Vakre lille jenta vår i magen <3
Nå har jeg gått inn i uke 20, er i 5 måned og er halvveis!
Denne uka har jeg hatt endel magesmerter, kjent lite liv fra deg og magen hadde forsvunnet. Tanken på å kanskje hadde mistet deg knuste meg. For du er ikke bare et foster, en baby som kommer i oktober, som vi kan erstatte med å lage en ny baby som kommer bare litt seinere. Du er vår lille unike jente, det er akkurat jeg deg elsker og vill ha min lille T <3 Du er allerede en stor del av hverdagen vår! Pappa prøvde være sterk og late som han ikke var bekymret, men han måtte innrømme at han også var redd for å miste deg og at ingen kan erstatte deg!
Men så avtok smertene, magen begynte å komme, samme gjorde sparkene dine. Svakere enn før, du har nok lagt deg langt bakover/nedover. Men med at du begynte vise livstegn igjen, kom en utmattelse jeg ikke har kjent på før. Kroppen er så utrolig tung, og jeg er utslitt uansett hvor mye jeg sover. + hormonene herjer for fult i kroppen! Mye tårer og en veldig kort lunte. Fortsatt sover jeg godt om nettene og kan sove på magen, noe jeg er utrolig takknemlig for, da det er yndling stillingen min.
Jeg begynner å bli utålmodig, vill gjerne kjenne spark utenpå magen nå, så pappa også får kjenne deg. Men sånn du ligger nå, er det ingen sansj.
Jeg nyter å ikke drikke alkohol, jeg stor koser meg med å vite at jeg ikke trenger føle noe press utenifra eller fra meg selv for å drikke. Er så ubeskrivelig deilig å gå helt alkoholfri, og jeg vuderer sterkt og aldri begynne igjen
Vi elsker deg, vi gleder oss til å møte deg, og få være foreldrene dine <3
Du kommer til å få et fantastisk liv, vi skal gi deg alt!
uke 20+3