Vi prøver igjen

Aryn

Aryn

Glad i forumet
Sommerfuglene
Nå er det omtrent en måned siden vi mistet Balder i uke 20. Vår første etter to år med prøving. Sorgen er fortsatt stor og rå, men likevel ser vi fremover og håper å kunne sette igang med prøving igjen veldig snart. Savnet etter en liten en er stort, ønsket om å prøve igjen større, men størst er kanskje også frykten som følger med. Vi vet hvor galt det kan gå - det er jo det eneste vi kjenner til... Men ønsket om barn er aller størst, og vi er blitt lovet ekstra oppfølging fra sykehuset ved neste svangerskap, noe som er utrolig godt å vite. Så nå venter vi bare på TR så vi vet at kroppen min er i gjenge igjen. Lang ventetid, men verdt det.

Onsdag skal jeg på etterkontroll på sykehuset. Jeg både gleder og gruer meg. Da skulle jeg egentlig vært 25 uker på vei... Slik gikk det ikke denne gangen. Jeg misunner alle som får friske barn, men jeg unner dem det også. De fleste vet ikke hvor heldige de faktisk er. Men å høre gråt fra en ganske "nylaget" liten en stikker i hjertet og gir meg tårer i øynene. Jeg håper at jeg snart kan glede meg til de samme lydene og opplevelsene også. Snart...

Idag startet jeg på jobb igjen. Jeg jobber i barnehage, og det var godt å være tilbake, selv om det bare var for noen få timer. Var så heldig å få legen til å hjelpe meg med å få til "Aktiv i jobb" slik at jeg går på topp av de andre og kan komme og gå mer eller mindre når jeg vil. Jeg jobber i barnehage og stortrives der, men trenger tid for å komme i gjenge igjen.

Torsdag skal jeg inn til Oslo for å bli med på markeringen "Tenn et lys" som arrangeres av LUB (Landsforeningen uventet barnedød) for å minnes de små som ikke er blandt oss. Det å miste et barn - enten i svangerskapet, ved eller etter fødsel - er fortsatt veldig tabubelagt og lite snakket om, noe det ikke bør være. Vi har fått mye god støtte fra foreningen allerede, og komme til å benytte oss mye av dem i fremtiden også.

For de som har lyst til å lese vår historie om Balder kan kikke her: http://www.mammanett.no/blogg/aryn/det-ingen-vil-hore
 
Nå synes jeg TR drøyer besøket litt lenge... Holder på på 10. dagen nå, så skal bli godt når det er ferdig og kan begynne å prøve igjen. Utålmodig nå!

Kjenner også litt på det at det var Samhain igår. Eller Halloween... Hadde en stille stund for meg selv med tente lys igår hvor jeg tenkte på de i familien som ikke er her lenger, og spesielt Balder. Tente også en gravlykt som jeg satte ute på terrassen - vi har ingen grav å gå til enda. Idag skal jeg være med på Hjertefred i Sandvika. Ja, jeg savner Balder og vil alltid ha ham i hjertet, og likevel så er jeg klar til å gå videre og prøve igjen. Det jeg synes er det verste etter de å ha mistet et barn, er å starte helt på nytt igjen... Man må helt tilbake til start. Og jeg merker jeg er mer bekymret for neste graviditet - heldigvis vil jeg få all den oppfølging jeg har behov for.

God Allehelgensdag til alle.
 
Hei, velkommen hit! Håper du hadde en fin allehelgensdag, og lykke til med prøvingen ^_^ vi mistet også en liten en i august, men gir ikke opp håpet om å få det til. Og sorgen vil bli lettere å bære etterhvert. Og jeg skjønner veldig godt hva du mener med å måtte gå helt tilbake til start, det er fryktelig vondt å måtte begynne fra begynnelsen når så mange andre rundt en bare kan fortsette. Men det også vil bli bedre, og snart sitter en ny spire, og da er det ikke tid til å tenke på at man er helt på begynnelsen, fordi da skjer det jo! Og man konsentrerer seg om den nye lille <3 (oops ble litt langt her). Uansett: velkommen og jeg håper du vil trives her, og kan flytte inn på et terminforum snart!
 
Takk for lang og hyggelig hilsen. :) Krysser fingrene for at spira sitter fort. Bare TR ser å pelle seg vekk nå, så... :D
 
Så forferdelig trist å lese :( Jeg syns det var forferdelig å miste 8 uker på veg for nesten 2 uker siden, så jeg kan nesten ikke forestille meg hvor vondt det må ha vært når du kom så langt. Jeg skjønner veldig godt at det er sårt å møte på små babyer når man har vært i en sånn situasjon. Selv om man unner andre det beste, er det nok umulig å ikke kjenne på vonde følelser også etter en sånn hendelse.

Men godt at dere begynner å bli klare for prøving igjen! Jeg ønsker dere all lykke til og krysser fingra for at det snart sitter en ny spire som holder seg frisk og fin hele vegen ut <3 Jeg skjønner også veldig godt det med å starte på nytt, man går jo bokstavelig talt tilbake til start, men plutselig sitter dere med positiv test og et fint barn i hendene som dere blir evig takknemlig for <3 Velkommen skal du være, og lykke til med ny prøving!
 
Drømmespire skrev:
Så forferdelig trist å lese :( Jeg syns det var forferdelig å miste 8 uker på veg for nesten 2 uker siden, så jeg kan nesten ikke forestille meg hvor vondt det må ha vært når du kom så langt. Jeg skjønner veldig godt at det er sårt å møte på små babyer når man har vært i en sånn situasjon. Selv om man unner andre det beste, er det nok umulig å ikke kjenne på vonde følelser også etter en sånn hendelse.

Men godt at dere begynner å bli klare for prøving igjen! Jeg ønsker dere all lykke til og krysser fingra for at det snart sitter en ny spire som holder seg frisk og fin hele vegen ut <3 Jeg skjønner også veldig godt det med å starte på nytt, man går jo bokstavelig talt tilbake til start, men plutselig sitter dere med positiv test og et fint barn i hendene som dere blir evig takknemlig for <3 Velkommen skal du være, og lykke til med ny prøving!
Klikk for å utvide …

Takk for hyggelig hilsen, selv om det er leit å høre at du også har mistet. Det å møte babyer går egentlig greit, men det er ei jeg kjenner som har termin ca en uke før det jeg hadde som jeg ikke klarer å kommentere eller like noe på FB lenger. Joda, er glad på hennes vegne at alt går bra, men kjenner veldig på det at hun fortsatt har jenta si mens vi måtte gi slipp på Balder. Vet ikke om jeg klarer å ha henne som venn på FB når det nærmer seg termin... Får se.

MEN...! Krysser fingre og alt for at den positive testen kommer veldig snart, ja!
 
Aryn skrev:
Takk for hyggelig hilsen, selv om det er leit å høre at du også har mistet. Det å møte babyer går egentlig greit, men det er ei jeg kjenner som har termin ca en uke før det jeg hadde som jeg ikke klarer å kommentere eller like noe på FB lenger. Joda, er glad på hennes vegne at alt går bra, men kjenner veldig på det at hun fortsatt har jenta si mens vi måtte gi slipp på Balder. Vet ikke om jeg klarer å ha henne som venn på FB når det nærmer seg termin... Får se.

MEN...! Krysser fingre og alt for at den positive testen kommer veldig snart, ja!
Klikk for å utvide …

Det skjønner jeg veldig godt at er vanskelig, men tror de fleste forstår at sånt er vanskelig. Tror de fleste hadde tenkt det samme i en sånn situasjon! Så du får bare ta den tiden du trenger, og kanskje du allerede er flere mnd. på veg når hun har termin, hvem vet. Ja vi får krysse fingra for det! :)
 
Drømmespire skrev:
Det skjønner jeg veldig godt at er vanskelig, men tror de fleste forstår at sånt er vanskelig. Tror de fleste hadde tenkt det samme i en sånn situasjon! Så du får bare ta den tiden du trenger, og kanskje du allerede er flere mnd. på veg når hun har termin, hvem vet. Ja vi får krysse fingra for det! :)
Klikk for å utvide …

Det spørs om jeg er så mange måneder på vei ved termin - den er i starten av februar... Men er lov å håpe på en liten spire, ihvertfall... :) Vi er uansett igang igjen nå, så satser vi på at det går fort.
 
Aryn skrev:
Det spørs om jeg er så mange måneder på vei ved termin - den er i starten av februar... Men er lov å håpe på en liten spire, ihvertfall... :) Vi er uansett igang igjen nå, så satser vi på at det går fort.
Klikk for å utvide …
Åja, ja! Får håpe og satse på det beste :)
 
Gah, har ikke vært flink nok til å lese pakningsvedlegg. Så inne på et av forumene ang bruk av Diclofenac ifh EL, og jeg har kanskje ødelagt for EL denne pp. :( Vi fortsetter å legge inn aksjer, men merker jeg er litt deppa av det akkurat nå. Jeg plages veldig med hovne og vonde knær i tillegg til at håndleddene mine har begynt også. Mener bakgrunnen er psoriasis artritt som jeg ikke har vært veldig plaget med tidligere, men knærne begynte mens jeg var gravid. Tenkte kanskje de ble bedre etter aborten, men nei, de har heller blitt verre. Prøvde å få tak i reumatologen, men da måtte jeg ha henvisning fra fastlege... Så satser på at jeg får time der iløpet av neste uke.

I tillegg tror jeg kanskje jeg kan ha begynt for hardt på jobb igjen. At det gir utslag i artritten. Aner ikke. Jeg sjekker EL med monitor og en og annen ekstra stix innimellom. Begge viser nada EL ennå, men så er syklusene mine uregelmessige. Jeg slo ut på EL med stix forrige måned, så nå venter jeg bare på å se det samme denne pp. Men mistet litt motet - kanskje jeg ubevisst har ødelagt det for denne gangen. Men nå har jeg ikke tatt medisiner idag, og kommer ikke til å gjøre det før jeg har fått klarsignal for å ta noe annet av legen. Jeg går gladelig gjennom konstante smerter i leddene om det gir større sjanser for å få en ny spire! Blir tøft - mannen er ufør med konstante smerter selv, så denne vinteren kan bli festlig... Får bare krysser fingrene for at alt går bra.
 
Godt nytt år! Desember gikk med på å bli kvitt smertene som bare ble verre. Var hos reumatologen rett før jul og fikk kortisonsprøyte i et kne og begge håndledd - snakk om total forvandling! Smertefri på dagen, gitt! Jula ble feiret med familien og det var herlig med 2 uker fri. Nå nærmer jeg meg EL og krysser fingrene for at vi klarer å treffe på denen gangen.
 
Mye har skjedd siden sist. Nei, er fortsatt ikke gravid. Søren heller... Men er i gang med undersøkelser og greier til ivf, både på privat klinikk og sykehuset (som skal sende inn henvisning til Porsgrunn). Balders urne ble satt ned for snart tre uker siden, og det var så godt å ha familien med. Mamma er stadig innom graven og sjekker, og det er et godt sted å være selv om ikke grunnen er så gledelig. Savner lillegutt hver dag og ser små barn og gravide rundt omkring hele tiden - i tillegg til de som hadde termin ca samtidig med meg som nå alle har sine små. Ikke kjempegøy. Men håpet om at vi snart har en frisk liten spire på gang er der. Selv om jeg er litt utålmodig nå. Likevel - det hjelper at vi er i gang med å få hjelp.
 
Oj, lenge siden sist jeg skrev her. Fortsatt ikke gravid... I mellomtiden har vi fått time i Porsgrunn i august. Og jeg fikk obduksjonsrapporten idag. Tok bare 10 mnd! Det lille som sto der bekreftet bare det vi hadde blitt fortalt om misdannelsene hans og at vi tok det rette valget - han hadde ikke overlevd uansett. Det sto henvisninger til andre deler av rapporten som vi ikke har fått, så må ringe legen når hun er tilbake fra ferie nærmere august. Men vi har ihvertfall fått rapporten nå da.

Men jeg skal innrømme at jeg begynner å bli utålmodig igjen. Hvorfor skal dette være så inni hampen vanskelig? Det er ikke funnet noen feil ved verken gubben eller meg. Og jeg har greid å bli gravid én gang. Hvorfor går det ikke? Jeg er glad vi skal få hjelp, men det er heller ingen garanti. Jeg føler tiden løper ut for meg. Vi har prøvd i tre år nå, om jeg inkluderer de 5 mnd jeg var gravid med Balder. Det er så himla urettferdig at så mange kan få barn bare ved å prøve - enkelte uten å prøve engang - mens vi og mange med oss sliter og sliter og sliter. For ikke å glemme de av oss som mister på veien. Mennesket har så mange medisinske fremskritt og undere - hvorfor vet vi ikke mer om vellykket reproduksjon vs alt som (kan) går galt?

Heldigvis får andre i familien friske og sunne barn - bare den siste uken har vi hilst på en helt "nybakt" en og en på 8 mnd. Det var faktisk godt å hilse på og se dem, selv om det stakk i litt. Skulle jo hatt en på 5 mnd selv...
 
Åh, så uheldig du har vært! Livet er dessverre skrekkelig urettferdig :( ønsker deg hell og lykke på din vei, og håper at en ny spire snart finner veien til deg! :heartred:
 
Nå var vi i Porsgrunn på torsdag og jeg skal sette igang med nesespray 22. august. Den skal jeg holde på med i tre uker istedenfor to som er vanlig fordi da havner egguthenting den uka de har timer ledig i motsetning til uken før der de er fullbooket... Egguthenting er beregnet til 23. sep og innsett to dager etterpå. Satser på at det går som det skal! Nå er vi ihvertfall igang. :)
 
Det gjorde vondt å lese historien din, og jeg fikk et skikkelig slag i magen fordi det du skriver treffer meg så alt for godt. Vi mista også i uke 20 nå i sommer. Vi også måtte ta et valg (basert på en massiv hjertefeil som ble konstantert på ul i uke 19). Vi reiser til St. Olavs fostermedisinsk senter på tirsdag for å ha ettersamtale og få obduksjonsrapport. Det blir tøft å komme tilbake.
Det er som du sier kjempevanskelig å plutselig være tilbake til start igjen. Jeg også har flere nære som venter barn i samme tidsrom, og jeg er veldig glad på deres vegne men skulle så ønske at vi også fortsatt var med. Min beste venninne mistet i uke 12 i vinter. Det er også sent, og vi har i alle fall funnet støtte i hverandre og er begge prøvere på nytt. Håper at vi begge kan få oppleve svangerskap som går helt til mål - nesten enda mer for venninna mi som ikke har barn fra før.
Jeg er i pp1 nå og er utålmodig som fy allerede. Og så må dere gå gjennom månedsvis med prøving etter at dere mista :( Det syns jeg høres ut som en belastning innmari stor, og som jeg ikke vet hvordan jeg selv ville taklet!
Håper virkelig at det blir deres tur om ikke alt for lenge. ❤
 
Åå, masse lykke til! 23. er bursdagen min, da skal jeg tenke på dere og sende gode vibber ^_^
 
Lille Lykke skrev:
Det gjorde vondt å lese historien din, og jeg fikk et skikkelig slag i magen fordi det du skriver treffer meg så alt for godt. Vi mista også i uke 20 nå i sommer. Vi også måtte ta et valg (basert på en massiv hjertefeil som ble konstantert på ul i uke 19). Vi reiser til St. Olavs fostermedisinsk senter på tirsdag for å ha ettersamtale og få obduksjonsrapport. Det blir tøft å komme tilbake.
Det er som du sier kjempevanskelig å plutselig være tilbake til start igjen. Jeg også har flere nære som venter barn i samme tidsrom, og jeg er veldig glad på deres vegne men skulle så ønske at vi også fortsatt var med. Min beste venninne mistet i uke 12 i vinter. Det er også sent, og vi har i alle fall funnet støtte i hverandre og er begge prøvere på nytt. Håper at vi begge kan få oppleve svangerskap som går helt til mål - nesten enda mer for venninna mi som ikke har barn fra før.
Jeg er i pp1 nå og er utålmodig som fy allerede. Og så må dere gå gjennom månedsvis med prøving etter at dere mista :( Det syns jeg høres ut som en belastning innmari stor, og som jeg ikke vet hvordan jeg selv ville taklet!
Håper virkelig at det blir deres tur om ikke alt for lenge. ❤
Klikk for å utvide …

Kondolerer så mye til dere også. Vi startet prøvingen igjen temmelig fort etterpå, og i februar startet jeg prosessen med å få henvisning til IVF... Det har ikke vært lett å prøve så lenge, men vi er ihvertfall igang med hjelp. Vi var forberedt på at det kunne ta tid før vi evt fikk til på egen hånd siden det tok to år sist. Men det er godt å endelig være innafor rekkevidde med god hjelp nå. Lykke til videre i prøvingen deres også - håper det går fort!
 
Nå er vi godt i gang. Jeg går på nesespray, og har begynt med de daglige sprøytene. Heldigvis kjenner jeg nesten ikke sprøyten når jeg setter den, kun litt trykk når jeg injiserer. På torsdag skal jeg på ultralyd for å sjekke hvor langt eggene har modnet, så blir det vel egguthenting den 26. september. Blir så spennende fremover nå!

På den andre siden så var det ett år siden Balder forlot oss igår. Pappa'n og jeg var en tur på graven og tente lys, og satt og småprata litt en stund der. Det er så fint og rolig der, nesten midt inni skogen. Savnet er fremdeles stort, men nå klarer vi å se mer fremover, også takket være at vi nå er i kyndige hender for å få en lillebror eller lillesøster til Balder. Så nå krysser vi alt vi har for at alt skal gå bra og vi er tre som besøker graven til storebror ved neste årsdag.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp