Jobbstart og baby på 11 mnd

Dette var jo et kontruktivt innlegg.
Er absolutt ingen "overraskelse" at jeg skal på jobb igjen! Men hva skal man gjøre når babyen nekter å åpne munnen for fast føde?
Du sitter ikke på fasiten. Bare for det du mener at alle barn burde sove hele natten uten mat og i sin egen seng så fungerer det ikke slik for alle eller passer ikke det alle! Barn og babyer er forskjellige hvis du ikke har fått det med deg!
Sitter ikke på fasiten nei. Men de fleste som ikke har fått til dette med å få barnet til å sove hele natten uten å måtte få pupp x-antall ganger og få barnet til å sove i egen seng, har lagt opp til det selv.
 
Hvor står det at jeg er overrasket? :p
Synes ikke det er rart hun er avhengig av meg jeg, jeg har jo vært hjemme med henne siden hun ble født.
Var hjemme med min til jeg gikk ut i jobb igjen jeg også, men han var like knyttet til pappaen for det ;) Får la han få muligheten til å bli kjent med datteren sin kanskje, så blir ting bedre.
 
Her har hun rett og slett hatt null interesse på fast føde. Hun brukte flere måneder på å få smaken på grøt....

Har selv brukt lang tid på fast føde.. Men det var pga smerter. Har hatt andre barn som også foretrakk puppen. Barn er forskjellige.
 
Sitter ikke på fasiten nei. Men de fleste som ikke har fått til dette med å få barnet til å sove hele natten uten å måtte få pupp x-antall ganger og få barnet til å sove i egen seng, har lagt opp til det selv.

Lagt opp til det selv ja.. :p tydeligvis bare enkle barn du. Noen barn trenger den nærheten.. Og ikke alle greier være så kalde å si at det er det beste å bare la barnet gråte seg i søvn.. For det er realiteten hos noen.. Om de absolutt skal tvinges til soving i egen seng. Ikke alle voksne synes det er greit.

Amming x antall ganger i løpet av natten.. Tja.. KAN være selvforskyldt.. Her greide ikke jeg ta den kampen før jeg viste babyen ikke har vondt noen steder og at det generelle matinntaket er bra nok så babyen slett ikke skal være sulten på natten. Og det er mannen som tar babyen på natten.

Og til HI ;) ofte går det mye bedre enn forventet å starte igjen :) og det er faktisk litt godt!
 
Lagt opp til det selv ja.. :p tydeligvis bare enkle barn du. Noen barn trenger den nærheten.. Og ikke alle greier være så kalde å si at det er det beste å bare la barnet gråte seg i søvn.. For det er realiteten hos noen.. Om de absolutt skal tvinges til soving i egen seng. Ikke alle voksne synes det er greit.

Amming x antall ganger i løpet av natten.. Tja.. KAN være selvforskyldt.. Her greide ikke jeg ta den kampen før jeg viste babyen ikke har vondt noen steder og at det generelle matinntaket er bra nok så babyen slett ikke skal være sulten på natten. Og det er mannen som tar babyen på natten.

Og til HI ;) ofte går det mye bedre enn forventet å starte igjen :) og det er faktisk litt godt!
Jeg brukte permisjonstiden til å forberede babyen på gode rutiner til jeg skulle i jobb igjen. Får igjen for det senere;) Slipper "å nei, i morgen er permisjonen over og ungen får pupp døgnet rundt enda, sover fortsatt i samme seng som meg og liker ikke pappaen sin, hva gjør jeg nå"?.
 
Sitter ikke på fasiten nei. Men de fleste som ikke har fått til dette med å få barnet til å sove hele natten uten å måtte få pupp x-antall ganger og få barnet til å sove i egen seng, har lagt opp til det selv.

Så da mener du at barnet bare skal skrike til det sovner?
 
Var hjemme med min til jeg gikk ut i jobb igjen jeg også, men han var like knyttet til pappaen for det ;) Får la han få muligheten til å bli kjent med datteren sin kanskje, så blir ting bedre.

Nå er det vel ikke ukjent at en baby ofte knytter seg mest til en person. Og kjenner jeg blir rimelig provosert over den nedlatende-bedreviter holdningen din! Hva vet du om hva faren hennes gjør? Han steller, bysser, leker, koser og mater!
 
Jeg brukte permisjonstiden til å forberede babyen på gode rutiner til jeg skulle i jobb igjen. Får igjen for det senere;) Slipper "å nei, i morgen er permisjonen over og ungen får pupp døgnet rundt enda, sover fortsatt i samme seng som meg og liker ikke pappaen sin, hva gjør jeg nå"?.

Håper virkelig ikke du snakker til folk slik til vanlig :p Er ikke alle babyer som sklir rett inn i de rutinene man vil de skal ha.
 
Skjønner ikke hva problemet ditt er? Fint for deg at du mener barn gjør akkurat som man vil, men verden er ikke så svart/hvit..
At du gidder å svare henne :p

Men jeg tror det ofte går seg til fordi barnet vet at mamma ikke er der. Jeg må ærlig innrømme at vi har slitt med legging her, men kun når jeg har vært hjemme. De gangene jeg ikke er tilstede har pappaen hatt en veldig fin leggestund, men helt grusomme når jeg er tilstede. Hvordan er barnet ditt de gangene du ikke er tilstede?

Kan jo legge til at det har hjulpet veldig her å legge jenta vår i vår seng sammen med pappaen sånn at hun sovner igjen. Har vi orket har vi løftet henne tilbake igjen, men ofte har hun bare blitt liggende. Tror det er viktigst med nærheten, i hvert fall her da.. Nå er hun fem år og vi samsover fortsatt. Hun og pappaen i hvert fall, siden jeg samsover med baby.. :)
 
Jeg er vel litt enig med noen her om at man bør forberede seg på permisjonsslutt litt tidligere enn 2 uker før. Så slipper du stress og bekymringer for om barnet spiser osv, mens du er borte. Men nå er det iallefall tid for å la pappaen trå til. Du bør kanskje vekk noen kvelder/timer før det gjelder, og la barnet venne seg til pappaen som er like god som deg. Å ta tilbake natta betyr ikke skrikekur, men det betyr at man ikke gir etter for det de vil ha men strengt tatt ikke trenger som snart ettåring. Du og pappaen får finne en metode sammen som virker samtidig som behovene for nærhet og omsorg dekkes. Jo eldre de blir jo vanskeligere er det å slutte med puppen... Jeg har venninner som er veldig "gode" eksempler på det. Det går nok bedre enn du tror! :)
 
Jeg synes det er rart at de som ammer ikke forbereder seg bedre til de skal ut i jobb igjen. Ser at denne problemstillingen gjentar seg her inne. Barnet er nesten ett år og da er det på tide at hun klarer seg natta gjennom uten pupp. Barnet burde også sove i egen seng. Det er så mange som lager ris til egen bak. Er kanskje på tide at barnet venner seg til pappaen?
Du har noen veldig bastante meninger. Det er da mange ettåringer som ikke sover natten gjennom uten mat. Min inkludert. Og si at det er foreldrenes egen skyld blir litt vel lettvint. Første min sov natten gjennom når han var 6 uker, nummer to gjør det ennå ikke. Det kommer kanskje som en overraskelse for deg, men alle barn er forskjellige og har forskjellige behov. Pupp på natten er dessuten utrolig mye mer enn bare mat! Kos, trøst, trygghet... you name it! Og hva vet vel du om pappan ikke får lov til å bli kjent barnet sitt? Det er HELT naturlig at barn er hakket mer knyttet til personen som har hatt hovedomsorgen....det betyr ikke at barnet ikke er knyttet til faren... hjelpes!!!
 
Ja, regner med de går seg til! De siste dagene har hun til og med begynt å åpne munnen for litt middag! :p Så da får hun i seg litt mer der :) Ammefri er vanskelig da jeg på kveld er eneste sykepleier på jobb...
Da forstår jeg det blir vanskelig ☺ det går seg nok raskt til...gjorde det når jeg begynte på jobb hvertfall... puppen ble byttet ut med flaske da...og nå er den like god som puppen og pappan legger henne uten problemer ☺
 
Du har noen veldig bastante meninger. Det er da mange ettåringer som ikke sover natten gjennom uten mat. Min inkludert. Og si at det er foreldrenes egen skyld blir litt vel lettvint. Første min sov natten gjennom når han var 6 uker, nummer to gjør det ennå ikke. Det kommer kanskje som en overraskelse for deg, men alle barn er forskjellige og har forskjellige behov. Pupp på natten er dessuten utrolig mye mer enn bare mat! Kos, trøst, trygghet... you name it! Og hva vet vel du om pappan ikke får lov til å bli kjent barnet sitt? Det er HELT naturlig at barn er hakket mer knyttet til personen som har hatt hovedomsorgen....det betyr ikke at barnet ikke er knyttet til faren... hjelpes!!!
Pappaen klarer ikke å roe barnet, så da tolker jeg det som at hun overkjører pappaen litt. Jeg skjønner at en pupp er mer enn mat, men det virker mer som det er kos for mora. En ettåring har ikke behov for mat om natten og heller ikke kos da, men søvn.
 
Unødvendig og komme med kjipe komentarer.. Lykke til med og starte i jobb.. Min erfaring er at når eg var ute av huset blei pappaen god nokk. Virka ikkje om eg var hjemme. Så det går nokk bra :) og dere finner nokk den beste løysningen for deres familie..
 
Pappaen klarer ikke å roe barnet, så da tolker jeg det som at hun overkjører pappaen litt. Jeg skjønner at en pupp er mer enn mat, men det virker mer som det er kos for mora. En ettåring har ikke behov for mat om natten og heller ikke kos da, men søvn.
Mange ettåringer har behov for kos og tryģghet på natta jo... Å tolke ting er ikke bestandig like heldig. Jeg skal ikke engang skrive hva slags person jeg ville tolket deg som utifra innleggene dine.
 
Pappaen klarer ikke å roe barnet, så da tolker jeg det som at hun overkjører pappaen litt. Jeg skjønner at en pupp er mer enn mat, men det virker mer som det er kos for mora. En ettåring har ikke behov for mat om natten og heller ikke kos da, men søvn.
Nei, det er mulig at en ettåring som spiser godt med fast føde om dagen ikke har behov for pupp om natta.

Men når man ikke spiser særlig med fast føde kan man ikke regne med at babyen sover hele natta uten mat. Vil du da tvinge et barn til å sovne igjen når det er sultent??? Jeg er enig i at det nok ikke er sulten kl 21/22, men da er det et nærhetsbehov som må dekkes.

Jenta mi på 3.5 år har nå sovet natta gjennom uten oppvåkning 3 netter på rad. Endelig ser det ut til at det kanskje ordner seg her og. Men hun sovner heldigvis fort hos oss også hun på natten altså ;-)
Hvorfor skal vi da "vinne kampen" ved å holde oss våkne om natta for at hun skal gråte seg i søvn igjen? Jeg har mer tro på at det er viktigere at alle får sove om natta jeg og er opplagte til en ny dag ;-)


Og du - hold deg fast: hun fikk pupp om natta (sånn i 4-5 tiden) helt til hun var nesten 2 år ;-) )
 
Back
Topp