En prøvers bekjennelser

Shit, nå begynner det å gå opp for meg at jeg er gravid igjen! I dag tidlig fikk jeg den tydeligste streker jeg har hatt! ImageUploadedByBV Forum1454075428.664346.jpg
Og det her er er bare 3+5. Fikk ikke så sterk strek sist, så jeg håper dette er et godt tegn og at spira klorer seg fast.
Merker jeg ikke er like gira nå. Sist hoppet jeg jo inn i det uten å tenke så mye på at jeg kunne miste. Denne gangen er jeg ikke like naiv...
Mannen min er veldig bekymra for hvordan jeg evt kommer til å takle det om vi mister igjen. Og for å være helt ærlig er jeg det selv også. Skulle i etterklokskapen ønske jeg ikke hadde testet så tidlig, så hadde ikke tiden til 12 uker vært så lang:)
 
Last edited:
Gratulerer så masse! :)
Prøv å slapp mye av! Nyt tiden fremover og ikke stress for mye!
Lykke til, og håper spira sitter godt fast! :D
 
Gratulerer så masse! :)
Prøv å slapp mye av! Nyt tiden fremover og ikke stress for mye!
Lykke til, og håper spira sitter godt fast! :D
Takk:)
Skal prøve så godt jeg kan og legge all frykt til side og bare nyte graviditeten ;)
 
Det er så surrealistisk å være gravid! Jeg føler meg ikke gravid og har veldig få symptomer. Eneste jeg merker er at jeg er så utrolig sulten! Hele tiden! Og som om jeg ikke surna nok når jeg var sulten før har det jo bare blitt verre:p Blir skikkelig bitchy når jeg er sulten;)
Ok, så har jeg kanskje begynt å bygge litt rede også da:D Skulle innom i stad å kjøpe garn til en genser til meg selv, men de hadde ikke det garnet jeg ville ha. Så vips så sitter jeg her og strikker babybukser:p
Men jeg har en skikkelig god følelse denne gangen:) Dette går nok veien! Så nå tør jeg å flytte dagboka mi over i terminforumet:)
 
Nå har symptomene endelig begynt å komme:D
Jeg har de siste dagene hatt mye murringer i magen. Er også veldig oppblåst! Nesten så jeg er sikker på at alle kan se at jeg er gravid allerede:p Og puppene mine er plutselig blitt skikkelig tunge! Ikke så veldig ømme enda, men de kjennes så tunge at jeg må holde litt på dem om jeg løper:p
Det er så deilig å kunne kjenne at det skjer noe! Kanskje jeg endelig kan slutte å teste bare for å forsikre meg om at jeg ikke har diktet opp hele graviditeten:p
 
I dag har jeg fortalt søsteren min at jeg er gravid:D
Det er så deilig å ha sagt det! Men det er også kjempe skummelt... Sist jeg mistet var det samme dagen jeg hadde ringt legen og sagt ordene "jeg er gravid" for første gang:(
Men nå føltes det veldig riktig å si det til henne:) sist hadde mannen lagt planen om at han skulle få en snap av en bolle i ovnen når hun var på vei hit før jul. Og når vi da hadde bakt boller i dag ble snapen endelig sendt! Hun ringte med en gang og måtte felle noen tårer gitt:p
Jeg er så glad for at hun nå vet det!Har alltid vært henne jeg har sett for meg at skulle få vite det først❤️
 
Denne uka har vært en hard uke for meg. På onsdag var den dagen da jeg mistet sist. Jeg trodde den gode følelsen jeg har hatt denne gangen bar nok til å skyve frykten unna, men det viste seg at var feil. Fra tirsdag av ble jeg skikkelig kvalm, såpass at jeg var sikker på at jeg skulle kaste opp. På onsdag skulle jeg til London med jobben og var oppe grytidlig (0430!) og da var kvalmen helt ekstrem! Og jeg var helt utafor. Skalv og følte meg skikkelig dårlig... Og det skulle ikke mer til enn at mannen spurte hvordan formen var får tårene spratt. Hadde skikkelig angst for å dra plutselig. Men snill som han er ble han liggende å holde rundt meg og roe meg ned nok til at vi fant ut at jeg skulle dra. Og jeg holdt på å snu flere ganger på veien...
Men jeg kom meg avgårde og følte meg mer eller mindre jævlig hele turen. Konkluderte da med at da er jeg vel en sånn som skal slite med kvalme da.
Nå etter jeg har kommet hjem er heldigvis kvalmen helt borte igjen. Det viste seg at det jeg opplevde var angst knyttet til den dagen. Angst for å miste igjen, angst for å ligge alene på er hotellrom når det skjer, rett og slett angst. Jeg har aldri opplevd det så fysisk før og det var skikkelig skummelt!
Men det gikk bra! Jeg er fortsatt gravid, mer så enn jeg noensinne har vært før:)
 
Denne uka har vært en hard uke for meg. På onsdag var den dagen da jeg mistet sist. Jeg trodde den gode følelsen jeg har hatt denne gangen bar nok til å skyve frykten unna, men det viste seg at var feil. Fra tirsdag av ble jeg skikkelig kvalm, såpass at jeg var sikker på at jeg skulle kaste opp. På onsdag skulle jeg til London med jobben og var oppe grytidlig (0430!) og da var kvalmen helt ekstrem! Og jeg var helt utafor. Skalv og følte meg skikkelig dårlig... Og det skulle ikke mer til enn at mannen spurte hvordan formen var får tårene spratt. Hadde skikkelig angst for å dra plutselig. Men snill som han er ble han liggende å holde rundt meg og roe meg ned nok til at vi fant ut at jeg skulle dra. Og jeg holdt på å snu flere ganger på veien...
Men jeg kom meg avgårde og følte meg mer eller mindre jævlig hele turen. Konkluderte da med at da er jeg vel en sånn som skal slite med kvalme da.
Nå etter jeg har kommet hjem er heldigvis kvalmen helt borte igjen. Det viste seg at det jeg opplevde var angst knyttet til den dagen. Angst for å miste igjen, angst for å ligge alene på er hotellrom når det skjer, rett og slett angst. Jeg har aldri opplevd det så fysisk før og det var skikkelig skummelt!
Men det gikk bra! Jeg er fortsatt gravid, mer så enn jeg noensinne har vært før:)
Forstår godt at du har hatt det sånn <3 Jeg blir uvel bare med tanken på å skulle reise noe lenger enn til jobb(10km), vil bare at alt skal være med det vante nå :) Og når du i tillegg er redd for å miste så blir det jo bare enda verre :( men denne gangen skal det gå fint <3
Sist jeg var gravid bestilte jeg sydentur tidlig i svangerskapet og regnet ut at jeg ville være 6 mnd på vei når vi dro, så for meg en fantastisk tur hvor jeg skulle gå på stranden og strutte med babymage.. Turen ble et eneste ork full av bekymringer :( denne gangen skal jeg holde meg hjemme :)
 
Forstår godt at du har hatt det sånn <3 Jeg blir uvel bare med tanken på å skulle reise noe lenger enn til jobb(10km), vil bare at alt skal være med det vante nå :) Og når du i tillegg er redd for å miste så blir det jo bare enda verre :( men denne gangen skal det gå fint <3
Sist jeg var gravid bestilte jeg sydentur tidlig i svangerskapet og regnet ut at jeg ville være 6 mnd på vei når vi dro, så for meg en fantastisk tur hvor jeg skulle gå på stranden og strutte med babymage.. Turen ble et eneste ork full av bekymringer :( denne gangen skal jeg holde meg hjemme :)
Takk for gode ord:) Det var helt forferdelig! Skjønner godt at du ikke synes det var så kult med sydentur!
Vi hadde opprinnelig planer om å besøke en kompis i Chicago i løpet av våren, men jeg vet ikke helt om det blir noe av. Vi har både veldig lyst på en siste tur mens det bare er oss to, men samtidig vil vi ikke påføre meg mer stress og bekymringer enn nødvendig. Vi må ihvertfall se an noen uker til på hvordan formen og kommer uansett til å evt bestille slik at vi kan avbestille uten at det blir for dyrt:)
 
De siste dagen har vært ganske slitsomme. Jeg er så sliten og nesten konstant både sulten og kvalm. I såpass stor grad at jeg har blitt helt tiltaksløs og føler meg helt ubrukelig.
Ikke klarer jeg å holde farten oppe på jobb, men prøver så godt jeg kan å skjule at jeg er dårlig. Og når jeg endelig kommer meg hjem er jeg så utslitt og dårlig at jeg bare har lyst til å legge meg ned og synes synd på meg selv... Noe mannen selvfølgelig ikke setter så pris på og som jeg har kjempedårlig samvittighet for. Jeg bidrar jo ikke med noen ting! Men han er heldigvis en helt og lager middag og disker opp hver eneste dag❤️
Huff, jeg synes det er helt forferdelig å være så lei av å være gravid allerede:(
Bare 231 dager igjen nå...
 
De siste dagen har vært ganske slitsomme. Jeg er så sliten og nesten konstant både sulten og kvalm. I såpass stor grad at jeg har blitt helt tiltaksløs og føler meg helt ubrukelig.
Ikke klarer jeg å holde farten oppe på jobb, men prøver så godt jeg kan å skjule at jeg er dårlig. Og når jeg endelig kommer meg hjem er jeg så utslitt og dårlig at jeg bare har lyst til å legge meg ned og synes synd på meg selv... Noe mannen selvfølgelig ikke setter så pris på og som jeg har kjempedårlig samvittighet for. Jeg bidrar jo ikke med noen ting! Men han er heldigvis en helt og lager middag og disker opp hver eneste dag❤️
Huff, jeg synes det er helt forferdelig å være så lei av å være gravid allerede:(
Bare 231 dager igjen nå...
Det blir nok bedre<3 Jeg har det også sånn nå og hadde det sånn sist.. Nesten så jeg angrer på hele greia.. Sist ble det gradvis bedre etter uke 12, jeg satser på at det blir sånn denne gangen og:)
 
Det blir nok bedre<3 Jeg har det også sånn nå og hadde det sånn sist.. Nesten så jeg angrer på hele greia.. Sist ble det gradvis bedre etter uke 12, jeg satser på at det blir sånn denne gangen og:)
Godt å høre det er andre som har hatt det sånn og at det går over❤️
Synes det er så fælt å klage sånn også, når jeg i motsetning til så mange andre har blitt ganske lett gravid og egentlig bare burde glede meg...
Håper det går over for oss begge snart!
 
Sender deg masse energi og gode tanker ❤️
 
Nå har jeg sagt det til sjefen min:) Han ble absolutt ikke overrasket og veldig glad på mine vegne! Veldig deilig å ha sagt det for formen er ikke på oppadstigende kurve:( I løpet av helgen har jeg begynt å brekke meg masse og i dag har jeg kastet opp både på morgenen og når jeg kom hjem fra jobb... Veldig greit da at noen vet hvorfor jeg ikke er 100% på jobb og ikke bare tror jeg er tafatt og lat:p
Har også fortalt det til familien til mannen i helgen. De ble også selvfølgelig veldig glade:) Nevøen vår på 6 synes det var veldig lenge til oktober da, men han skulle klare å finne et navn til da i hvert fall:D
Så nå gjenstår bare pappa så vet alle av den nærmeste familien om lille spira❤️
 
I går hadde jeg min første dag helt uten oppkast siden kvalmen meldte deg for halvannen uke siden:D Energien er også tilbake. Endelig!
I går orket jeg både og gå en times tur på morgen, titte på ny bil og være timesvis på Tøyen og se X Games! Så mye har jeg ikke gjort på en og samme dag omtrent siden jeg ble gravid:p
Men samtidig som det er veldig deilig å kunne leve litt mer normalt igjen så har jeg selvfølgelig begynt å bekymre meg for at det betyr at ikke alt er som det skal... Er det ikke det ene så er det andre:p
 
I går hadde jeg min første dag helt uten oppkast siden kvalmen meldte deg for halvannen uke siden:D Energien er også tilbake. Endelig!
I går orket jeg både og gå en times tur på morgen, titte på ny bil og være timesvis på Tøyen og se X Games! Så mye har jeg ikke gjort på en og samme dag omtrent siden jeg ble gravid:p
Men samtidig som det er veldig deilig å kunne leve litt mer normalt igjen så har jeg selvfølgelig begynt å bekymre meg for at det betyr at ikke alt er som det skal... Er det ikke det ene så er det andre:p
Bekymringer skal vi tydeligvis ha uansett :p
 
Jeg er av typen som mer eller mindre har vært klar for å få barn siden jeg var tenåring, men har heldigvis vært smart nok til å prioritere utdanning og det og finne en bra mann i mine yngre dager ;) og med en gang jeg traff mannen min viste jeg at nettopp han skulle være pappaen til mine barn <3
Og vi har snakket om barn omtrent fra den dagen vi møttes ;)
Men har brukt noen år på å nyte livet bare oss to før vi har bestemt oss for at det ikke lenger er noe å vente på. Eller... Vi har brukt noen år på å få han til å bestemme seg :D
Vi er begge glade i å spise ute, ta et glass i godt lag og reise så fort vi har muligheten, så tanken på å måtte "gi opp" mye av dette er vel mye av grunnen til at vi ikke har prøvd før...
Men da vi forlovet oss i fjor ble det brått mer snakk om det og når vi giftet oss nå i August var det slutten på p-pillene!
Tanken var at vi ikke skulle stresse med det, leve som vanlig og skjedde det, så skjedde det. Det var jo skummelt når det først var på ordentlig:)
Men jeg ble jo selvfølgelig fort litt utålmodig og begynte å være mye mer frempå når jeg viste jeg hadde eggløsning (har veldig vondt under eggløsning, så jeg kjenner det godt uten å måtte teste). Og første gang det ble lagt inn aksjer i eggløsningsdagen satt det neimen meg ei spire i begynnelsen av november!
Jeg var så lykkelig!
Mannen min var litt mer nøktern og ville ikke glede seg for tidlig....
Men jeg fikk lurt han ut i lykkerusen og vi begynte å planlegge hvordan vi skulle si det til familiene våre i jula.
DET skulle vise seg og være dumt...
Samme dag som jeg hadde ringt legen og sagt ordene "jeg er gravid" begynte blødningene og alt falt i grus :(
SA i uke 5+3.

Og med det ble vi brått ordentlige prøvere. Nå vet vi at vi kan og vi har kjent lykken ved å skulle ha barn. Og nå vil vi ikke vente lenger!
I dag har jeg min første el etter at jeg mistet, så nå sitter jeg spent og venter på at mannen min skal komme hjem og vi kan legge inn aksjer;)
Håper det sitter like raskt denne gangen og at denne spiren blir sittende.
Det er ingenting jeg ønsker mer enn det<3

dere minner veldig om oss når jeg leste, litt morsomt . Uten om SA episoden :/ Må være forferdelig opplevelse! Masse lykke til, håper dere går en liten snart og at denne gangen vill alt gå bra <3
 
dere minner veldig om oss når jeg leste, litt morsomt . Uten om SA episoden :/ Må være forferdelig opplevelse! Masse lykke til, håper dere går en liten snart og at denne gangen vill alt gå bra <3
:D
Nei, det var ikke noe gøy med SA, men ble heldigvis raskt gravid igjen og denne gangen føler jeg på meg at det kommer til å gå bra:)
Masse lykke til til deg også! I oktober har vi nok hver vår lille på armen:)
 
Back
Topp