JemimasBaby
Augustbaby 2013
39+3
Jeg og mannen hadde siden jul planlagt at akkurat denne natten skulle datteren vår overnatte hos sin tante og kusine. Vi tenkte vi kunne gjøre litt ut av det, og spiste ute (litt sterk mat) og "hadde en runde" (eller prøvde iallfall!) for første gang på lenge. Det så ut til å gi resultater allerede før runddansen, for siden ca 19.00 kjente jeg det jeg tenkte var bare litt murringer og forventninger..
Da vi la oss forberedte jeg mannen min på at det kanskje kunne være noe mer, men vi fikk se. Prøve å sove iallfall. Ca 00.30 våknet jeg, og forsto at det ER noe mer.. Tok tiden: 20 minutter mellom de 2 første, men så ned i 16 minutter på neste. Sterkere og lengre varighet også. Shit! Vil vi rekke fram med den fremgangen der?! Jeg vekker mannen og sier at nå ringer jeg føden, mens han kan ringe faren sin (som hadde på forhånd insistert på å kjøre oss så vi slapp å tenke på parkering og lignende, da vi forventet det skulle gå fort).
Klokka var ca 02.00 da vi dro hjemmefra. Riene bygget seg opp og jeg måtte puste meg gjennom de med 6 minutters mellomrom på vei til Kalnes. Selvfølgelig snø og glatt, så vi er fremme ca etter 40 minutter. Vi blir møtt av jordmoren som tok imot datteren vår, ønsket lykke til, og en annen jordmor tar over og viser oss til føderom 029.
Spørsmål. Rier. Vannet gikk 03:23. Og så tok riene av. Jeg var naiv som trodde jeg kunne tenke meg hvordan det skulle gå, ut ifra hvordan forrige fødsel gikk. Jeg hadde ønsket meg en ny fødsel i badekar, men det ble ikke snakket om. Hvorfor veit jeg egentlig ikke, men sansynligvis fordi jeg blødde en del da. Uansett lå jeg ikke særlig godt, kroppen skalv og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ble tilbudt lystgass, og etter kort tid hørte jeg jordmor si noe om å skru gassen opp. Skalv. Gråt litt. Dustefødeseng. Trykketrang. Full åpning!
Jeg blei lagt litt over på siden med ett bein opp. Presset. Kjente at hodet var på vei ut med en gang. Jordmor og barnelege prøvde å instruere meg, men jeg klarte ikke høre et ord av det de sa. De ville ta det roligere, men jeg følte jeg hadde null kontroll. Jeg klarte likevel å bremse opp litt etter at mannen min repeterte det de sa til meg. På neste rie poppet han nærmest ut selv. Verdens fineste lille gutt! Født klokka 04.14 den 9.januar. 49cm lang og 3465gram. Pappaen gråt sine stolte tårer. "Det er sønnen vår!"
Jeg og mannen hadde siden jul planlagt at akkurat denne natten skulle datteren vår overnatte hos sin tante og kusine. Vi tenkte vi kunne gjøre litt ut av det, og spiste ute (litt sterk mat) og "hadde en runde" (eller prøvde iallfall!) for første gang på lenge. Det så ut til å gi resultater allerede før runddansen, for siden ca 19.00 kjente jeg det jeg tenkte var bare litt murringer og forventninger..
Da vi la oss forberedte jeg mannen min på at det kanskje kunne være noe mer, men vi fikk se. Prøve å sove iallfall. Ca 00.30 våknet jeg, og forsto at det ER noe mer.. Tok tiden: 20 minutter mellom de 2 første, men så ned i 16 minutter på neste. Sterkere og lengre varighet også. Shit! Vil vi rekke fram med den fremgangen der?! Jeg vekker mannen og sier at nå ringer jeg føden, mens han kan ringe faren sin (som hadde på forhånd insistert på å kjøre oss så vi slapp å tenke på parkering og lignende, da vi forventet det skulle gå fort).
Klokka var ca 02.00 da vi dro hjemmefra. Riene bygget seg opp og jeg måtte puste meg gjennom de med 6 minutters mellomrom på vei til Kalnes. Selvfølgelig snø og glatt, så vi er fremme ca etter 40 minutter. Vi blir møtt av jordmoren som tok imot datteren vår, ønsket lykke til, og en annen jordmor tar over og viser oss til føderom 029.
Spørsmål. Rier. Vannet gikk 03:23. Og så tok riene av. Jeg var naiv som trodde jeg kunne tenke meg hvordan det skulle gå, ut ifra hvordan forrige fødsel gikk. Jeg hadde ønsket meg en ny fødsel i badekar, men det ble ikke snakket om. Hvorfor veit jeg egentlig ikke, men sansynligvis fordi jeg blødde en del da. Uansett lå jeg ikke særlig godt, kroppen skalv og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ble tilbudt lystgass, og etter kort tid hørte jeg jordmor si noe om å skru gassen opp. Skalv. Gråt litt. Dustefødeseng. Trykketrang. Full åpning!
Jeg blei lagt litt over på siden med ett bein opp. Presset. Kjente at hodet var på vei ut med en gang. Jordmor og barnelege prøvde å instruere meg, men jeg klarte ikke høre et ord av det de sa. De ville ta det roligere, men jeg følte jeg hadde null kontroll. Jeg klarte likevel å bremse opp litt etter at mannen min repeterte det de sa til meg. På neste rie poppet han nærmest ut selv. Verdens fineste lille gutt! Født klokka 04.14 den 9.januar. 49cm lang og 3465gram. Pappaen gråt sine stolte tårer. "Det er sønnen vår!"
