kastet ut

Ja . Sier at følelsene er helt borte å at hun ikke kan tilgi at jeg har fått henne til å føle seg usett å ikke hørt . Samtidig kan vi snakke om ting igjen . Gjøre ting ilag osv .

Er veldig vanskelig når enn får motsatte tilbakemeldinger hele tiden . Men det må jeg vel bare regne me nå når hun er gravid .

Jeg har bestemt for å ta til meg rådene til BKNO . Veldig bra å Tusen takk til alle som tar seg tid til å svare .

Så jobber jeg me mitt å har faktisk bestilt time hos psykolog for å snakke om hvordan jeg kan bli flinkere I kommunikasjon osv .

Så får heller hun få jobbe med sitt når ting har roet seg

det sier hun for å såre deg, skape dårlig samvittighet i deg..

just saying..
 
Det er nå du får testet tålmodigheten din, og det jeg rådet deg til;
Hun tester deg litt, og sjekker lojaliteten og utholdenheten din.
Hvis du nå holder ut, og ikke lar henne såre deg, men heller tenker at dette er hormonene som snakker, vil du tjene MYE på det i det lange løp.
Når dere kommer over denne kneika,babyen er ute og alt normaliserer seg, vil hun se at du tåler at ting går opp og ned, og at hun kan stole på deg uansett, at du ikke stikker av når ting blir vanskelig.
Hun vil se at du tåler opp- og nedturer, noe som trengs med små barn og slitne foreldre i hus. ;)

Gi henne positiv oppmerksomhet, men ikke for mye, og ikke fall tilbake i gamle vaner.
(Ikke ta henne for gitt. ;) )
 
Det er nå du får testet tålmodigheten din, og det jeg rådet deg til;
Hun tester deg litt, og sjekker lojaliteten og utholdenheten din.
Hvis du nå holder ut, og ikke lar henne såre deg, men heller tenker at dette er hormonene som snakker, vil du tjene MYE på det i det lange løp.
Når dere kommer over denne kneika,babyen er ute og alt normaliserer seg, vil hun se at du tåler at ting går opp og ned, og at hun kan stole på deg uansett, at du ikke stikker av når ting blir vanskelig.
Hun vil se at du tåler opp- og nedturer, noe som trengs med små barn og slitne foreldre i hus. ;)

Gi henne positiv oppmerksomhet, men ikke for mye, og ikke fall tilbake i gamle vaner.
(Ikke ta henne for gitt. ;) )
 
Lest denne tråden og ble glad når jeg så det har blitt litt bedre.

Du skal heller ikke se bort fra at hun har snakket med og fått råd fra venninner som bare har hørt hennes versjon av saken. Slik at ting hun sier KAN være andres ord. Håper det hjelper deg til å se mellom fingrene dersom hun sier irrasjonelle ting.
 
Ja var på fest idag å fikk sms om å kose meg max å mye koselig ord . Hun hadde ikke gjort d hadde hun hater meg .

Takk til alle å spesielt bkno. Rådene dine er uvurderlige . Setter pris på alle å enhver som bryr seg

Det ordnet seg
 
Så godt å høre! :D
Keep up the good work! ;)
 
Ja . Selv om tålmodigheten virkelig ble satt på prøve Igår så klarte eg bare å si ok uten å lage noe mer . Imorges igjen var alt bra . Godt det bare er 2 måneder igjen ☺
 
Familievern kontoret idag .

Det gikk så som så jeg ville ordne opp til det beste men hu viste ikke helt va hun ville og var helst I angreps posisjon. Det gikk så langt at terapeuten lurte på om det var noe vits I det hele tatt . Gikk heldigvis opp et lys når terapeuten sa hun hadde valgt å bo med meg selv å at vi var to som hadde et ansvar I et forhold . Var saklig når vi kom til bilen men hormonene tok nok overhånd på selve timen .

Fått ny time og alt I alt så tror jeg vi kom styrket ut av dette .☺
 
Vil dere være sammen i det hele?
 
hmmmm, fortjener hun deg i det hele tatt? Elsker hun deg?

Jeg ser en pappa som forsøker å skape en familie, støtte sin gravide kjæreste og som forsøker å holde sammen. På den andre siden en utrolig egoistisk dame.....går ikke an å BARE skylde på hormoner her syns jeg.

Supert at du er glad i henne og vil være der for barnet som snart skal komme, men du kan ikke utslette deg selv og dine egne behov heller. Kan være greit å forsøke å få det til å fungere for å se om dere klarer komme over kneika til etter at barnet er født, men du trenger også kjærlighet, ellers vil det jo likevel ikke fungere på sikt.

Håper dere klarer å løse det SAMMEN.

:Heartredpappa:Heartred kommer du alltid til å være, og noen ganger kan man være en bedre forelder alene enn i et dårlig forhold.

Sier absolutt ikke at dere ikke skal prøve, men det må jo være DERE som prøver, ikke bare du :flower
 
Hvis hormonene er på utur nå, kan jeg fortelle deg at det blir ikke stort bedre rett etter barnet er født.. Men da har dere i tillegg en bebis som krever uendelig mye. Burde nesten få ting på stell før fødsel, så roen kan senke seg i hjemmet. Bebis fortjener såpass.
Mye snakk om hormoner i graviditeten. Men syntes ikke det er grunn nok til å være bitch. Man må da ha litt selvkontroll.
 
hmmmm, fortjener hun deg i det hele tatt? Elsker hun deg?

Jeg ser en pappa som forsøker å skape en familie, støtte sin gravide kjæreste og som forsøker å holde sammen. På den andre siden en utrolig egoistisk dame.....går ikke an å BARE skylde på hormoner her syns jeg.

Supert at du er glad i henne og vil være der for barnet som snart skal komme, men du kan ikke utslette deg selv og dine egne behov heller. Kan være greit å forsøke å få det til å fungere for å se om dere klarer komme over kneika til etter at barnet er født, men du trenger også kjærlighet, ellers vil det jo likevel ikke fungere på sikt.

Håper dere klarer å løse det SAMMEN.

:Heartredpappa:Heartred kommer du alltid til å være, og noen ganger kan man være en bedre forelder alene enn i et dårlig forhold.

Sier absolutt ikke at dere ikke skal prøve, men det må jo være DERE som prøver, ikke bare du :flower


Nei akkurat nå fortjener hun meg ikke . Kanskje jeg bare er naiv eller bare dum . Jeg lever bare muligens I håpet for kraftig at vi skal finne tilbake til det vi hadde .

Jeg har bestemt meg for å se det ann å satse på ting ordner seg etterhvert . Håper jo Før barnet blir født men kan til nød vente til etter ting har roet seg etter fødsel ei god stund .

Jeg klarer ikke avslutte noe nå så nær fødsel og nå når jeg vet hun ikke er seg selv .

Det er lett å glemme seg selv I en slik situasjon. Det må jeg ikke gjøre .

Takk for fine ord jeg prøver virkelig så godt jeg kan .

Det kan uansett ikke vare slik som dette til evig tid
 
Nei akkurat nå fortjener hun meg ikke . Kanskje jeg bare er naiv eller bare dum . Jeg lever bare muligens I håpet for kraftig at vi skal finne tilbake til det vi hadde .

Jeg har bestemt meg for å se det ann å satse på ting ordner seg etterhvert . Håper jo Før barnet blir født men kan til nød vente til etter ting har roet seg etter fødsel ei god stund .

Jeg klarer ikke avslutte noe nå så nær fødsel og nå når jeg vet hun ikke er seg selv .

Det er lett å glemme seg selv I en slik situasjon. Det må jeg ikke gjøre .

Takk for fine ord jeg prøver virkelig så godt jeg kan .

Det kan uansett ikke vare slik som dette til evig tid

:Heartbigred gode, snille pappahjertet. Hvis det var bra det dere hadde, så skjønner jeg at det er verdt å kjempe for en stund til :Heartbigred
 
Det jeg sliter mest med er egentlig . Hvor lang tid skal hun egentlig få til å klare å legge ting bak seg . Greit hun trenger tid men hvor lenge ska eg være tålmodig.

Det blir så mye bedre for oss begge . Hun får sett fremover . Jeg slipper å gå på tå hev å vi begge kan se fremover å få det mye bedre .

Men vi menn er nok litt flinkere å legge ting bak oss

Men idag kom det jeg har venta på . Innrømmelsen

Ja vi har nok såret hverandre like mye begge to
 
Last edited:
Jeg leste nettopp denne tråden, og håper det ordner seg for dere. Da jeg gikk gravid følge jeg meg full av hormoner. I mitt tilfelle var det (heldigvis) bare slik at jeg begynte å gråte av alt, men jeg følte jeg hadde null kontroll over følelsene noen ganger, og det er blitt litt bedre etter fødsel. Håper det roer seg for kjæresten din også. Ser dere har vært hos terapeut, men jeg tenkte jeg bare kunne nevne at jeg gikk til jordmor i mitt svangerskap, og hun intiverte blivende pappa med i samtaler om nettopp dette. Kanskje det kunne hjulpet dere dersom dere har mulighet til det? Lykke til uansett, høres ut som du kommer til å være en fantastisk pappa for barnet uansett hvordan det går det dere :)
 
Back
Topp