Tar dere barna fri fra skolen for å ha kosedag?

Mamma gjorde det med meg av og til da jeg var liten. Hun kalte det ikke eksplisitt kosedag, men hvis jeg f.eks hadde en antydning til å være syk en dag så bestemte hun at vi skulle være hjemme. Jeg var et barn med et usedvanlig sterkt immunforsvar, så det kan sikkert telles på en hånd antall dager på barneskolen jeg faktisk var så syk at jeg måtte være hjemme.

Var som sagt hjemme hvis jeg var litt "syk" men jeg skjønte jo at mamma også visste at jeg ikke egentlig var for syk til å gå på skolen. Men da hadde vi en fin dag hjemme og så på film og drakk kakao. Ikke sånn at dette skjedde ofte altså, men det var ved flere anledninger.

Om jeg gjør det samme med mine barn er jeg slettes ikke sikker på, men jeg kan hvertfall si at det gikk slettes ikke utover skolegangen min, og jeg har heller ikke et skeivt syn på fravær og at det er greit å skulke skole/jobb. :)
 
Nei det har jeg aldri gjort og nå går eldste i 3 klasse. Skole er skole og kosedag hjemme er ikke god nok grunn for å slippe skolen :-/ Desverre altfor mange som gjør det :-(
 
På skolen her så må man gi beskjed ved fraværsdag. Skal man da liksom skrive "Barnet mitt er hjemme i dag for å ha kosedag"???

Nei, det skjer ikke her. Og jeg håper skolen reagerer om de får beskjed om at noen foreldre grør dette.
 
Hadde ikke gjort det for kos direkte, men jeg kunne gjort det om jeg følte at barnet mitt hadde litt vel mye å tenke på. Altså urolig i hodet og kropp, sliten, behov for å nullstille seg. Psykisk helse er kjempeviktig for meg, siden jeg sliter selv. Så jeg vil jobbe for at min datter skal få den støtten hin trenger. Men jeg ser ikke for meg at det blir mye av det, forhåpentligvis skjer det ikke i det hele tatt. Jeg skulket aldri selv, og jeg synes at skolen er viktig. Sosialt sett også. Men jeg tenker at psyken også kan bli syk, og føler jeg at barnet mitt trenger en fridag for psykens skyld så tar vi det på alvor. En fridag kan gjøre underverker for et slitent hode. Og man kan ikke nødvendigvis vente til neste planleggingsdag, på samme måte som man ikke kan bestemme når man skal få feber.
Men jeg tror jeg er i overkant bekymret for mitt barns mentale helse, siden jeg selv sliter.
 
Man gir jo barnet sitt noen holdninger til fravær/ nærvær når de en gang skal ut i arbeidslivet da. Og ikke minst kan det få konsekvenser med høyt fravær på ungdomsskole og videregående hvor de styrer mer selv.

Min har masse fri fra barnehagen, men når det blir skolestart blir det selvsagt slutt på det. Skole er viktig!
 
Hadde ikke gjort det for kos direkte, men jeg kunne gjort det om jeg følte at barnet mitt hadde litt vel mye å tenke på. Altså urolig i hodet og kropp, sliten, behov for å nullstille seg. Psykisk helse er kjempeviktig for meg, siden jeg sliter selv. Så jeg vil jobbe for at min datter skal få den støtten hin trenger. Men jeg ser ikke for meg at det blir mye av det, forhåpentligvis skjer det ikke i det hele tatt. Jeg skulket aldri selv, og jeg synes at skolen er viktig. Sosialt sett også. Men jeg tenker at psyken også kan bli syk, og føler jeg at barnet mitt trenger en fridag for psykens skyld så tar vi det på alvor. En fridag kan gjøre underverker for et slitent hode. Og man kan ikke nødvendigvis vente til neste planleggingsdag, på samme måte som man ikke kan bestemme når man skal få feber.
Men jeg tror jeg er i overkant bekymret for mitt barns mentale helse, siden jeg selv sliter.
Jeg har ofte tenkt at vi trenger et visst antall "psykisk helse-dager" i året på jobb (i USA har de "mental health days", det er ikke det samme som sykedager, men litt det samme som det du beskriver). Kanskje skulle man hatt det på skolen også. Hvis man har meldt ifra at man er hjemme fra jobb eller skole for å ta en psykisk helse-dag, så er det ikke farlig å møte sjefen på butikken eller at noen legger ut et bilde på facebook hvor man er med, man har jo ikke løyet og sagt at man er syk. Man sier bare at man trenger å pleie sin egen psykiske helse, på den ene eller andre måten. Det tror jeg hadde vært fint. :)
 
Om barnet er sliten så kutter man vel på aktiviteter etter skolen så det får noen rolige dager
Enig! Ikke rart barn blir stressa, når de har 5 fritidsaktiviter i uka! Pluss kamper/stevner! Har opplevd foreldre som klagde på mye lekser, at de ikke får gjort de før fotballtrening og svømming liksom.. Hallo, for meg så må da fotball og svømming droppes...
 
Syns du sier mye viktig der... Selv om barna er i skolen går de igjennom vanskelige tider og kan trenge en mammadag alene innimellom og det er viktig for både senere konsentrasjon og Helse etter min mening :) men så skole er også viktig så her må mann jo se ann sitt eget barn for å ta den avgjørelsen... Er ofte de barna som så avsolutt trenger all læring de kan få som får slike kosedager desverre :(

Jeg kan jo bare selv si at jeg fulgte skolen slavisk, hadde aldri kose dager med mindre jeg var syk eller var i byen hos tannlege da jeg hadde regulering, å der ble sykt vondt etterpå. Men jeg skulka så mye på VGs at jeg strøk første året. fordi jeg var så drita lei skole. Så jeg tror det har noe for seg med slike kose dager. Både for å få litt ny giv men også for å kjenne at mamma eller pappa er der. Vi lemper jo ungene avsted i barnehage fra før de kan gå ca. Å så skal de følge et sånt regime resten av livet? Jeg er slettes ikke sikker på om det er det beste på lang sikt. Men heldigvis kan jo jeg ta mine valg for mitt barn. Ut fra de erfaringene jeg selv har og hva jeg tror er best i det lange løp :)
 
Om barnet er sliten så kutter man vel på aktiviteter etter skolen så det får noen rolige dager
Ja, det er nettopp det som er så greit. Lar ikke barnet mitt være hjemme fra skolen en dag for en kosedag. Det er rett og slett helt uaktuelt. De har mange, lange ferier og skolebarn blir syke, på samme måte som bhgbarna. Det blir dermed uansett dager med fravær, så å ta fri ytterligere for å ha en kosedag synes jeg er uakseptabelt. Det kommer aldri til å skje her. Gutten min er drøyt 9.5 år gammel og har vært svært lite borte fra skolen bortsett fra de dagene de har fri og ved sykdom/operasjon. Er han ekstra sliten eller trenger meg utover normalen, tar han fri fra fotballen og andre aktiviteter. Skolen er han på, selvsagt.
 
Aldri på skolen. Her er det kun fri ved sykdom .. Men gjore det titt og ofte i barnehagen :) og nå når eg er sykelmeldt bruker vi ikkje SFO . Så bruker all den tiden vi kan sammen. Men skulker ikkje skolen for og kose oss.
 
Kommer ikke til å ta han ut av skolen for ingenting. Er viktig å lære han god "arbeidsmoral" tidlig.
Barnehagen derimot får han fri fra en gang midt i uka og ellers ved behov. :)
 
Aldri! Gjorde det i ny og ne fra barnehagen, men kunne ikke falle meg inn å gjøre det når han går på skole
 
Ja, det er nettopp det som er så greit. Lar ikke barnet mitt være hjemme fra skolen en dag for en kosedag. Det er rett og slett helt uaktuelt. De har mange, lange ferier og skolebarn blir syke, på samme måte som bhgbarna. Det blir dermed uansett dager med fravær, så å ta fri ytterligere for å ha en kosedag synes jeg er uakseptabelt. Det kommer aldri til å skje her. Gutten min er drøyt 9.5 år gammel og har vært svært lite borte fra skolen bortsett fra de dagene de har fri og ved sykdom/operasjon. Er han ekstra sliten eller trenger meg utover normalen, tar han fri fra fotballen og andre aktiviteter. Skolen er han på, selvsagt.
Det er det samme som vi gjør her .
 
Da bør man vel kanskje sjekke om barnet mangler noe i kroppen
Eller som jeg sa før i tråden ta kosedager etter de har sluttet på dager hvor de har korte skoledager
Jeg snakker jo ikke om kosedag, for det er bare for hyggen sin skyld. Men ei over her nevnte at noen barn kan trenge en pust i bakken av til.

Alt er liksom så svart/hvitt hele tiden. Har man ett barn som er mye slitent selv med rolige dager, så har man gjerne sjekket det som skal sjekkes. Hvorfor går man automatisk ut ifra at man ikke har det?

Jeg har ett barn i andre klasse. Hun har 2-3 dager på sfo i uken, men de er korte. Tidligere gikk hun ingen dager på sfo, men falt litt utenfor sosialt, derfor må hun gå litt. Hun går ikke på noen fritidsaktiviteter, av eget valg, fordi hun er sliten etter skole og sfo. Selvfølgelig er det årsaker til det (det er det vel alltid, det er bare ikke like lett og finne årsakene for alle), men det betyr jo lite om det er årsaker hvis det ikke er årsaker man kan fikse.

Foreløpig har vi ikke trengt og ta fri fra skolen pga. dette, men ser jeg at hun har behov for det, så har jeg ingen betenkeligheter med og ta en dag eller to. Heller det, og så få med seg skole og lekser etterpå, enn og gå dag etter dag og ikke klare og få med seg undervisningen, leksene og å ha det kjempe tungt.
 
Back
Topp