En prøvers bekjennelser

Bolla86

Gift med forumet
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
Junibollene 2023
Jeg er av typen som mer eller mindre har vært klar for å få barn siden jeg var tenåring, men har heldigvis vært smart nok til å prioritere utdanning og det og finne en bra mann i mine yngre dager ;) og med en gang jeg traff mannen min viste jeg at nettopp han skulle være pappaen til mine barn <3
Og vi har snakket om barn omtrent fra den dagen vi møttes ;)
Men har brukt noen år på å nyte livet bare oss to før vi har bestemt oss for at det ikke lenger er noe å vente på. Eller... Vi har brukt noen år på å få han til å bestemme seg :D
Vi er begge glade i å spise ute, ta et glass i godt lag og reise så fort vi har muligheten, så tanken på å måtte "gi opp" mye av dette er vel mye av grunnen til at vi ikke har prøvd før...
Men da vi forlovet oss i fjor ble det brått mer snakk om det og når vi giftet oss nå i August var det slutten på p-pillene!
Tanken var at vi ikke skulle stresse med det, leve som vanlig og skjedde det, så skjedde det. Det var jo skummelt når det først var på ordentlig:)
Men jeg ble jo selvfølgelig fort litt utålmodig og begynte å være mye mer frempå når jeg viste jeg hadde eggløsning (har veldig vondt under eggløsning, så jeg kjenner det godt uten å måtte teste). Og første gang det ble lagt inn aksjer i eggløsningsdagen satt det neimen meg ei spire i begynnelsen av november!
Jeg var så lykkelig!
Mannen min var litt mer nøktern og ville ikke glede seg for tidlig....
Men jeg fikk lurt han ut i lykkerusen og vi begynte å planlegge hvordan vi skulle si det til familiene våre i jula.
DET skulle vise seg og være dumt...
Samme dag som jeg hadde ringt legen og sagt ordene "jeg er gravid" begynte blødningene og alt falt i grus :(
SA i uke 5+3.

Og med det ble vi brått ordentlige prøvere. Nå vet vi at vi kan og vi har kjent lykken ved å skulle ha barn. Og nå vil vi ikke vente lenger!
I dag har jeg min første el etter at jeg mistet, så nå sitter jeg spent og venter på at mannen min skal komme hjem og vi kan legge inn aksjer;)
Håper det sitter like raskt denne gangen og at denne spiren blir sittende.
Det er ingenting jeg ønsker mer enn det<3
 
Lykke til. Håper du snart får en liten spire :)
 
Hei, historien din høres akkurat lik ut som min! Vi var enda litt mer raskt ute og fortalte det til og med til familien, og mistet dagen etter 5+0 eller no.

Ble ordentlig prøvere etter det, da vi traff med en gang vi droppet prevensjonen. Er nå i pp4, og er veldig utålmodig på hvorfor spiren ikke sitter igjen :(

Lykke til, håper dere blir gravide igjen raskt!
 
Hei, historien din høres akkurat lik ut som min! Vi var enda litt mer raskt ute og fortalte det til og med til familien, og mistet dagen etter 5+0 eller no.

Ble ordentlig prøvere etter det, da vi traff med en gang vi droppet prevensjonen. Er nå i pp4, og er veldig utålmodig på hvorfor spiren ikke sitter igjen :(

Lykke til, håper dere blir gravide igjen raskt!
Det er så kjedelig å ha kjent på hvor mye det egentlig betyr for så å miste:(

Håper spiren sitter snart for dere også!
Lykke til!
 
I dag er jeg 1 eller 2 dpo. El-testen var så godt som positiv i går morges også.
Vi fikk kun lagt inn aksjer på fredag, da søsteren min har bodd hos oss hele helgen. Men sist jeg ble gravid ble det også bare lagt inn aksjer en gang, så håpet er der enda:)
Men jeg tar meg i at jeg tenker mindre på det nå enn sist. Usikker på om det bare er fordi det er mye mer annet å tenke på nå før jul.
Men jeg merker jeg er litt mer redd denne gangen. Sist gikk jeg helt blåøyd inn i det og tenkte lite på det de første ukene etter el, og tok meg en vinkveld eller to før jeg skjønte at jeg var gravid.
Denne gangen er jeg mye mer bevist på hva som kanskje er på gang og mye mer redd for at jeg skal gjøre noe som kan bidra til at vi mister igjen.
Kanskje jeg bare prøver å lure meg selv ved å si at jeg tenker mindre på det nå enn sist?
Eller kanskje jeg ikke tør å tenke så mye på det?
Jeg vil absolutt ikke miste igjen, og mannen min vil absolutt ikke at jeg skal gå igjennom det en gang til.
Men vi er enige om at vi må tørre og risikere det om vi skal kunne få barn.
Jo, jeg tenker nok mer på det enn jeg liker å tro.
Jeg er ihvertfall allerede på symptomjakt :D
 
Symptomjakten fortsetter!;-)
Har siden i går hatt ganske ømme brystvorter. De er også oftere stive enn vanlig.
Merket dette tidlig forrige gang også, og måtte sove med BH for at det ikke skulle gjøre for vondt omtrent fra IKM :D

Men igjen, jeg har opplevd dette før også som et symptom på PMS eller rundt "eggløsning" fra tid til annen gjennom alle mine p-pille år.
Er det en spire eller er det bare ønsketenkning at jeg kjenner noe allerede på 3 dpo?
 
De siste par dagene har jeg ikke kjent noen symptomer.
Jeg har heller ikke noen følelse av at det er noen spire.
Jeg pleier og ha ganske god intuisjon og sist "viste" jeg at jeg var gravid allerede for positiv test.

Men det jeg har begynt å kjenne litt på er redselen...
Jeg er redd for negative tester og skuffelsen det vil medbringe.
Og jeg er nesten enda mer redd for positive tester.
Jeg begynner å tvile litt på om jeg er så klar for å bli gravid igjen som jeg trodde ved el.
Frykten for å miste igjen er enorm. Både hos meg og mannen.
Jeg vet ikke helt hvem jeg evt prøvde å lure da jeg har sagt til han at jeg er klar igjen med en gang, han eller meg.

På en måte tror jeg at jeg ikke helt kommer til å komme over det som skjedde før et svangerskap går bra.
På en annen måte vet jeg ikke helt om jeg vil kunne nyte det hvis det sitter en ny spire allerede. Nettopp fordi jeg kommer til å forvente at det går galt igjen.
Det er nesten så jeg begynner å håpe på negative tester.
Dere andre som har opplevd SA, kjente dere også på denne frykten? Og hva gjorde dere evt for å komme dere over den?
 
De siste par dagene har jeg ikke kjent noen symptomer.
Jeg har heller ikke noen følelse av at det er noen spire.
Jeg pleier og ha ganske god intuisjon og sist "viste" jeg at jeg var gravid allerede for positiv test.

Men det jeg har begynt å kjenne litt på er redselen...
Jeg er redd for negative tester og skuffelsen det vil medbringe.
Og jeg er nesten enda mer redd for positive tester.
Jeg begynner å tvile litt på om jeg er så klar for å bli gravid igjen som jeg trodde ved el.
Frykten for å miste igjen er enorm. Både hos meg og mannen.
Jeg vet ikke helt hvem jeg evt prøvde å lure da jeg har sagt til han at jeg er klar igjen med en gang, han eller meg.

På en måte tror jeg at jeg ikke helt kommer til å komme over det som skjedde før et svangerskap går bra.
På en annen måte vet jeg ikke helt om jeg vil kunne nyte det hvis det sitter en ny spire allerede. Nettopp fordi jeg kommer til å forvente at det går galt igjen.
Det er nesten så jeg begynner å håpe på negative tester.
Dere andre som har opplevd SA, kjente dere også på denne frykten? Og hva gjorde dere evt for å komme dere over den?

Jeg har testet positivt nå, mistet i september. Er nervøs for hver test jeg tar for at den ikke skal vise stigning, og hver gang jeg får utflod er jeg sikker på at det er blod. Har nok ingen gode råd, men skal prøve å tenke på at det er utenfor min makt og at det ikke er større sannsynlighet for å miste igjen, men heller at nå er det min tur!:)
 
Jeg har testet positivt nå, mistet i september. Er nervøs for hver test jeg tar for at den ikke skal vise stigning, og hver gang jeg får utflod er jeg sikker på at det er blod. Har nok ingen gode råd, men skal prøve å tenke på at det er utenfor min makt og at det ikke er større sannsynlighet for å miste igjen, men heller at nå er det min tur!:)
Gratulerer med positiv test! :)
Litt av en julegave :D

Ja, vi må nok bare gjøre vårt beste for å tenke at det ikke er noe vi får gjort noe med...

Lykke til!
Håper spiren din sitter som den skal denne gangen :)
 
Endelig hjemme igjen etter jula! Deilig å kunne slappe av litt:D

Har hatt skikkelige murringer i magen de siste dagene!
Hat måttet ta et par tester i løpet av jula, men de har begge vært blenda.
Den første hadde jeg ikke forventet annet på og ble egentlig bare glad for at den var blenda. Det betyr i det minste at all HCG er ute av kroppen min etter SAen. Det var uansett veldig tidlig!
Den andre hadde jeg håpet å kunne skimte noe på. Det var fortsatt egentlig alt for tidlig (7 dpo) men det var julaften og jeg klarte ikke å dy meg:D

Nå begynner jeg å få skikkelig lyst til å teste igjen!
Er litt tidlig for meg å ha murringer i forbindelse med tr allerede 4-5 dager for IKM.
Syklusen er vel fort litt annerledes etter sa?
På en annen side liker jeg å leve i troa og har litt lyst til å holde på den noen dager til:)
Blir ikke klok på meg selv:D
Har bare to tester igjen så jeg må nok vente litt til.
Kommer uansett til å teste på nyttårsaften hvis tr ikke har meldt seg enda. Greit å vite om det blir champagne eller mozel i glasset:D
 
Ønsker deg masse lykke til og krysser fingrene for at det er spire på gang :)
 
I dag er jeg litt frustrert over mannen og hans manglende engasjement...
I flere dager har jeg hatt skikkelig murringer i magen og såpass vondt at jeg har tatt med meg varmeflasken til sengs. Så han er fullt klar over at det nærmer seg ny test/tr. Allikevel virker han ikke spent på resultatet..!?
Han har til og med spurt hvorfor jeg kommer til å teste på nyttårsaften. "Er det ikke bare å vente å se da?" er hans holdning til det hele virker det som.
Innimellom føles det også som han synes jeg maser som snakker om det "hele tiden".
Jeg vet han gleder seg veldig til jeg blir gravid. Og jeg vet han er litt redd for å miste igjen. Han tok det ganske tungt og likte ihvertfall ikke å se hvordan det påvirket meg. Han har også sagt det er vanskelig for han å forholde seg til frem til positiv test siden han ikke kjenner noe på kroppen. Men jeg savner litt mer engasjement i hverdagen.

Er det flere som har det sånn? Hvordan takler i så fall dere dette?

Jeg kan jo liksom ikke bli sur på han heller, for jeg skjønner jo hva han mener...
 
Kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver, med unntak av at jeg ikke har vært gravid, vi har prøvd siden slutten på juli ogningen spire enda..

Mannen min var og veldig avslappet til det hele og synes nok at jeg ble veldig masete, men med tiden og forsøkene har han blitt mer "på" de siste gangene faktisk. Det er jo en påkjenning for dem også, og i ditt tilfelle er det kanskje redselen hans som slår inn? Redd for en negativ test som kanskje kan ødelegge kvelden for dere begge? Kan være han tenker da at det er bedre å nyte kvelden?
 
Kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver, med unntak av at jeg ikke har vært gravid, vi har prøvd siden slutten på juli ogningen spire enda..

Mannen min var og veldig avslappet til det hele og synes nok at jeg ble veldig masete, men med tiden og forsøkene har han blitt mer "på" de siste gangene faktisk. Det er jo en påkjenning for dem også, og i ditt tilfelle er det kanskje redselen hans som slår inn? Redd for en negativ test som kanskje kan ødelegge kvelden for dere begge? Kan være han tenker da at det er bedre å nyte kvelden?
Du har kanskje et poeng i at han helst vil utsette skuffelsen... Det har jeg faktisk ikke tenkt på engang! Har nok blitt en smule selvsentrert her jeg går i bobla mi og leter etter symptomer:D

Han var veldig tilbakeholden sist også og ville ikke ta det for god fisk før etter ul. Men Jeg dro han motvillig ut i planleggingen en helg vi var på hytta:D Vi begynte å planlegge litt hvordan vi skulle fortelle det og han begynte å glede seg veldig. Men så gikk det ikke mer enn en snau uke før det hele var over...

Kanskje jeg rett og slett må la han ta litt avstand og ikke mase så fælt?
 
Du har kanskje et poeng i at han helst vil utsette skuffelsen... Det har jeg faktisk ikke tenkt på engang! Har nok blitt en smule selvsentrert her jeg går i bobla mi og leter etter symptomer:D

Han var veldig tilbakeholden sist også og ville ikke ta det for god fisk før etter ul. Men Jeg dro han motvillig ut i planleggingen en helg vi var på hytta:D Vi begynte å planlegge litt hvordan vi skulle fortelle det og han begynte å glede seg veldig. Men så gikk det ikke mer enn en snau uke før det hele var over...

Kanskje jeg rett og slett må la han ta litt avstand og ikke mase så fælt?

Det har lett for å bli sånn når man er så klar og inderlig vil:happy:kjenner meg igjen!

Tror det beste er at de får kjenne litt på det og heller komme til oss.. Jeg hadde ikke tenkt å fortelle han i pp4 når jeg hadde el, for å lette litt på presset jeg trodde han hadde på seg, da ble han furt og sa at han ville vite så vi kunne prøve hver dag.. Fram til da hadde han vært litt likegyldig egentlig.. Etter det har han vært mer interessert i prøvingen, men tar det hele med knusende ro og får heller meg ned på jorda igjen:wacky: satser på at mannen din også bare trenger litt tid og at han blir gira igjen :)
 
Er enig med Madtor - var i alle fall sånn med min; hadde hatt en MA tidligere, så når vi prøvde på nytt var han veldig forsiktig og virket veldig avslappet ("er det ikke bare å vente til du kan teste hos fastlegen? ") - mens jeg var veldig på og satt klar med billigtestene. Når jeg først mente det var en skygge og sendte sms tror jeg han trodde det hadde rablet helt for meg ;)

Men når vi først fikk positiv på cb digital var han mer med på det hele :)

En uke etter hadde han vært og kjøpt en babybody og gledet seg veldig :)

Og det fikk veien (plutt på 6uker nå :) )
 
Det har lett for å bli sånn når man er så klar og inderlig vil:happy:kjenner meg igjen!

Tror det beste er at de får kjenne litt på det og heller komme til oss.. Jeg hadde ikke tenkt å fortelle han i pp4 når jeg hadde el, for å lette litt på presset jeg trodde han hadde på seg, da ble han furt og sa at han ville vite så vi kunne prøve hver dag.. Fram til da hadde han vært litt likegyldig egentlig.. Etter det har han vært mer interessert i prøvingen, men tar det hele med knusende ro og får heller meg ned på jorda igjen:wacky: satser på at mannen din også bare trenger litt tid og at han blir gira igjen :)
Er enig med Madtor - var i alle fall sånn med min; hadde hatt en MA tidligere, så når vi prøvde på nytt var han veldig forsiktig og virket veldig avslappet ("er det ikke bare å vente til du kan teste hos fastlegen? ") - mens jeg var veldig på og satt klar med billigtestene. Når jeg først mente det var en skygge og sendte sms tror jeg han trodde det hadde rablet helt for meg ;)

Men når vi først fikk positiv på cb digital var han mer med på det hele :)

En uke etter hadde han vært og kjøpt en babybody og gledet seg veldig :)

Og det fikk veien (plutt på 6uker nå :) )
Takk for råd!
Blir nok litt for oppslukt i mine egne forventninger...

Da skal jeg la han være som han vil til jeg evt har en positiv test og vise han.
Kommer uansett til å teste på torsdag siden vi skal på fest.
Har IKM i morgen, så regner med at den blir ordentlig positiv om det skulle være noe. :D

Gratulerer med knøttet, Totoro! :D
 
Takker og bukker - krysser fingrene for at den er positiv på torsdag :D
 
Back
Topp