Når ikke alt går helt etter planen

SpentSeptembermamma

Spentseptembermamma
Septemberlykke 2015
Tenkte jeg skulle starte en dagbok her inne! Synes det er så morsomt å lese andres historier, så tenker å dele min her også!

I januar hadde jeg store hormonbomber som gikk utover mannen i huset, og av en eller annen grunn bestemte jeg meg for å ta en graviditetstest for å utelukke graviditet. Jeg går siste semester på lærerutdanningen min, og hadde sett for meg jobbing til høsten (endelig).
Testen jeg tok viste seg å være positiv, og jeg visste ikke helt om jeg skulle le eller gråte. Jeg ringte samboeren og fortalte det og hans reaksjon var: "er ikke det bra da?" Jeg ble så lettet over at han var glad, og vi bestemte oss for at det her skulle vi klare! :)

Ukene gikk og jeg ble kvalmere og kvalmere, og i uke 13-14 ga for det meste kvalmen seg.

Dagen før ultralyd var jeg på kontroll hos jormor der jeg fikk målt symfysen. Den var veldig høy, og hun lurte på om jeg kanskje kunne være lengre på vei eller at det kanskje var to stykker der inne. Jeg var veldig spent, for neste dag var det tid for OUL. eg kjente at jeg var mer spent nå enn når vi skulle hilse på førstemann for første gang....
 
Dagen for OUL var her, og vi hadde ikke time før halv syv på kvelden, så jeg gikk hele dagen og trippet etter å få se lille vidunderet i magen. Bare alt er fin, så jeg til meg selv en million ganger. Når kvelden kom og vi hadde kommet oss til sykehuset klarte jeg ikke sitte i ro, jeg var så urolig i kroppen, og redd for hva vi evt. kunne vente oss. De ropte meg opp og vi gikk inn på undersøkelsesrommet. Jeg sa hva jordmor hadde sagt til meg dagen i forveien, og hun sa: "da går vi å ser med en gang", hun så nok at jeg var urolig. Jeg la meg opp på undersøkelsesbenken og fikk den kalde geleen over magen og fikk bekreftet at det kun var en baby i magen min, og at det var en veldig aktiv baby. vi så et fint hjerte og fin hjerne, men så stoppet hun opp..
 
Dette høres kanskje dramatisk ut, sa hun. Og så forklarte hun hva hun så. Jordmoren sa at hun så en brokk på magen, noe som kalles gastrochise. Tårene bare rant, og jeg tenkte det verste med en gang. Jeg følte meg også dum, da jeg på forhånd kun egentlig engstet meg over antallet barn inne i magen, ikke at det var noe galt. Hun sa at det var en tilstand som skjer, men som ofte ender godt. Det kom enda en dame inn for å titte på meg, og bekreftet det hun andre hadde sagt. Det ville bli oppfølging på rikshospitalet, og vi ville få en innkallelse der til uken. Vi var i sjokk, men samtidig tenkte jeg at jeg(vi) var i de beste hender.
 
Uken etter gikk og på fredag etter jobb lå innkallelsen til rikshospitalet. Endelig visste vi når vi skulle inn. Vi hadde så mange spørsmål, og så spente og nervøse for hva de ville si der inne.
Dagen kom og vi kjørte lillemor i barnehagen og dro selv inn til rikshospitalet for å se på lille frøkna igjen! Jeg var spent, men ikke så redd. Spent i forholdt til hva de ville si, men jeg har hele tiden tenkt at dette vil gå bra!
Mannen som tok oss i mot, var veldig flink og rolig. Han sa at dette ville gå fint, og bekreftet at alt annet så fint ut med lille frøkna vår! vi fikk beskjed om at jeg ville bli fulgt opp der inne hyppig, og at jeg skal føde vaginalt ved igangsettelse senest et par uker før termin. Nå har vi fått time den 10. juni, og er veldig spent. Synes det er alt for lenge til og jeg kjenner jeg går rundt med en sånn urolighet i magen konstant.
Hvordan blir det etter fødsel? Vil hun til å klare seg bra? Blir det andre komplikasjoner? Hva med pappa og storesøster hjemme? Uff, det er så mange spørsmål og undringer jeg har.

Egentlig skulle jeg sittet og forberedt en eksamen, men for å si det mildt så er det mye annet som tar tiden min om dagen.
 
Kjente tårene presset litt på her... Men tenker at dette vil gå bra. Nå blir barn født med så mye, og det ender bra. Ei venninne sin lille søster fikk vite at hun skulle få en jente med tarmene på utsiden av magen. Fikk beskjed om at hu skulle være på sykehuset til observasjon 1 mnd før termin og at de kom til å ligge 1 mnd etter fødsel på sykehuset ifht at de skulle operere tarmene inn igjen. Alt gikk bra og nå er jenta ei sprudlende glad jente på 4 år.
 
Kjente tårene presset litt på her... Men tenker at dette vil gå bra. Nå blir barn født med så mye, og det ender bra. Ei venninne sin lille søster fikk vite at hun skulle få en jente med tarmene på utsiden av magen. Fikk beskjed om at hu skulle være på sykehuset til observasjon 1 mnd før termin og at de kom til å ligge 1 mnd etter fødsel på sykehuset ifht at de skulle operere tarmene inn igjen. Alt gikk bra og nå er jenta ei sprudlende glad jente på 4 år.
Ja vi hører masse solskinnshistorier, og det er veldig deilig! :) vi har veldig tro på at dette skal gå fint! Det er bare så mange flere spørsmål som svirrer når ikke alt går etter "boka" :)
 
Det skjønner jeg godt. Alt er ikke solskinn het heller. Jeg har brukt dagen min i dag på å skrive 2 lange innlegg på min dagbok. Du kan jo lese der. Ting er ikke alltid sånn som det ser ut fra utsiden av.
 
Ååå, gud! Sitter på høgskolen og forbereder meg til siste eksamen i utdanningen min (foreløpig), og gleder meg så utrolig til å bli ferdig. Kjenner at tankene er litt andre steder, og at det er flere ting som er mer viktig enn hvilken karakter jeg får på den siste eksamen. Jeg får fra tid til annen et signal fra mageboeren om at hun fortsatt har det fint i magen min, noe som betrygger meg en del, men må innrømme at jeg synes hun har vært mer stille der inne de siste dagene - det bekymrer meg. Noen som vet om dette er vanlig? Kanskje hun merker hvor nervøs jeg er. Uansett så skal det bli utrolig deilig å bli ferdig med eksamen nå, og ta sommerferie fra studiene!
 
Idag er dagen der lærerutdanningen min avsluttes! Kan ikke vente med å ta "ferie" i ettermiddag! Men først: en eksamen å bestå! I morgen venter jordmortime, har ikke snakket med jordmor etter vi fant ut tilstanden til baby, så spent på hva hun sier! Skal bli godt å få snakket med noen om deg! På meg virker det som at folk er redd for å snakke med meg om det! Ikke for å være slemme, men fordi de kanskje tror jeg ikke vil - noe som ikke stemmer! :) nei, nok babling! Nå får jeg lese litt før jeg kjører frøkna i Bhg!
 
Masse lykke til i morgen :)
Håper dere får svar på alt dere måtte lure på og går ut derifra med en god følelse :)
 
Lenge siden jeg har oppdatert her :) har vært på to kontroller på Rikshospitalet siden sist jeg skrev og etter den første kontrollen synes dem lillemor er litt lita, så det var ny time etter 2 uker, og den var nå på onsdag (24.06) her var veksten til frøkna fin, og alt så fint ut. Det eneste var at det var noe med trykket i navlestrengen som var litt høyt (noe som i verste tilfelle kan skyldes en begynnende morkakesvikt), men alt annet så fint ut, så fikk time til ny kontroll igjen mandag 06.07. Snakket også med en barnekirurg som roet meg veldig ned og sa at dette var en av de "hyggelige" operasjonene de gjør, og ae dette kom til å gå bra! Så nå begynner vi å glede oss til å møte frøkna. Blir mest sannsynlig lagt inn på pasienthotellet i min graviditetsuke 35, og satt igang rundt 37 :) men ofte sier dem at fødselen starter av seg selv tidligere og at fødselen går hurtigere med gastrochise-barn :) jeg er veldig spent og kjenner masse liv fra lillemor om dagen :)
 
Lenge siden jeg har oppdatert her :) har vært på to kontroller på Rikshospitalet siden sist jeg skrev og etter den første kontrollen synes dem lillemor er litt lita, så det var ny time etter 2 uker, og den var nå på onsdag (24.06) her var veksten til frøkna fin, og alt så fint ut. Det eneste var at det var noe med trykket i navlestrengen som var litt høyt (noe som i verste tilfelle kan skyldes en begynnende morkakesvikt), men alt annet så fint ut, så fikk time til ny kontroll igjen mandag 06.07. Snakket også med en barnekirurg som roet meg veldig ned og sa at dette var en av de "hyggelige" operasjonene de gjør, og ae dette kom til å gå bra! Så nå begynner vi å glede oss til å møte frøkna. Blir mest sannsynlig lagt inn på pasienthotellet i min graviditetsuke 35, og satt igang rundt 37 :) men ofte sier dem at fødselen starter av seg selv tidligere og at fødselen går hurtigere med gastrochise-barn :) jeg er veldig spent og kjenner masse liv fra lillemor om dagen :)
Så godt å lese så mye positiv, selv om vekten var litt liten på nest siste kontroll, så var den jo fin igjen på neste ;) Og så godt du møtte på en hyggelig barnekirug ;) uke 35/37, da nærmer det seg med stormskritt da ;) Godt frøkna er aktiv :)
 
Morsomt å lese blogger din selvom du også skriver om triste ting også... Sånn som at du gruer deg.. Jeg forstår at du gruer deg, men for en person som ikke står i akkurat samme situasjon så kan man ikke sette seg helt inn i situasjonen.. Har fulgt med deg siden du kom ut med hva som venter dere etter ul. Synes det er trist, men har troa på at det vil går bra med dere alle.. Helse-Norge har blitt veldig bra.
Håper det går bedre med Ella nå.. Har dere nå fått vite hva det kan være?
 
Back
Topp