ØnskemammaFeb16
Forelsket i forumet
Mitt livs største mareritt har skjedd. Jeg er 13+5 og mannen min har valgt å ta ut separasjon. Jeg er helt knust! :'( Vært redd for barnet da jeg knapt har spist og sovet siden forrige torsdag. Men alt sto bra til da jeg ba om ny ul på tirsdag. Liten klump som sprella.
I morgen er første legekontroll. Den blir uten min mann. Helt forferdelig!
Nå skal jeg ikke legge all skyld på han, da jeg har vært igjennom min største krise i livet etter abort nr to. Jeg har fått oppmerksomhet av en annen da min mann overhode ikke så meg i den perioden! Absolutt ikke stolt av meg selv og finnes ingen unnskyldning, men klarte ikke holde på hemmeligheten lenger da jeg ble gravid! Ville bare ha alle fakta på bordet. Jeg kan også med det kun si med 99% sikkert at min mann er barnefaren.
Han vil ikke snakke med meg, nærmest ikke vedkjenne seg meg... :'( Hva skal jeg gjøre? Håper ingen har samme erfaring, men om eller ikke, jeg er åpen for råd og tips!
Ikke døm meg, jeg gjør det allerede selv! Må prøve å tenke på meg selv og det lille som vokser...
I morgen er første legekontroll. Den blir uten min mann. Helt forferdelig!
Nå skal jeg ikke legge all skyld på han, da jeg har vært igjennom min største krise i livet etter abort nr to. Jeg har fått oppmerksomhet av en annen da min mann overhode ikke så meg i den perioden! Absolutt ikke stolt av meg selv og finnes ingen unnskyldning, men klarte ikke holde på hemmeligheten lenger da jeg ble gravid! Ville bare ha alle fakta på bordet. Jeg kan også med det kun si med 99% sikkert at min mann er barnefaren.
Han vil ikke snakke med meg, nærmest ikke vedkjenne seg meg... :'( Hva skal jeg gjøre? Håper ingen har samme erfaring, men om eller ikke, jeg er åpen for råd og tips!
Ikke døm meg, jeg gjør det allerede selv! Må prøve å tenke på meg selv og det lille som vokser...