Reaksjon av andre!

Førstegangsijuni

Forelsket i forumet
Hva tenker dere når dere forteller til andre den store flotte nyheten om at man er gravid... Og så spør de med en gang om det var planlagt?? Synes kanskje det er litt frekt å spørre om slikt, eller er det bare jeg som mener det?
 
Det er frekt!
 
Oj.... Det er det bare en person som har spurt meg om!!!! Å det var fordi det viste seg at han også skal ha. :)
Jeg hadde ikke likt det!!
 
Det bryr ikke jeg meg om. :D
 
Jeg har fått det spørsmålet et par ganger og har ikke tenkt at det var frekt, men det kommer vel også an på hvem som spør. Jeg ville nok ikke spurt om det selv, men som sagt så har jeg ikke tenkt over det når folk har stilt det spørsmålet.
 
Det er vel en privatsak..
Og jeg nekter faktisk å svare på det..
 
Mannens svar sist: "Vi er jo gift"

Jeg blir super irritert. For var det så sykt uplanlagt hadde vi vel kanskje ikke valgt å beholde det liksom.
 
Jeg har fortalt det til to stykker, sjefen og søstera mi. Begge ble veldig glad på mine vegne, og begge spurte om det var planlagt. Jeg synes ikke det er et frekt spørsmål, men det kan være fordi reaksjonen deres var så positiv. Hadde de ikke vært glad av nyheten for så å spørre om det var planlagt, så hadde jeg kanskje blitt litt skuffet.
 
Hva tenker dere når dere forteller til andre den store flotte nyheten om at man er gravid... Og så spør de med en gang om det var planlagt?? Synes kanskje det er litt frekt å spørre om slikt, eller er det bare jeg som mener det?
ENIG!
Jeg syns det er veldig frekt... vil de også vite hvor i huset eller hvilken posisjon?
 
Jeg må le litt... jeg vet at jeg å har reagert på forskjellige måter på forskjellige tilbakemeldinger man får... men jeg tror rett og slett folk ikke mener noe vondt med noen ( iallefall ikke mange) tilbakemeldinger... Men de sier det som faller dem naturlig... jeg har fått den samme av flere.. i litt annen versjon... " regner med at det var planlagt ?"... Og jeg tror folk med den kommentaren venter på et svar på hvordan man skal te seg videre... Det er jo ikke naturlig og juble av full hals om svaret på første spørsmål er.. "nei.. det var ikke det.. og nå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre... det går nok på et vis.."
Så jeg syntes nesten det er et naturlig spørsmål.. og jeg er sikker på at jeg har stilt det mange ganger akkurat for å få vite stemningen .. og hvordan man skal te seg videre i samtalen...
 
Eller så tenkte jeg etterpå i går litt sånn; " ja dere har ikke driti dere ut eller?" Så ja det kan absolutt oppfattes frekt!! Og privatsak, spør heller om hva håper du på av kjønn etc? :p folk spør sikkert oss om mye rart og teit nå :p
 
Hehe.. Vi brukte nesten to år på å komme i mål, og har fått spørsmålet men orker ikke la sånt småtteri irritere. I allefall ikke når folk åpenbart synes det er veldig hyggelig. :)
 
Jeg klarer liksom ikke skjønne hvorfor det er interessant å vite om babyen er planlagt eller ikke? Velger man å beholde og bære frem babyen er den jo like elsket og ønsket som et planlagt barn. Også er det forskjell på om det er nære som spør, eller om det er fjerne. Forrige gang fikk jeg det spørsmålet av omtrent alle. Jeg og samboer hadde bare vært sammen i 8 mnd, og nei, vi hadde ikke planlagt det. Vi hadde allerede planlagt at vi skulle ha barn sammen, men etter vi begge var ferdige med studiene. Jeg ble i alle fall satt ut og rett og slett lei av alle som skulle spørre om det var planlagt, slik som feks kollegaer rundt bordet midt i rapporten. Wtf liksom?! Er tydeligvis greit å spørre og kommentere alt når man er gravid. En uting syns jeg. Man kan fortsatt ha litt sosiale antenner selv om man snakker med en gravid.
 
Kommer an på hvem som spør, om nærmeste familie lurer så kan det jo være en grunn for det, men syns ikke sjefer bør spørre feks. Jeg har mer toleranse ovenfor familie når det kommer til dumme snokespørsmål enn bekjentskaper.
Men skjønner jo poenget med å være sikker på å ikke overreagere om det var totalt uplanlagt og et abortspørsmål. Jublet da jeg fikk vite at en i familien min ble gravid, helt til hun noen sekunder senere sa hun vurderte abort... Heldigvis kom hun hjem igjen fra legen uten piller, så ble en herlig liten baby utav det :Heartred

Får svare med dumme svar, som at "nei, det var ikke planlagt, trodde ikke at jeg kunne bli gravid om jeg var på topp" eller " ja, vi hadde regnet ut når eggløsning var, så var derfor vi snek oss vekk noen minutter i søndagsmiddagsbesøket til tante olga":thefinger
 
Syns det er frekt. Vi har fått litt andre veien. "Ja det var jammen godt planlagt" "Ja det klaffa på første forsøk da?" "Oi det gikk fort" Jeg ble gravid 2 uker etter bryllupet men det de ikke vet er at det VAR godt planlagt for vi trengte nemlig prøverør for å komme i mål.
Så det klaffa definitivt ikke på første forsøk :p :p
 
Jeg har vært ganske åpent verpesyk i mange år, og de fleste som kjenner meg bare litt vet at jeg har ønsket meg barn. Men i går fikk jeg det spørsmålet for første gang. Det kom etter "Gratulerer! Så hyggelig!", og jeg ble verken støtt eller irritert eller fikk andre negative følelser.

Det har dog hendt at jeg lurer på det samme selv, men syns det er litt upassende ting å spørre om, så jeg lar jo være. Har jo ikke noe med det :p
 
Jeg har vært ganske åpent verpesyk i mange år, og de fleste som kjenner meg bare litt vet at jeg har ønsket meg barn. Men i går fikk jeg det spørsmålet for første gang. Det kom etter "Gratulerer! Så hyggelig!", og jeg ble verken støtt eller irritert eller fikk andre negative følelser.

Det har dog hendt at jeg lurer på det samme selv, men syns det er litt upassende ting å spørre om, så jeg lar jo være. Har jo ikke noe med det :p
Jeg blir ikke irritert jeg heller, men syns det er et utrolig unødvendig spørsmål. Og når man får det av alle man møter så blir man til slutt lei :p føler at det egentlig var ganske obvious sist at det ikke var planlegt, vi var ikke samboere engang på det tidspunktet..
 
Jeg blir ikke irritert jeg heller, men syns det er et utrolig unødvendig spørsmål. Og når man får det av alle man møter så blir man til slutt lei :p føler at det egentlig var ganske obvious sist at det ikke var planlegt, vi var ikke samboere engang på det tidspunktet..
Ja, ser at man kan bli lei. Her har vi vært sammen i fire år og gifta oss i vår, så de fleste lurer ikke så veldig :p Ei jeg kjenner ble gravid med nummer tre da andremann var et halvt år eller noe, etter å kun ha planlagt to. Hun fikk nok også det spørsmålet noen ganger :p
 
Ja, ser at man kan bli lei. Her har vi vært sammen i fire år og gifta oss i vår, så de fleste lurer ikke så veldig :p Ei jeg kjenner ble gravid med nummer tre da andremann var et halvt år eller noe, etter å kun ha planlagt to. Hun fikk nok også det spørsmålet noen ganger :p
Ja, har liksom ikke fått det like mye denne gangen når vi allerede har en på snart to år, kun mamma som har spurt om det var planlagt faktisk :p skjønner ikke helt vitsen med å spørre når det er helt tydelig at det ikke er planlagt heller.. Også er det noe med å måtte være den som skal svare på at nei, det var ikke planlagt, men babyen er like ønsket og elsket som om den hadde vært planlagt. Er kanskje lettere for de som faktisk har en planlagt baby å få det spørsmålet, ikke vet jeg.
 
Back
Topp