Dagboka mi

JemimasBaby

Augustbaby 2013
Da var det på høy tid! Har jo glemt dette hele veien, men bedre sent enn aldrig ;)

I dag:
ImageUploadedByBV Forum1449344913.078165.jpg
 
Noen ganger går ting bare ikke som planlagt.. Gubben skulle på guttas julebord, så han hadde kjøpt inn en pose fra Toro slik at jeg og jentungen (2 år) kunne lage grøt til middag. Etter å ha kjørt dit mannen skulle, tar vi turen innom butikken og kjøper et par småting, og jeg kommer frem til at jeg heller vil kjøpe en micro-versjon av denne grøtmiddagen, slik at jeg ikke må bruke masse tid på røring, masse melk, og lage alt for mye til bare meg og vesla. Ser i hylla. Utsolgt for Toro. Fjordland sin liker jeg ikke. Ser et alternativ til: coop sin som kan varmes på flere ulike måter. Kjøper den.

Hjemme står det ei dame på trappa som er 20 minutter tidligere ute enn avtalt til å kjøpe noe babyutstyr jeg ikke trenger. Jeg stabber ut av bilen og unnskylder meg for at jeg ikke var hjemme. Kommer inn døra og ser at kaninen har sparka all bæsjen sin ut av buret og utover gangen, og der står jeg med mørke svetteringer langt nedover under armene. "Dette er personen damen skal kjøpe babyutstyr av.." tenker jeg om meg sjøl..

Etter litt kos og klem foran TVn tenker jeg det er på tide å starte. Åpner posen med grøt, heller i en skål, inn i microen. Vesla kommer løpende og tar som vanlig tak i stolen og klatrer opp for å følge med. Etter noen minutter tas den ut, rører om.... og tenker at det her er alt for bløtt. Vi burde nok heller prøve å koke den. Over i en kasserolle med grøten. Vesla flytter stolen etter. Oppdager en kopp litt for nært vasken, og før jeg veit ordet av det, er det jo såklart vann overalt. I mellomtiden har jeg også oppdaget at grøten har blitt nærmest en suppe!

Jeg prøver å skru av krana, tørke opp vann, skru av plata og sette vekk grøten, løfte vesla vekk fra stolen, og ignorere kynnerene som ber meg om å bare overgi meg. Jentungen blir såklart fly forbanna, løper inn på stua og legger seg på gulvet og skriker etter pappa. "Lei seg!" Konstaterer hun når jeg endelig klarer å løfte henne opp og rolig prøver å forklare situasjonen.

Vesla oppi en annen stol, med Ipad, helle ut "grøten", og tenker det er for seint å starte på den andre grøten. Havregrynsgrøt! Yes! Det var lurt. Men det er ikke nok til oss begge! Jeg koker opp og lager en skål med frokostblanding til meg selv. Redder Ipaden fra saftspyttsprut. Setter oss for å spise. Hun spiser litt, men det er mest gøy å røre. Oppdager at jeg spiser noe annet. "Smake!?" Ja, ok. Om hun vil bytte er det greit . Jeg ville heller hatt havregrynsgrøten. Vesla skjærer en grimase. Jaja. Da får jeg ha frokostblandinga i fred. Jeg spiser opp, hun tar bittesmå biter, til hun pluttselig finner ut at det er på tide å spytte ut dette også.. Prøøøver å holde hormonene i sjakk. Sier ifra at dette er ikke ok. Hun godtar det. Jeg ser at det svømmer spytt i maten, og gir opp. Vi har nå uansett komt så langt at det er tid for å sette seg å slappe av i sofaen. Vanligvis dagens høydepunkt synes jeg. Men jeg kjenner et stort behov for å få i henne noe mat. Jeg tenker "Pokker heller! Det er lørdag!" Etter å ha gitt henne en pause, spør jeg om ho vil ha det hun kaller kakebrød (julekake) med smør på. "Ja takk" gliser hun. Hun sitter fint i sofaen i det jeg går ut på kjøkkenet igjen.

Det går ca 5 sekunder, så skjønner jeg hva som skjer: Vesla har funnet saftflasken igjen. Jeg roper at hun må drikke fint, mens jeg rekker å se at hun faktisk SKYNDER SEG for å rekke å spytte ut mer saft før jeg tar flaska. Legger seg på gulvet igjen. Skriker etter pappa igjen. Jeg forklarer hvorfor dette ikke var greit, og hva vi gjør videre nå. Gråten stopper. Jeg får en klem. "Pappa kommer snart!?" "Nei vennen, pappa kommer når du har lagt deg."

Julekake med smør, + noen oppskjærte druer blir kveldsmat. Det tar henne 40min å bli ferdig, for man må såklart pelle av alt smøret med fingeren først og trykke litt i skiva.
NÅ blir det vel kos resten av kvelden? Men nei. Nå gikk blodsukkeret opp gitt! Før jeg skjønner noenting løper hun rundt med en dvd i ene hånda og bankID-brikken min i den andre mens hun ler rått. Vi repeterer forrige runde på nytt. "Pappa kommer snart!?" "Nei vennen.." "Lei seg!!!"

Etter dette går det relativt greit, men det tok litt lenger tid å få vesla til å sove enn vanlig. Ikke overraskende klaget hun over vondt i magen blant annet, mens ho prøver å krype fra senga og over i fanget mitt. På dette tidspunktet har lillebror valgt å skyte rumpa si en kilometer ut av magen min, og halsbrannen tar helt av i samme slengen. Jeg gir opp (igjen..)

Jeg tar 2-åringen på fanget og vi synger en nattasang, kjenner litt på lillebror, snakker om hva babyer gjør. "Hva tror du lillebror sier når han kommer?" "Uæ-uæ!" gliser vesla, og hører nesten ut som hun tror han lager kvekkelyder. "Natta lillebror!" sier hun, stryker meg på magen, og kryper oppi senga igjen.
 
Babyverden-appen sa at i går var det 40 dager igjen. Høygravid! Woho!

Men vent litt... Hvordan kan det stemme likevel? For det gikk opp for meg at jeg har termin på en lørdag, mens gravid-appen påstår at de nye svangerskapsukene starter på onsdager. Virker ikke logisk for meg.
 
Termindato er på 40+3 som jeg har forstått :p tok meg litt tid å skjønne logikken her og , vet ikkr om jeg helt enda gjør det, men iallefall , 40+3 :)

GRATULERE SOM HØYGRAVID!! ❤️❤️❤️
 
Termindato er på 40+3 som jeg har forstått :p tok meg litt tid å skjønne logikken her og , vet ikkr om jeg helt enda gjør det, men iallefall , 40+3 :)

GRATULERE SOM HØYGRAVID!! ❤️❤️❤️
Aha! Takk :D
Ja det hjalp liksom ikke at jeg hadde en jordmor som sa én ting, og så kom det en vikar for henne som sa noe annet. Etter en stund trodde jeg at jeg forsto hvorfor det de sa ikke samsvarte: på erklæringen til nav skreiv ho nemlig feil dato (estimert FØR ultralyd!) og når jeg påpekte det så tror jeg ikke ho ville innrømme å ha tatt feil :p
 
Uff.. Så var det denne fredagen da, da jeg skulle lade opp til helgen. Ja for nå er det mer slitsomt å gå gravid i helgen, enn i uka når mannen er på jobb og vesla i barnehagen. Har slitt ut kroppen med julegavehandel og diverse andre ting denne uka, så har det ganske vondt og ubehagelig nå. Så i dag skulle jeg ta en lang etterlengtet dusj, riktignok støvsuge og tørke over bord og vaske toalettene, men ville likevel hatt tid til mye hvile, og så kommer mamma i kveld på besøk og overnatter til søndag. Hadde det ikke vært for at lille snuppa fikk feber i natt :( Har fått paracet og masse væske i seg, så hun er jo ganske fin i farta likevel, men så var det meg da.. Herregud så egoistisk man skal føle seg! Her sitter jeg og syns synd på meg selv, og så er det tross alt lille jenta mi som er syk!
 
Hærlighet som man bruker tid på helt enkle ting! Men nå er alt i baderomskapene rokkert om, vaska og organisert, så da er stelleplass både i 1. og 2. etasje så godt som klare! :)

God natt til meg!
 
Var til kontroll i går, og alt sto bra til. Hodet var fortsatt litt bevegelig, men det var så godt som festet. Har nå gått opp 22kg tilsammen dette svangerskapet, så blir heldigvis ikke så stor som sist! ( Da hadde jeg gått opp 30kg på samme tidspunkt!)

Det var litt rart å snakke om den neste timen.. Det er 2 uker til neste kontroll, og da er det 9 dager til termin. Og det var på det tidspunktet jeg fikk datteren min! Pluttselig var det veldig kort tid igjen!

36+6 i dag ❤️
 
Ja så har jeg fått oppleve det også.. At hormonene løper løpsk, og jeg sitter faktisk og gråter på julaften foran alle andre, fordi datteren min har fått en julegave hun elsker. Men jeg gråter ikke fordi jeg er rørt eller glad. Jeg er oppriktig lei meg. Fordi jeg har nevnt til alle, og fått det med på ønskelistene, at dette er spesielt. Dette vil jeg kjøpe selv. Dette HAR jeg kjøpt selv; bestillt på nett fra england, og kan ikke returneres. Nøye utvalgt etter mitt sære syn på denne type leker. Dette veit jeg at den lille elsklingen min blir glad for. Dette vil jeg spare til datteren min kommer på besøk på sykehuset og møter lillebror, nemlig sin egen "baby" som hun kan stelle med. Jeg skammet meg over å reagere slik, men skuffelsen blei for stor. Den blei såklart gitt i beste mening, men fra min tante som "bare hadde noe" til datteren min. Det har vært slik alle bursdager og juleaftener siden hun blei født. Jeg kjøpte f.eks en gåvogn til ettårsdagen hennes, og så kom noen på besøk 5 minutter etterpå med en gåbil som hun kunne få låne til hun ikke trengte den mer.. Jeg har fortsatt ikke fått oppleve å gi datteren min en gave som ikke har blitt "utkonkurert" av andre. Jeg veit dette er skikkelig materalistisk og til og med egoistisk av meg, men i kveld blei jeg bare lei meg. Dukka fra meg ligger ferdig innpakket og klar i fødebagen, men nå har den ingen verdi lenger. Den får ikke tjent sitt formål, om man kan si det på den måten..

Hva skal jeg gi i storesøstergave nå?
 
Ja så har jeg fått oppleve det også.. At hormonene løper løpsk, og jeg sitter faktisk og gråter på julaften foran alle andre, fordi datteren min har fått en julegave hun elsker. Men jeg gråter ikke fordi jeg er rørt eller glad. Jeg er oppriktig lei meg. Fordi jeg har nevnt til alle, og fått det med på ønskelistene, at dette er spesielt. Dette vil jeg kjøpe selv. Dette HAR jeg kjøpt selv; bestillt på nett fra england, og kan ikke returneres. Nøye utvalgt etter mitt sære syn på denne type leker. Dette veit jeg at den lille elsklingen min blir glad for. Dette vil jeg spare til datteren min kommer på besøk på sykehuset og møter lillebror, nemlig sin egen "baby" som hun kan stelle med. Jeg skammet meg over å reagere slik, men skuffelsen blei for stor. Den blei såklart gitt i beste mening, men fra min tante som "bare hadde noe" til datteren min. Det har vært slik alle bursdager og juleaftener siden hun blei født. Jeg kjøpte f.eks en gåvogn til ettårsdagen hennes, og så kom noen på besøk 5 minutter etterpå med en gåbil som hun kunne få låne til hun ikke trengte den mer.. Jeg har fortsatt ikke fått oppleve å gi datteren min en gave som ikke har blitt "utkonkurert" av andre. Jeg veit dette er skikkelig materalistisk og til og med egoistisk av meg, men i kveld blei jeg bare lei meg. Dukka fra meg ligger ferdig innpakket og klar i fødebagen, men nå har den ingen verdi lenger. Den får ikke tjent sitt formål, om man kan si det på den måten..

Hva skal jeg gi i storesøstergave nå?
Off :( nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne. Så utrolig kjipt! Forstår godt at dine hormoner utløste tårer av denne grunn. Jeg har selv en mor som kjøper så utrooooolig mange og dyre gaver til min jente at jeg selv vurderte å droppe hele julegaven i år. Vi har ikke råd til å kjøpe så flotte og så mange ting, og det blir garantert utkonkurert av gavene fra mormor.

Jeg hadde nok gitt hun dukka du har kjøpt uansett. Den er så nøye utvalgt at du kan jo ikke bare leggen den vekk. Hun blir sikkert kjempeglad for en til :)
 
Off :( nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne. Så utrolig kjipt! Forstår godt at dine hormoner utløste tårer av denne grunn. Jeg har selv en mor som kjøper så utrooooolig mange og dyre gaver til min jente at jeg selv vurderte å droppe hele julegaven i år. Vi har ikke råd til å kjøpe så flotte og så mange ting, og det blir garantert utkonkurert av gavene fra mormor.

Jeg hadde nok gitt hun dukka du har kjøpt uansett. Den er så nøye utvalgt at du kan jo ikke bare leggen den vekk. Hun blir sikkert kjempeglad for en til :)
Takk! Litt godt å høre at det ikke bare er jeg som er dramatisk? ;) Jeg tenker jeg får skaffe/lage noen blå klær til den om jeg rekker, så får det bli jentedukke og guttedukke :)
 
Takk! Litt godt å høre at det ikke bare er jeg som er dramatisk? ;) Jeg tenker jeg får skaffe/lage noen blå klær til den om jeg rekker, så får det bli jentedukke og guttedukke :)
Lurt :) alltid godt å ikke være dramatisk og hormonell alene ;)
 
Fant igjen fødselshistorien min fra da jeg fikk jenta mi august 2013:

"Våkna og måtte på do kl.1, og oppdaget at truseinnlegget var helt rosa og fuktig. Ringte sykehuset for å høre om det kunne f.eks ha vært vannet/slimproppen som hadde gått. Fikk beskjed om at det sansynligvis var i gang ja. Første rien kom klokka 2, men var så svak at jeg kunne ha forvekslet det med luft i magen.. 2 timer etter, satt vi i bilen på vei til sykehuset. På vei ut døra hadde jeg kraftige rier hvert 20.min (hadde en time til sykehuset, så ville ikke vente mer) men allerede etter noen minutter i bilen var det pluttselig bare 6 min imellom! Litt over halveis var det 3 min imellom, og jeg håpte vi ville rekke fram i tide. På sykehuset ble jeg sjekket: 6 cm åpning, og da gikk vannet. Kort tid etter fulgte jordmor meg og samboeren inn på rommet der det hele skulle skje, og jeg fikk tilbud om å få legge meg litt i badekaret. Innen jordmor hadde skrudd på vannet, strevde jeg med å holde meg på beina, og hun ville ta en ny titt. Full åpning! Vi ble enige om at å føde i badekaret kunne være en fin ting, spesielt siden jeg ikke rakk noen annen form for smertelindring. Jeg følte selv dette tok lang tid, men etter en halvtime med pressing var jenta vår ute. Jeg kjente at hodet kom ut og forventet å måtte vente litt med resten av kroppen, så jeg trodde knapt mine øyne da hun blei lagt i armene mine :)"

-2013
 
I dag :) Lurer på om gubben snart får satt inn basen til bilstolen slik som jeg har mast om! ;)
ImageUploadedByBV Forum1451216200.439692.jpg
 
Glemmer stadig å skrive her!

Har ikke kjent så mange symptomer i det siste, men i dag har jeg hatt en del stikninger nedentil igjen + vært mer trøtt. Syns bare mannen min kunne latt meg sove istedenfor å pelle meg i øret så jeg skal våkne! Mannfolk altså! :p
 
Velkommen uke 39!

Time hos jordmor i morgen, 9 dager før termin. Det var da jeg fikk dattera mi, så det føles veldig rart å tenke på, og veldig virkelig at det kan skje når som helst. Legger meg hver kveld og lurer på om det er i natt det skal skje? Hadde ingen forvarsler sist, så går egentlig ikke og kjenner så veldig etter tegn heller.. Bare venter ❤️
 
Hodet er festet! Hurra! :D Og er ellers veldig klar for fødsel nå, så nå får jeg bare vente og se..
 
Back
Topp