Da Iben Johanna kom til verden
Vi dro inn til føden like over midnatt, etter å ha tatt tiden på riene siden kl 16 , fredag 1 januar.
Der ble vi møtt av ei hyggelig JM som tok registrering som visste rieaktivitet, 5 minutter imellom, og fin hjertelyd.
Fikk beskjed og at de kom til å sjekke hjertelyd hyppig Pga tidligere KS og situasjonen irundt det.
Åpning sjekket, 2 cm. Litt nedtur men fikk klyster og en seng , og fikk prøve å sove litt, sovna litt mellom riene.
Vaktskifte på morgenen, kjempesur JM som fikk meg til å føle meg uønsket der inne , så jeg og gubben var mye ut i gangene å gikk mellom registreringene. Riene var regelmessige fortsatt, 2-3 minutter imellom , varte i 70-80 sekunder.
Når ettermiddagen kom så fikk vi en litt koseligere JM, som sjekket åpning og tøyde litt , 3-4 cm(så saakte alt gikk
).
Når klokka ble 19 var riene veldig endret , sånn at jeg måtte puste mer konsentrert , men fortsatt overkommelig . Fikk konstantert 4-5 cm så følte at nå var vi igang
Prekestolen ble min venn på denne tiden, å gubben var en helt som holdt øyenkontakt med meg under hver rie og pustet sammen med meg
Gikk mye frem og tilbake i gangene , frem til nattevakta kom, heldigvis den samme som natta før
Ny registrering som viste kraftige rier med 1 minutt imellom , men denne gangen varierte ikke hjertelyden til lille slik de ønsker , så det ble bestemt at vannet skulle taes for å sette på en elektrode på hodet til snuppa.
Åpning ble målt til 5 cm og jeg begynte å miste håpet Igrunn.
Vannet ble tatt 2330, og elektrode ble satt på. Gubben har sagt at hjertelyden var perfekt ifølge den, jeg fikk konstante rier etter vannet ble tatt så det fikk ikke jeg med meg.
Lystgass ble nå min gode kompis, og smertene ble så intense at jeg bad strengt om epidural, all ære til JM Som rolig minte meg på at jeg hadde bedd henne nekte meg det for jeg ønsket ikke det. Så ble ingen epidural.
Så begynte det å presse , å jeg fikk beskjed om å ikke presse.
Da fjerna jeg maska, såg JM i øynene og svarte henne noe sånn som : hvordan hadde du følt deg da om du hadde kjent pressrier og fikk beskjed om å ikke presse , men du bare hadde 5 usle cm åpning?!"
Jeg var visst ganske sint på dette tidspunktet , og under riene så sa jeg ting som "SVARTE SJØBANAN", og FISKEBOLLER"!!
Sjekket meg igjen, full åpning , da var klokka 2350. Fikk da begynne å presse, å 11 minutter senere, kl 0001 kom lille store Iben Johanna til verden
masse mørkt hår
Der kunne jeg stoppet, men det var vel da det ble action ,
Fikk henne oppå meg, jeg gråt, gubben gråt, både jeg og Iben fikk sprøyte i låret , å så begynte pressriene for å få ut morkaka , den kom ut, å så kjenner jeg det fosser mellom beina mine, å før jeg vet ordet av det er Iben og pappan sendt på andre siden av rommet , og det er fullt innpå fødestua , hendene mine blir lagt på siden å jeg får kanyle i begge hendene , noen setter inn ett kateter , å de gjør noe utrolig smertefullt i underlivet mitt.
Etter en stund begynner de å sy, og styrer på.
Når alt roer seg så får jeg mer info. Livmora mi var helt utslitt så den kollapset uten å lukke seg, så jeg mistet 2 liter blod , å det smertefulle i underlivet var at de stod å fysisk holdt igjen livmorhalsen for å unngå mere blødninger .
Kl 0330 var jeg sydd sammen, vasket og ordnet så gubben og lillemor fikk komme inn til meg .
Mørbanket og susete.
Baby som på alle UL hadde blitt estimert til noe under gjennomsnittet i str ble veid og målt , 4505 gr og 53 cm, så ikke akkurat under
født med dobbelhake og
Fikk baby oppå meg igjen å spiste litt før vi ble flytta på barsel noen timer senere.
Å nå er lillemor 5 uker gammel, sover, spiser, bæsjer, og skriker litt noen ganger
koser oss masse med vår gode baby
Dette er det jeg klarer å huske iallefall
formen min har vært overraskende bra til at jeg mistet så mye blod, å blodprosenten gikk fra 11 til 7,9 den natta.