Det du må gjøre, er å snakke med henne.
Ikke krangle, ikke si ting som: "Du sier alltid," eller "jammen du gjorde.."
Bare legg deg langflat.
Det spiller ingen rolle hvem som har rett eller feil, det viktige nå er å komme sammen igjen.
Du må faktisk bare tåle alt hun sier til deg og gjør mot deg nå, fordi hun er ikke seg selv.
La være å ta deg nær av ting, hun mener det ikke om hun sier noe stygt nå, det er bare at i et forhold, er det den andre parten som blir ventilen ens, og den som må tåle å høre det når begeret renner over, selv om partneren ikke egentlig var årsaken til at det rant over.
Si til henne at du vil gjøre det som er best for henne, og at hun fra nå av bare kan si rett ut hva hun vil, uten å bekymre seg for at du stikker av, eller blir sint/lei deg/skuffet.
Hvis hun vil sove alene, legger du deg på sofaen.
Hvis hun vil ha sjokolademuffins kl.3 på natten, kjøper/baker du det.
Å reise vekk er det verste du kan gjøre, for jeg garanterer deg at det ikke egentlig er det hun vil.
Hun vil nok bare ha litt tid for seg selv, noe hun jo ikke kommer til å få igjen på flere måneder/år nå etter babyen kommer.
Skjem henne bort med blomster, fotmassasje, en god bok eller hva enn hun liker, men ikke bli skuffet om hun sier nei takk.
Kanskje kan du vaske ned huset og la henne ta en dag på spa, eller bare et cafebesøk med venner?
Vi har en regel her hos oss: Ting som sies i affekt, gjelder ikke.
Stygge ting jeg sier under svangerskapet eller fødselen, gjelder ikke.
Samboeren min måtte rett og slett bare nullstille seg hver gang jeg var bitch, for han visste det ikke var meg, men hormonene.
Hvis dere menn hadde gått gravide, og visst hvor slitsomt det kan være, hadde dere forstått, og det må dere bare prøve så godt dere kan å gjøre uansett.
Dra hjem og sett deg ned med kjæresten din, og snakk rolig.
Ikke hev stemmen, ikke skyld på henne, og si at du vil finne en løsning som funker for alle, og at du vil ha klare beskjeder om hva du skal gjøre og ikke gjøre, og at hint ikke fungerer, fordi menn og kvinner tenker helt ulikt.
Også må du faktisk høre på hva hun har å si.
Hvis hun går vekk, kan du spørre rolig om hun vil snakke mer senere, eller om hun vil ha litt fred.
Ikke stikk av, bare gå et annet sted i huset.
Tilby deg å gjøre ting, men ikke press deg på.
Lykke til!