Fortalt det?

Vi har fortalt det til foreldrene våre + to av venninnene mine:) De vi har fortalt det til visste når vi hadde uttak og insett og var med å "heie" på oss og derfor følte vi det var naturlig å dele. De kommende besteforeldrene var naturligvis like spente som oss på utfallet av prøverørsbehandlingen:) Har planer om å vente med å fortelle søsken til vi har vært på TUL om 17 dager:)
 
Vi har ikke sagt det til noen enda, men planlegger å fortelle foreldrene våre i morgen face to face! Det blir koselig :D
Så koselig:D Vi sa det også face to face:)
 
Her så vet kun mannen og god venninne av meg , tenker å kanskje si det til foreldrene på lørdag :)
 
Mine søsken og foreldre vet, bestevenninna mi og to stk på jobben.
Skal fortelle ungene rundt uke 10, hvis jeg ikke blir så dårlig at jeg bare må si det før..
 
Bare mannen som vet her, holder litt igjen denne gangen.. Men er spent på når jeg "sprekker" :-)
 
Vi har sagt det til et vennepar bare, som også prøver :-) Blir å vente til etter tidlig-UL før vi sier det til flere, i tilfelle spira sitter i egglederen igjen (er visst en mulighet for det siden forrige svangerskap endte slik).
 
Føler jeg må fortelle sjefen det i dag. Men kommer ikke til å si noe til noen andre foreløpig. Kunne tenkt meg å vente til oul egentlig. Har nylig gått ned 29 kg, og har ikke kvittet meg med noe særlig klær, så tror jeg kan skjule det med store klær i noen mnd.
 
Er det fordi du er dårlig at du vil fortelle det til sjefen allerede? Jeg har tenkt til å vente til første kontroll som er rett over påske. En kollega vet, for jeg møtte henne på legekontoret da jeg bestilte time, og det er såpass lytt der at jeg tror hun fikk det med seg. Så da gikk jeg inn til henne etterpå og fortalte. Ellers så spøka mamman min med at jeg sikkert er gravid da jeg ikke hadde lyst på kake en ettermiddag jeg var der. Jeg ble helt satt ut, siden jeg faktisk er det og måtte bare fortelle det da. :)) Har også fortalt til to venninner og til søstra mi. Litt trist, for min beste venninne var gravid nettopp men mista så sent som i uke tolv. Hennes første. Det setter en liten demper på gleden. :( Håper hun kommer seg fort igjen og blir gravid på nytt.
 
Fortalt det til sjefen fordi jeg må fritas fra noen oppgaver. Tenker fortelle mamma det på bursdagen hennes, ellers venter jeg noen uker. :-)
 
Er det noen andre her som jobber turnus med nattevakter? Fortsetter dere med nattevakter nå som dere er gravide?
 
Jeg jobber nattevakt. :-) Har en ren nattevaktstilling 44 prosent. I tillegg til noe dagjobbing men den er veldig fleksibel. Jeg har planet om å fortsette så lenge jeg klarer å sove på dagen og det føles greit. Har veldig rolige vakter så jeg tror og håper det skal bli bra. Blir mer stress for meg å gå over til dagvakter der.
 
Vi har ikke sagt det til noen, vil vente lengst mulig, helst til etter uke 12 og gjerne enda lengre hvis det lar seg gjøre. Kommer an på formen, om jeg er mye kvalm feks syns jeg det er vanskelig å skjule. Har lyst til å fortelle det tidligere til ei venninne som også er gravid da.

Jeg tenkte på det også, men min lege har alltid sagt at det er bare en myte, så det har jeg også sagt videre og har dermed vanligvis drukket alkohol likevel (og det har gått helt fint forresten), så da blir det kanskje litt rart å plutselig si noe annet nå...? Huff, hater å lyve, måtte lyve for kollegaen min i dag også da hun spurte om vi vurderte å prøve, sååå kjipt!

Jeg gikk på en antibiotika i fjor som det sto at den ikke skulle brukes sammen med alkohol på lappen med doseringsanvisningen. Så er sikkert enkelte typer som ikke kan kombineres :-)
 
Vi har ikke sagt det til noen, vil vente lengst mulig, helst til etter uke 12 og gjerne enda lengre hvis det lar seg gjøre. Kommer an på formen, om jeg er mye kvalm feks syns jeg det er vanskelig å skjule. Har lyst til å fortelle det tidligere til ei venninne som også er gravid da.



Jeg gikk på en antibiotika i fjor som det sto at den ikke skulle brukes sammen med alkohol på lappen med doseringsanvisningen. Så er sikkert enkelte typer som ikke kan kombineres :-)

Ok, får gjøre litt research;)
 
Kun mannen:) Veldig usikker på hvem jeg skal fortelle det til, har egentlig lyst til å fortelle foreldrene mine først, men samtidig vil jeg gjerne fortelle det "in person" og de bor langt unna, så da må jeg vente til påske. Samtidig skal jeg på venninnetur neste helg, og da blir det nok en del spørsmål om hvorfor jeg ikke drikker alkohol, så det blir jo umulig å ikke si noe til dem?! Så tenker at jeg bare må fortelle det til dem og så satse på at det ikke kommer ut før påske!

Du kan jo fylle alkoholfri vin over på tomme vinflasker som har vært m/alkohol så tror de du drikker :D
 
Kommer ikke til å fortelle det til noen før etter ultralyd 26. april. Vil være rundt 13 uker på vei på det tidspunktet.
Da skal foreldrene våre og nærmeste familie få vite det, samt venninnegjengen min :)
"Resten av verden" får vite det en gang etter ordinær ul hvis jeg i det hele tatt kommer til å annonsere det. Vi får se :)
For meg handler det ikke om 12-ukersgrensen, men jeg liker at vi kan være alene om hemmeligheten og venne oss til tanken. Vil også se hjertet slå og se om baby er frisk, samt få lagt en plan med fødselslegen. Det blir veldig mye bekymring og spørsmål fra familien mtp. forhistorie så da er det greit å ha alt på stell når nyheten skal deles :)
Og så har jeg lyst til å finne en kjekk måte å fortelle det på! :D
 
Er det fordi du er dårlig at du vil fortelle det til sjefen allerede? Jeg har tenkt til å vente til første kontroll som er rett over påske. En kollega vet, for jeg møtte henne på legekontoret da jeg bestilte time, og det er såpass lytt der at jeg tror hun fikk det med seg. Så da gikk jeg inn til henne etterpå og fortalte. Ellers så spøka mamman min med at jeg sikkert er gravid da jeg ikke hadde lyst på kake en ettermiddag jeg var der. Jeg ble helt satt ut, siden jeg faktisk er det og måtte bare fortelle det da. :)) Har også fortalt til to venninner og til søstra mi. Litt trist, for min beste venninne var gravid nettopp men mista så sent som i uke tolv. Hennes første. Det setter en liten demper på gleden. :( Håper hun kommer seg fort igjen og blir gravid på nytt.

Fortalte det til sjefen og kolleger i går av flere grunner. Først og fremst til sjefen fordi hun har begynt å tenke bemanning neste år. Og da er jo ikke jeg der. Og hvis det skulle gå galt, så har jeg støtte i de på jobben. Det er faktisk ganske godt å ha.

Krysser for venninnen din :)
 
Back
Topp