Er det bedre når man står der som aleneforsørger å måtte ha inn ukjente som hjelp da eller?
Det var min realitet da jeg ble aleneforsørger bokstavelig talt over natten og hadde noen hvilende nattevakter i min turnus.
Knipset jeg kom det jaggu ikke noe nettverk som kunne passet ham dalende, heller ikke noen dagtidsjobb på et blunk - det tok tid, i mellomtiden måtte jeg jobbe - dag, kveld,helg og natt.
Er man alene om alle utgifter kan man ikke tillate seg å være så uansvarlige at man sier opp jobben ut av det blå og satser på at alt fikser seg, det håper jeg virkelig folk her inne er oppegående nok til å forstå.
Jeg er fortsatt overbevist om at å levere han i bhg på kvelden,kanskje være der og legge han (vet ikke hvordan det fungerer praktisk sett?) , og så hente han etter frokost dagen etter hadde fungert helt fint og vært like forutsigbart for han som å måtte veksle på ulike barnevakter. Som sagt jobbet jeg hvilende og var ikke avhengig av hviletid på samme måte som våkne.