Alle gode ting er tre?

Idalill

Gift med forumet
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
Julibarna 2019
I juni 2015 begynte vi endelig med prøvingen, noe som skulle vise seg å ikke bli så lett som vi kanskje hadde trodd. Etter 4 pp fikk vi for første gang positiv graviditetstest 8 oktober. (4 dager etter IKM). Vi var helt i sjokk, og trodde ikke helt på det, men ble veldig glade! Snaut en uke etter tok gleden slutt, og den 14 oktober begynte jeg å blø. Skulle da vært 5+3. Heldigvis hadde jeg time hos legen samme dag, og jeg fikk tatt blodprøver for å sjekke HCG-nivået, noe jeg også gjorde to dager senere. Blødningene fortsatte de neste fire dagene, og jeg var helt sikker på at vi hadde mistet. Fikk også bekreftet dette av legen uken etter, da HCG-nivået hadde sunket. Dette var veldig tungt og trist, men etter en ukes tid var jeg tilbake i "normalen".

Den 14 november fikk jeg mensen igjen, noe som var en stor lettelse. Deilig at kroppen hadde kommet tilbake i rutiner, og at vi kunne begynne å prøve igjen.

Allerede 12 desember, på IKM, stod vi igjen med positiv graviditetstest! Denne gangen var vi enda mer klare for det, og det var virkelig helt fantastisk at vi skulle få det til så kjapt etter SAen. Jeg klarte ikke helt å legge fra meg bekymringene, og var på konstant "jakt" etter blod. Heldigvis kom det ingenting, og HCG-nivået steg som det skulle. Lille julaften fortalte vi det til foreldre og søsken, og alle ble vanvittig glade og rørt. Til tross for at jeg da bare var 5+4 ønsket vi å dele det tidlig på grunn av hva som skjedde forrige gang (noe kun mine foreldre visste om). Julen gikk forbi, og flere og flere symptomer kom. Den 28 desember var vi på tidlig ultralyd, og alt så fint ut. Legen fant ikke hjerteslag, men sa at vi skulle komme tilbake en uke senere slik at vi skulle få høre dette også.

Tirsdag 5 januar dro vi tilbake, veldig spente og forventingsfulle. Var da 7+3 uker på vei. Når jeg setter meg i stolen synes jeg hun bruker litt lang tid, og jeg blir litt bekymret. Og da kommer det frem at hun ikke finner noe liv, kun en deformert fostersekk. Det kom som et stort sjokk, da jeg ikke hadde hatt noen blødninger eller smerter, kun økende symptomer på at jeg faktisk var gravid. Fikk time på Ullevål noen dager etter, og der ble det konstatert det samme: missed abortion. Jeg fikk med meg cytotec og smertestillende for å kunne utførte aborten hjemme.

Det har vært noen vanvittig tunge dager, og smertene har enda ikke gitt seg. Håper at kroppen kommer fort tilbake til normalen, slik at vi kan begynne å prøve igjen. Forhåpentligvis er alle gode ting tre ❤️
 
Tok en graviditetstest i dag bare for å se hvordan jeg ligger an, ettersom det er 2 uker og 2/3 dager siden jeg tok cytotec. Ser ut som det går rette veien! Fortsatt en svak rosa strek, men forhåpentligvis kommer ikke den neste gang jeg tester. Skulle i utgangspunktet ikke teste før det hadde gått 4 uker, så jeg tar det som et godt tegn at den er såpass svak :)ImageUploadedByBV Forum1453544220.572757.jpg
 
Dobbelpost.
 
Last edited:
De siste dagene har vært veldig tunge. Klarer ikke slutte å tenke på at nå skulle jeg vært 10+3 uker på vei, og snart skulle vi delt nyheten med resten av verden. Klarer heller ikke slutte å lese inne på terminforumet jeg egentlig hørte hjemme i. Blir heller ikke noe bedre av at en av kollegaene mine er like langt på vei som jeg skulle vært første gang, hadde det ikke vært for at vi mistet da. Var egentlig helt fantastisk at vi fikk det til igjen såpass fort, slik at jeg skulle slippe å gå hele svangerskapet hennes å føle på tapet, men så skulle ikke det heller gå veien.

Vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av den onde sirkelen, og se lysere på ting igjen. Ønsket om å bli gravid igjen så fort som mulig er veldig stort, men samtidig skremmer det meg vanvittig mye. Hva om det skulle skje igjen? Klarer jeg å komme meg igjennom det? Det vet jeg faktisk ikke.. Men samtidig klarer jeg ikke å gi opp ønsket om å få barn, så vi kan jo ikke gi opp.

Det er over en uke siden jeg sluttet å blø, og fredag var siste dag med brun utflod/spotting. I dag syntes jeg at jeg til tider hadde veldig slimete utflod, og tankene mine gikk med ett over på eggløsning. Kan det være EL-slim? Klarte ikke la vær å ta en test i kveld, og den er ikke positiv, men heller ikke langt i fra. Jeg skal definitivt ta de neste dagene for å se om streken blir sterkere!
ImageUploadedByBV Forum1453832737.130623.jpg

Måtte selvfølgelig også ta en graviditetstest for å sjekke hvordan det lå an, og det virker lovende. Etter tre minutter klarer ikke jeg å skimte noen strek, men den har blitt litt tydeligere etter at den har tørket. Tar det hvert fall som et godt tegn på at HCG nivået er godt på vei ned :)ImageUploadedByBV Forum1453832844.053695.jpg
 
Trist lesning dette. Men du må for all del ikke gi opp :)
Da jeg skulle prøve på nr 2 så mistet jeg første, og da skulle jeg hatt barn samtidig som ei venninne av meg så vi var jo kjempe glade og jublet. Jeg mistet i uke 5. Å trøstet meg med at det var heldigvis tidlig.

Så 2 mnd etter ble jeg gravid igjen . Men turte ikke håpe for hadde blødninger. Så fikk tidlig ul siden jeg mistet sist å fikk beskjed at enten er du tidligere på vei enn antatt eller så er det ikke liv her var beskjeden jeg fikk. Jeg måtte komme tilbake 1 uke senere. Den uken er den lengste uken jeg har hatt I hele mitt liv. Blødningene fortsatte så følte hele tiden at nå mister jeg. Uken kom å jeg var forberedt på at nå har jeg mista. Men der slo det ett bittelite hjerte. Gleden var stor.

Jeg blødde helt til uke 20. Jeg var på 13 ul.
Og det endte tilslutt bra. Har en datter på 5 år nå.

Så blødninger trenger ikke si alt.

Håper spiren sitter neste gang. Å be om tidlig ul. Det har du rett på etter alt dette. Men husk å ikke ta for tidlig ul for den uken er ikke en god uke, men det vet vel du for du måtte også vente 1 uke.


Ønsker deg masse lykketil. Og håper på at når jeg plutselig er inne her igjen å leser så sitter du med en spire i magen <3

Ps. Det er vist lettere å bli gravid rett etter man har vært det har jeg hørt ;) så kjør på ;)
 
Trist lesning dette. Men du må for all del ikke gi opp :)
Da jeg skulle prøve på nr 2 så mistet jeg første, og da skulle jeg hatt barn samtidig som ei venninne av meg så vi var jo kjempe glade og jublet. Jeg mistet i uke 5. Å trøstet meg med at det var heldigvis tidlig.

Så 2 mnd etter ble jeg gravid igjen . Men turte ikke håpe for hadde blødninger. Så fikk tidlig ul siden jeg mistet sist å fikk beskjed at enten er du tidligere på vei enn antatt eller så er det ikke liv her var beskjeden jeg fikk. Jeg måtte komme tilbake 1 uke senere. Den uken er den lengste uken jeg har hatt I hele mitt liv. Blødningene fortsatte så følte hele tiden at nå mister jeg. Uken kom å jeg var forberedt på at nå har jeg mista. Men der slo det ett bittelite hjerte. Gleden var stor.

Jeg blødde helt til uke 20. Jeg var på 13 ul.
Og det endte tilslutt bra. Har en datter på 5 år nå.

Så blødninger trenger ikke si alt.

Håper spiren sitter neste gang. Å be om tidlig ul. Det har du rett på etter alt dette. Men husk å ikke ta for tidlig ul for den uken er ikke en god uke, men det vet vel du for du måtte også vente 1 uke.


Ønsker deg masse lykketil. Og håper på at når jeg plutselig er inne her igjen å leser så sitter du med en spire i magen <3

Ps. Det er vist lettere å bli gravid rett etter man har vært det har jeg hørt ;) så kjør på ;)
Tusen takk for gode ord! ❤️ Veldig fint å høre at det har gått bra med andre tidligere, og håper selvsagt at det er tilfelle for oss også neste gang.

Vi hadde sex for første gang etter MA-en i går. Litt rart, men samtidig fint å endelig kunne prøve igjen. Håper at den sitter like fort igjen. Klarte det jo på første pp etter mens etter SA-en i oktober, så håper det er tilfelle nå også :) Selv om vi egentlig ikke har mest lyst på november/desemberbarn da vi begge har bursdag i desember selv :p Men det er bare en bagatell, og ingenting som har noe å si i det store og hele :)
 
Last edited:
Tre uker og fem dager siden cytotec, og endelig en helt negativ test! Har ikke testet noe på en uke, så det er godt at det kun dukket opp en strek i dag :)
ImageUploadedByBV Forum1454437149.982887.jpg
Neste målet er dermed en positiv test! Veldig godt å vite at alt har gått som det skal, og at alt (sannsynligvis og forhåpentligvis) er ute. Vet derimot ikke når jeg kan forvente å få mensen, men vi fortsetter å prøve så lenge vi kan.
 
4 uker etter MA i dag.

De siste dagene har vært litt rare. Har hatt noe stikninger nederst i magen, og en hold/stingfølelse nederst på venstre side av magen. Har også hatt veldig detaljerte og rare drømmer, som jeg husker masse av. Innbiller meg også at luktesansen har blitt plagsomt god igjen. Klarer ikke å la vær å tenke at dette kanskje kan være symptomer på noe mer, ettersom det har vært akkurat likt de to andre gangene jeg har vært gravid. Veldig skummelt ettersom jeg får så høye forhåpninger om at det skal bety nettopp det, og har dermed også tenkt vanvittig mye på det de to siste dagene. Tørr liksom ikke håpe heller, siden jeg fortsatt ikke har hatt mensen, men har jo hørt om de som har blitt gravide rett etter en MA også, så da er jo selvfølgelig vanskelig å ikke håpe.
 
I helgen hadde vi en kjærestetur til Gøteborg. Trengte å komme litt vekk, og unna alt som har skjedd i det siste. Prøver heller ikke å være så mye på forumet, for å kunne skifte litt fokus, men samtidig finner jeg mye trøst i å være her inne.

De siste dagene har jeg hatt masse stikninger nederst i magen, de rare og detaljerte drømmene kommer hver natt, har humørsvigninger, noe vondt i korsryggen, veldig mye kviser og til tider veldig god luktesans. Siden lørdag har det også kommet bittelitt blod når jeg har vært på toalettet hver dag (som regel har det kun skjedd en gang om dagen). Tenker jo at det kanskje kan være festeblødning, men man vet jo aldri.
Kan jo likegodt være at jeg bare spotter litt før mensen melder sin ankomst, selv om jeg aldri har gjort det tidligere. Synes bare alle de andre symptomene er så merkverdige, ettersom det er akkurat disse symptomene jeg har hatt to ganger tidligere. Har tidligere heller aldri merket noe til mensen, men kroppen kan jo ha forandret seg litt etter aborten. Vanskelig å si, og det er kanskje det som er mest frustrerende oppi alt.

Tok en graviditetstest søndag kveld, og den var såklart negativ. Tok en ny i morges, men den var helt negativ den også. Får se om jeg tar en ny test på torsdag, eller hva jeg gjør. Nervepirrende tid, og jeg håper så veldig at jeg er gravid igjen..
 
Ny test i dag, fortsatt negativ :(

Kommer fortsatt såvidt noe brunt blod når jeg er på toalettet. Skjønner ikke hva som skjer. Skulle nesten ønske at mensen bare kom, sånn at jeg vet at vi snart kan prøve igjen på ordentlig..
 
Har bestilt time til Oslo jordmor og kvinnesenter på førstkommende tirsdag morgen.
Håper å kunne få motet opp litt, og få pratet litt om ting og eventuelle tiltak. :)
 
Og der kom tanta! :( Ganske sikker på det i hvert fall, ettersom blødningene har tatt seg opp veldig. Veldig kjedelig at det ikke var noe, men da vet jeg i det minste hvor vi står.
Får utsette gynekologtimen litt i samme slengen. Har ikke lyst til å blø mens jeg er der :p
 
Det var visst ikke tanta som kom allikevel..! :D

Blødningene stoppet nesten like fort som de kom, og på søndag bestemte jeg meg for å ta en test. Kunne da skimte en strek, og fikk helt sjokk! Den kom litt etter tidsfristen, men allikevel var det veldig merkelig at det plutselig skulle komme en strek siden jeg hadde fått negative hele uken. Måtte derfor ta en ny test på kvelden, og jaggu var ikke den litt sterkere. Ble ikke mye søvn den natten, og jeg fyrte av en ny test mandag morgen som var enda litt sterkere! :) Hadde likevel ikke helt troen, ettersom jeg også blødde litt den morgenen, og jeg var veldig bekymret hele dagen mens jeg var på jobb.

På ettermiddagen tok jeg en ny test, og den var hakket sterkere den også. Hadde kjøpt med meg digitaltest hjem, som jeg også måtte teste med i samme urinen. Trodde vel egentlig ikke at den kom til å bli positiv, ettersom strekene fortsatt var såpass svake, men der stod det, svart på hvitt: Gravid 1-2 uker :Heartred

ImageUploadedByBV Forum1455651698.894883.jpgImageUploadedByBV Forum1455651710.195538.jpg

Dette er helt uvirkelig, og jeg klarer fortsatt ikke helt tro på det! Har bestilt meg legetime på torsdag for å få målt HCG nivået, for å (forhåpentligvis) se at det stiger som det skal :)

Klor deg fast nå, lille spire :Heartred
 
Last edited:
4+4

I dag har jeg vært hos legen. De klarte for første gang å ta blodprøve der! Vanligvis klarer de aldri å finne blodårene mine, så jeg blir sendt rett til Fürst :p Skal også til Fürst for å ta en blodprøve til på mandag. Veldig spent på om nivået stiger som det skal.
Legen prøvde også å sjekke med ultralydapparatet (utvendig riktignok) sitt for å se, og han lurte på om han så fostersekken, men var usikker siden det sannsynligvis er så tidlig. Han sendte hvert fall en henvisning til Smedstadgynekologene, så da er det mulig jeg kan få tidlig ultralyd der :)

Jubler for veldig fin opplevelse hos legen i dag :)
 
Last edited:
5+2

Fikk i dag vite at HCG nivået hadde steget fra 165 til 1400 (fra torsdag til mandag). For en lykke! Ble helt skjelven der jeg satt på jobben, og da ble det jo så klart enda vanskeligere å ikke si noe til de rundt :p

I går sa vi det til familien til samboer :) Veldig tidlig å dele, men samtidig trenger vi den støtten rundt oss dersom vi skulle miste igjen. De ble veldig glad, og det ble med ett litt mer virkelig at dette faktisk skjer. Til helgen skal vi si det til min familie. Veldig spent på hvordan mamma og pappa kommer til å reagere :) Gleder meg!
 
5+2
Fikk i dag vite at HCG nivået hadde steget fra 165 til 1400 (fra torsdag til mandag). For en lykke! Ble helt skjelven der jeg satt på jobben, og da ble det jo så klart enda vanskeligere å ikke si noe til de rundt :p

I går sa vi det til familien til samboer :) Veldig tidlig å dele, men samtidig trenger vi den støtten rundt oss dersom vi skulle miste igjen. De ble veldig glad, og det ble med ett litt mer virkelig at dette faktisk skjer. Til helgen skal vi si det til min familie. Veldig spent på hvordan mamma og pappa kommer til å reagere :) Gleder meg!

Så koselig å lese (men så vondt å lese om sa'ene), jeg krysser alt for at det går bra nå <3
 
Så koselig å lese (men så vondt å lese om sa'ene), jeg krysser alt for at det går bra nå <3
Takk for så fine ord! ❤️ Krysser fingrene vi også :)
 
5+6

I dag har jeg hatt litt panikk for at noe er galt. Ikke hatt noen tegn til at noe skulle ha vært det, men det hadde jeg jo ikke forrige gang jeg mistet heller. Må bare prøve å slappe av og puste ut, og tenke at alt er bra. Puppene mine er så ømme og vonde som de aldri har vært før, så får ta det som et godt tegn! :) På grunn av panikken tvang jeg samboer ut for å kjøpe en ny test, selv om jeg egentlig hadde slått meg til ro med testingen. Svaret kom etter ca 30 sekunder, så det må jo være positivt :) Skal prøve å senke skuldrene og slappe av resten av helgen, og tenke at denne gangen skal det gå bra! ❤️

ImageUploadedByBV Forum1456590269.322713.jpg
 
Back
Topp