Hvorfor er folk så "redde" epidural?

lilleJ

Betatt av forumet
Hei :)

Jeg er førstegangs, og venter en liten guttebaby 14.juli. <3
Dette med fødsel er derfor helt nytt for meg, og jeg tenker såklart litt rundt det allerede. Har bestemt meg for å ikke grue meg eller legge noen forventninger til fødsel - rett og slett fordi jeg ikke aner hva jeg har i vente. Det som kommer - kommer uansett :)

Men en ting som jeg merker stadig går igjen, er at folk er "redde" for epidural.
Noen ønsker ikke epidural rett og slett fordi de vil ha en så naturlig fødsel som mulig, uten smertelindring, mens andre virker som de ikke ønsker epidural på grunn av eventuelle komplikasjoner eller vanskeligheter med å "komme seg på bena" igjen etter fødsel.

Hva er din erfaring med epidural?
Hvorfor ønsker du/ønsker du ikke epidural?
Jeg vet at i "gamledager" fortalte skrekkhistoriene om folk som hadde blitt lam fra livet og ned osv, men vi er jo i 2016 nå. Er det fortsatt så store komplikasjoner ved epidural? :eek:
 
Fikk epidural sist. Hadde ikke noe valg siden eg sku ha tvillinger. Jeg håper på å rekke epidural denne gangen også for mine modningsrier/åpningsrier er så intense at jeg ikke får puste. Når epiduralen var satt så lå jeg å sang :p
For meg påvirket den ikke rier eller noe, bare tok det aller værste av smertene
 
Fikk epidural sist. Hadde ikke noe valg siden eg sku ha tvillinger. Jeg håper på å rekke epidural denne gangen også for mine modningsrier/åpningsrier er så intense at jeg ikke får puste. Når epiduralen var satt så lå jeg å sang :p
For meg påvirket den ikke rier eller noe, bare tok det aller værste av smertene

Så godt å høre det er litt positivt rundt epidural også :)
Jeg ønsker meg såklart en fødsel der jeg ikke trenger smertelindring, men jeg er åpen for alt :) Synes mange snakker opp epidural som et "nederlag", og det kjenner jeg provoserer meg litt :shifty:
 
Fikk epidural sist. Hadde ikke noe valg siden eg sku ha tvillinger. Jeg håper på å rekke epidural denne gangen også for mine modningsrier/åpningsrier er så intense at jeg ikke får puste. Når epiduralen var satt så lå jeg å sang :p
For meg påvirket den ikke rier eller noe, bare tok det aller værste av smertene

Så godt å høre det er litt positivt rundt epidural også :)
Jeg ønsker meg såklart en fødsel der jeg ikke trenger smertelindring, men jeg er åpen for alt :) Synes mange snakker opp epidural som et "nederlag", og det kjenner jeg provoserer meg litt :shifty:
 
Så godt å høre det er litt positivt rundt epidural også :)
Jeg ønsker meg såklart en fødsel der jeg ikke trenger smertelindring, men jeg er åpen for alt :) Synes mange snakker opp epidural som et "nederlag", og det kjenner jeg provoserer meg litt :shifty:
Jeg tenker som så at alle er forskjellige. Jeg har venninner som har hatt litt vondt i ryggen når de hadde rier og thats it. Sist jeg fødte så gikk jeg fra null åpning til full åpning på 30 min og smertene var deretter. I tillegg måtte jeg holde igjen pressrier fra kl 22 på kvelden til kl 02 om natten, hadde jeg aldri klart uten epidural.
Dersom åpningsfasen er noe roligere og mindre smertefull denne gangen så føler jeg kanskje ikke behov for epidural, men ser absolutt ikke på det som et nederlag om jeg velger å få :)
 
Jeg tok epidural med første! Etter 2,5døgn med åpningsrier/modningsrier var det himmelen å få epidural når jeg kom på sykehuset. Kom med 6 cm. Da fikk jeg endelig slappet av litt. Men den virket dessverre bare på ene siden på meg, men bare det hjalp ganske mye :p Så jeg satser på epidural denne gangen og! :)
 
Jeg ble anbefalt epidural med førstemann.

Fordelen var at smerten forsvant umiddelbart og så snart jeg fikk smertene under kontroll kom fødselen mer i gang og gikk faktisk fortere:)

Ulempen var at jeg ble "stuck" i senga og fikk overhodet ikke pressrier. Det gjorde at de skrudde av epiduralen, smertelindringen forsvant, men pressrier var fortsatt ikke å oppdrive.... Så hele utdrivningsfasen ble ganske tøff og jeg måtte "gjøre jobben" selv.

I og med at jeg var uthvilt pga god smertelindring - gikk det fint:)

Andre fødselen min fødte jeg uten smertelindring.

Nå med tredjemann er jeg åpen for alt. Overhode ikke redd for epidural, men om jeg kan slippe, hadde det vært supert:)

Beste er å ikke planlegge for mye og la ting bli som det blir:)
 
Jeg ønsker ikke epiduralt da jeg hadde svangerskapshodepine med storebror og derfor hadde hodepine i 9 mnd og en komplikasjon ved epidural er hodepine. Og søsteren min ble midlertidig lammet i det ene beinet men fikk ingen smertelindring av epiduralen. Men hadde fødselen tatt noe særlig lengre tid eller gjort mye vondere så hadde jeg nok fått det allikevel. Som jeg så til jordmor før fødselen, jeg hører på dere og gjør det dere mener er best. Jeg mistet uansett pressriene selv om jeg ikke hadde noen form for smertelindring.
 
Jeg skal ha epidural igjen.
Tok smerten i noen timer så jeg fikk en liten hvilepause, det trengtes.
JM begynte å snakke om å sette kateter da, for det var umulig å kjenne at man måtte på do. Jeg blånektet og tisset vel 3 ganger fra jeg fikk den og til ungen var ute. Så alt lammes ikke. Ingen problemer med å komme seg opp etter fødselen heller, bortsett fra at jeg var utslitt, hadde vondt og var litt svimmel, men ikke pga epidural.
 
Jeg er helt åpen for epidural hvis det blir behov for det:) ble ikke vurdert sist engang for da skjedde det så fort. Lå i sengen hele tiden, hvis det ikke går så fort denne gangen kan jeg tenke meg å kunne reise meg opp. Er det sånn at man ikke kan gå med epidural?:p merker jeg skal lese litt om dette før fødselen;)
 
Jeg fikk epidural med første :) det var en drøm :) måtte dog sette den to ganger da den bare funka på den ene siden første gangen.
Stod for det meste etter at den var satt.
Men jeg har den innstillingen at jeg tar det som det kommer :) alle fødsler er ulike, så om jeg rekker det og føler for det kommer jeg til å ta epidural ikke syns jeg den var vond å sette heller.
 
Jeg skulle ha en fødsel uten noe form for smertelindring, men det gikk visst over :p Jeg ba selv om epidural og det gjorde fødselen til en drøm. Blir det flere fødsler, så kommer jeg ikke til å pine meg selv unødvendig, men be om epidural igjen ;)
 
Sniker litt fra februar. Jeg har aldri vært skeptisk til epidural, men Jeg fødte for 2 uker siden og har hatt spinalhodepine og vondt i ryggen siden da pga epiduralen, så nå kan jeg skjønne skepsisen! Selv om det var utrolig deilig å slippe de værste smertene de 2 siste timene av fødselen så syns jeg ikke det var verdt det nå som jeg heller har daglig kraftig hodepine. Under første fødselen så funket ikke epiduralen. Usikker på hva jeg velger når vi bestemmer oss for å få nr 3.
 
Synes du gjør noe veldig fornuftig i å tenke at du tar fødselen som den kommer, da slipper du å bli skuffet :-D

Jeg har hatt epidural under begge mine forrige fødsler. Min første fødsel tok veldig lang tid, gikk med modningsrier i 2døgn, som var såpass vonde at jeg ikke fikk sove, så når fødselen virkelig startet var jeg utslitt. Takk Gud for epidural, den ble natt ved 5cm, gjorde ikke vondt ( kommer fra meg som besvimer under blodprøver) å etter det kjente jeg kun nedpress mot bekkenet. Sov meg faktisk frem til 8cm, da gikk vannet av seg selv, å jeg var oppe å gikk rundt! Hadde ingen komplikasjoner etter fødsel, å var oppe å dusjet 2 timer etter fødsel.

Med nr 2 hadde jeg bestemt meg for å prøve uten, da ønske om vannfødsel var veldig stort. Vannet gikk kl 07 om morgenen og vi var kjempe spente. Vi ankom sykehuset i 10 tiden med litt svake rier. Da jordmor undersøkte fant hun 3cm åpning og misfarget fostervann! Blæ da ble det ingen vannfødsel å jeg ble så skuffet at jeg bare ville dra hjem å ta fødsel en annen dag. Da bestemte jeg meg at da for epidural. Grunnet stor pågang tok det lang tid før jeg fikk den, kl var rundt 15.00 når dem endelig kom for å sette. Hun satt feil første gang, og trodde hun satt riktig andre gang. Men den hadde null effekt, jeg kjente alt, og en halvtime senere ble alt mye mer intenst. Heldigvis kom frøkna bare 1 1/2time etter den ble satt. Tiden frem til da, lå jeg aldri på ryggen. Var oppe å gikk, og sto på knærne i senga å fødte. Etter hun var født, begynte epiduralen å virke, mistet følelsene helt i bena. Ca 45min etter fødsel måtte jeg sååå tisse, å dem ville egentlig ha meg på bekken, men jeg tok prekestolen og klarte å skyve meg inn på do, men minimalt følelser i bena. Innen vi skulle opp på barsel var bena våkna til live igjen, å var heller ingen komplikasjoner i ettertid.

Jeg har absolutt ikke skrekken for epidural, å har full forståelse for at mange ønsker å ta det, for når den virker gjør den helt klart ting mye mindre smertefullt. Denne gangen ønsker jeg meg fortsatt en vannfødsel, å helt hjemme. Men går ikke det, så er jeg helt åpen for å ta det igjen :-D Håper du fikk et litt mer positivt inntrykk av min historie :)
 
Jeg har faktisk aldri hørt for å i mot, mulig fordi jeg som førstegangs ikke kunne vite hva forvente og hvordan jeg reagerte på fødsel. Jeg var åpent for det meste, men rakk ikke epidural og hadde heller ikke bruk for det.

Denne gangen er jeg like åpen, for hver fødsel er ulike. Har jeg behov for epidural så er det velkomment :)
 
Jeg ville føde uten forrige gang, men var som deg åpen for at en fødsel ikke kan planlegges. Eg hadde svangerskapsforgiftning og måtte derfor ha epidural. Noe eg var veeeeeldig glad for når det kom til stykke. Hadde veldig sterke smerter mellom riene, så fikk ingen pause fra smerter. Så da var det himmel å få den. Med meg virket den veldig godt på høyre fot, ble helt nummen og til slutt klarte eg ikke å bevege den på egenhånd. Så derfor ble eg litt lenket til sengen, men det gjorde ingenting. Var fort oppe å gikk etter fødsel. Må skal jo gå på do ganske raskt etter fødsel og da gikk eg selv. Så virkningen gikk fort over.
I etter tid hadde eg problemer med å kjenne tissetrang. Tror det gikk tre dager før eg fikk den følelsen tilbake, der var eg nok veldig heldig som jobber på kirurgisk avd, og vet om at dette kan skje etter man har hatt epidural. Så jeg bare gikk på do hver 3 time, så kom det som kom...
Eg vil i utgangspunktet prøve uten denne gangen også, bare fordi eg føler at eg gikk glipp av noe sist. Kjente ingen pressrier, så fikk bare beskjed om å presse av jordmor. Men som sagt. Blir det likt som sist med så mye smerter, så tar eg gjerne epidural.
 
Sniker litt fra februar. Jeg har aldri vært skeptisk til epidural, men Jeg fødte for 2 uker siden og har hatt spinalhodepine og vondt i ryggen siden da pga epiduralen, så nå kan jeg skjønne skepsisen! Selv om det var utrolig deilig å slippe de værste smertene de 2 siste timene av fødselen så syns jeg ikke det var verdt det nå som jeg heller har daglig kraftig hodepine. Under første fødselen så funket ikke epiduralen. Usikker på hva jeg velger når vi bestemmer oss for å få nr 3.

AUCH! :( Har du fått bekreftet av lege av disse smertene stammer fra epiduralen? :(
 
Synes du gjør noe veldig fornuftig i å tenke at du tar fødselen som den kommer, da slipper du å bli skuffet :-D

Jeg har hatt epidural under begge mine forrige fødsler. Min første fødsel tok veldig lang tid, gikk med modningsrier i 2døgn, som var såpass vonde at jeg ikke fikk sove, så når fødselen virkelig startet var jeg utslitt. Takk Gud for epidural, den ble natt ved 5cm, gjorde ikke vondt ( kommer fra meg som besvimer under blodprøver) å etter det kjente jeg kun nedpress mot bekkenet. Sov meg faktisk frem til 8cm, da gikk vannet av seg selv, å jeg var oppe å gikk rundt! Hadde ingen komplikasjoner etter fødsel, å var oppe å dusjet 2 timer etter fødsel.

Med nr 2 hadde jeg bestemt meg for å prøve uten, da ønske om vannfødsel var veldig stort. Vannet gikk kl 07 om morgenen og vi var kjempe spente. Vi ankom sykehuset i 10 tiden med litt svake rier. Da jordmor undersøkte fant hun 3cm åpning og misfarget fostervann! Blæ da ble det ingen vannfødsel å jeg ble så skuffet at jeg bare ville dra hjem å ta fødsel en annen dag. Da bestemte jeg meg at da for epidural. Grunnet stor pågang tok det lang tid før jeg fikk den, kl var rundt 15.00 når dem endelig kom for å sette. Hun satt feil første gang, og trodde hun satt riktig andre gang. Men den hadde null effekt, jeg kjente alt, og en halvtime senere ble alt mye mer intenst. Heldigvis kom frøkna bare 1 1/2time etter den ble satt. Tiden frem til da, lå jeg aldri på ryggen. Var oppe å gikk, og sto på knærne i senga å fødte. Etter hun var født, begynte epiduralen å virke, mistet følelsene helt i bena. Ca 45min etter fødsel måtte jeg sååå tisse, å dem ville egentlig ha meg på bekken, men jeg tok prekestolen og klarte å skyve meg inn på do, men minimalt følelser i bena. Innen vi skulle opp på barsel var bena våkna til live igjen, å var heller ingen komplikasjoner i ettertid.

Jeg har absolutt ikke skrekken for epidural, å har full forståelse for at mange ønsker å ta det, for når den virker gjør den helt klart ting mye mindre smertefullt. Denne gangen ønsker jeg meg fortsatt en vannfødsel, å helt hjemme. Men går ikke det, så er jeg helt åpen for å ta det igjen :-D Håper du fikk et litt mer positivt inntrykk av min historie :)

Åh, dette gjorde meg litt lettet! Fantastisk å høre fra de som ikke har noen "skrekkhistorie" også.
Jeg er åpen for det meste, og det er deilig å høre at det ikke bare trenger å være komplikasjoner ved epidural! :)
 
Så bra innstilling du har til fødsel, det er nok veldig lurt )

Jeg hadde en rask og grei fødsel sist, og gikk inn i det med innstillingen at det som skjer det skjer, og jeg ville ikke be om epidural sånn automatisk, men ikke være redd for å be om det om det var det jeg ville underveis. Men siden det gikk så fort så rakk vi det ikke da jeg ropte på epiduralen ved 9 cm, ca en time før storebror ble født. I ettertid tenker jeg at det var helt greit, epiduralen tar jo ikke fødselssmertene uansett, kun riene, så man vil vel kjenne at man føder og den smerten det er å utvides downstairs (eller har jeg misforstått nå?).

Denne gangen tenker jeg likt: ser man at det trengs/er lurt (lang fødsel, sliten mor, setefødsel etc) så tar jeg rådene til jordmødrene, men ellers vi jeg prøve uten noe lindring eller bare en paracet og litt lystgass.

Min "skepsis" til å be om epidural sånn med en gang kommer nok fra flere ting: redd for spinalhodepine som chacha24 over her nevner, og at fødselen skulle bremses som jordmødre hadde advart mot på fødselsforberedende kurs. Og jeg synes tanken på å ha noe inni ryggmargen er ekkel, haha :p

Jeg tror statistikken er at 50 % av førstegangs får epidural (på SUS i alle fall, de sa dette på kurset jeg var på i 2014). Det som er synd er jo hvis man "bestemmer seg" for å føde naturlig når man er i uke 12 eller noe, og så kommer dagen og man takler riene dårlig/har vonde rier fra 0 cm/lang fødsel, og blir utslitt osv, og så blir det et slags nederlag å ta epidural. Det er jo bare trist. Man burde jo være åpen for at det kan hende at det er det som skal til, og da er det helt topp liksom :)

Dette kommer til å gå bra, fødsel er spennende og en veldig interessant og unik opplevelse :) Gled deg!
 
AUCH! :( Har du fått bekreftet av lege av disse smertene stammer fra epiduralen? :(
Har ikke tatt noen prøver, men de mente på sykehuset at det hørtes sånn ut utifra hvordan jeg beskrev det og siden Paracet ikke funker på det. Nå håper jeg bare det gir seg snart, for jeg er en smule lei:p
 
Back
Topp