er synd på enebarn blir litt feil. Men jeg selv syns nok det hadde vært litt trist å ikke ha søsken, har bare en søster og skulle ønsket at jeg hadde flere! Er oppvokst selv med masse kusiner og fettere da min mor hadde mange søsken, det var så koselig! Skulle derfor gjerne hatt flere søsken selv så familien ble litt større.
 
Mrs. Lynch skrev:
Nei egentlig ikke. Men hos oss var mormor enebarn, mamma er enebarn og pappa har ett søsken. Jeg var selv enebarn til jeg var 14 år. Det er jo veldig sårbart å være så få.

Jeg har valgt å få flere barn :)
Klikk for å utvide …
Nesten samme her, jeg og mamma er enebarn, mormor og morfar slet med å få barn, og samme med min mor.. Jeg derimot sliterikke med det og vil selv ha flere barn :)
 
Jeg syns det er litt syns på vårt enebarn i alle fall, for hun ønsker seg søsken og er litt ensom både hjemme og her vi bor. Jeg kjenner flere andre enebarn som jeg også syntes litt synd på fordi jeg vet de ønsker seg søsken, og foreldrene har bestemt at de ikke vil ha fler. Jeg tråkker nok noen på tærne her, og jeg forstår at det kan være mange grunner til at man ikke vil eller kan få flere barn, men jeg mener søsken er en gave som de fleste barn trenger.
 
Nei, men jeg er overbevist om at det er mye trivligere å ha søsken ;)
 
Jeg syns synd på de enebarna som ønsker søsken.
Jeg ser at jenta min har godt av å ha en bror og at hun var mye mer rastløs før han kom. Det er selvfølgelig ikke bare harmoni og velstand, men jeg ville valgt søsken any day.

Jeg har selv fire søsken og ville aldri vært foruten.

Generelt syns jeg ikke synd på enebarn, da, for noen trives jo godt slik.
 
Sikkert ikke, men jeg syns det er litt kjedelig med liten familie og er glad for at jeg vokste opp med flere søsken. Selv om svangerskap er tungt for meg var jeg og mannen enig i at vi skulle gi barna søsken så lenge vi fikk til å lage noen :p

Min venninne er enebarn og det er alltid synd på henne i høytider fordi foreldrene skilte seg og det er kun hu og moren. Nå som hun bor med kjæresten sin, så er moren mye alene. Hun mener i hvert fall at hun ikke har hatt glede av å være enebarn og syns det er synd på enebarn som har vokst opp slik som henne.
 
Synes ikke synd på dem da det kan være ulike årsaker til at de er enebarn. Har ett vennepar som har valgt å kun få 1 barn fordi de er redd for ikke kunne følge alle barna like mye opp og gi dem like mye oppmerksomhet om de får flere. Har en venninne som er enebarn og med liten familie men hun synes det var helt greit å være enebarn.
Både jeg og gubben har søsken og ønsket å få flere barn slik at de får gleden av å vokse opp sammen. Nå blir det oppfylt da vi venter nr 2 til sommeren:-)
 
Nei det synes jrg ikke.

Jeg gar selv to søsken men har lite glede av de
Kb er enebarn og i følge han selv så lider han ingen nød. Han ønsket seg søsken for flere år siden men ikkenå lenger.
 
ikke når de er små Noen enebarn lærer kanskje ikke like godt og dele, vente på tur osv som dem med søsken (overhode ikke alle :-) )

Men når de er voksne og mister foreldrene sine, da synes jeg det er synd at de ikke har noen og dele sorgen med. Vi vet jo ikke hvordan livet deres blir... Om de selv får mann og barn, gode nære venninner/kamerater osv.... Så i utgangspunktet synes jeg det er kjekkest når de er flere :-)
 
både ja og nei. har sine fordeler og ulemper begge deler :) jeg har selv 3 søsken, men de er alle en god del yngre en meg så i oppveksten hadde ikke jeg særlig glede av det, men nå som vi er voksne/nesten voksen så har vi mye mer glede av hverandre :) jeg ønsker at min lille skal få ett søsken en dag så han kan få gleden som jeg nå har av mine søsken og mine søsken hadde av hverandre opp igjennom oppveksten sin (de er jevn aldrende alle 3) :)
 
Nei jeg synes ikke synd på dem fordi de er enebarn :)
 
Det er vel fordeler og ulemper. Ingen enebarn i familiene våre. Men fy så sint jeg hat vært på mine søsken og spesielt broren min som er 17 mnd yngre enn meg. Han fulgte jo etter meg overalt. Hadde ett fint år i 8 kl. Men merker at opp er kometen blir forskjellig fra en til to barn og jeg må passe på å ha barnevakt på den minste for den eldste sin del. Så kan skjønne at enebarn har det veldig godt.
 
Mannen min er enebarn og han er det hvertfall ikke synd på:p
Nei da, men de var mye sammen med vennepar med barn på hans alder når han var liten, og det var mye barn i nær omkrets.
Han sier selv han har hatt og har det helt fint.
 
Nei synest ikke synd på dem... Mi jenta blei utrolig lei seg når hun fant ut hun skulle bli store søster, hun såg for seg at hun ville være ene barn resten av live :-P eg har 4 søsken og vi snakker ikke sammen nå og da vi var små så hadde vi ikke glede av hverandre pga vi var så ulike.
 
Nei er vel ikke direkte synd på dem.

Men pappa var enebarn, mamma er yngst av 6 søsken. (men nesten ingen av dem fikk barn, vi er bare 6 fettere/kusiner med stor aldersforskjell)

Jeg har en lillebror uten familie.

Jeg merker jo godt nå, etter at pappa stakk, at jeg bare har igjen mamma og broren min (som jeg kanskje ser en gang eller to i året)
Har ikke så mye kontakt med fettere, kusiner, tanter og onkler på mamma sin side.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp