Menn og prioriteringer (langt)

hegedm skrev:
Her er det ikke direkte avvisning, det bare faller ham ikke naturlig å inkludere babyen. Eller noe slikt, jeg vet ikke helt. Merkelig uansett, det var han som ville ha barn. Uten erfaring med barn what so ever, tror han hadde ganske urealistiske forventninger til hvordan dette skulle bli. Han synes barn er kjedelige. Han er glad i mini, men tror egentlig at han hadde klart seg fint uten og. Jeg trives ikke på jobb når jeg vet at det mest verdifulle jeg har er hjemme med en som egentlig ikke har lyst til å være der.
Klikk for å utvide …
Jeg må innrømme at jeg også gruer meg litt til mannen min skal være hjemme i permisjon :( Han er glad i vår lille datter, men blir utrolig fort lei av henne. Når han passer henne, har han enten TV på, eller sitter med IPaden like ved, og har da et "halvt øye" på jenta. Hun fortener mer oppmerksomhet synes jeg! Heldigvis skal jeg være hjemme med henne lenge enda :)
 
McRaven skrev:
Lurer litt på hvorfor menn er sånn... (Tar alle under en kam :p ) jeg oppfatter at det er sånn, slippe unna det som slippes unna kan. Mens jeg heller strekker meg så langt jeg kan for å rekke ALT. Jeg vil gjerne ha med meg det som skjer rundt barna, fordi de betyr kjempemasse for meg, og fordi de blir så glade når mor/far stiller opp på div skole greier. Heldigvis har jeg en ny mann nå, som prioriterer og vil veldig gjerne være med på det meste :) han forrige orka ikke være med på UL en gang :(
Klikk for å utvide …
Det er stor forskjell på menn, så du kan ikke ta alle under samme kam..
 
Jeg er så vant med å stille opp på alt alene. Litt for vant, dessverre. Jeg er stort sett alene med storesøsteren da pappen bor noen timer unna, og har henne kun annenhver helg. Alt av det som har skjedd I barnehage, samt skolestart, har han ikke deltatt på. Kjedelig at det skal være sånn, men slik er det nå bare.

Det er også jeg som tar meg av det meste som skjer I barnehagen til lillebror siden kjæresten jobber borte (ny pappa og mann!), men han liker å være med på ting som skjer i livet til lillebror, så er opptatt av å få med seg ulike eventer når han kan :-)

Men jeg opplever hos begge fedrene at de har heeelt andre prioriteringer enn hva jeg har. Mulig jeg som har skjemt dem vekk med å stille for lite krav ;)
 
McRaven skrev:
Lurer litt på hvorfor menn er sånn... (Tar alle under en kam :p ) jeg oppfatter at det er sånn, slippe unna det som slippes unna kan. Mens jeg heller strekker meg så langt jeg kan for å rekke ALT. Jeg vil gjerne ha med meg det som skjer rundt barna, fordi de betyr kjempemasse for meg, og fordi de blir så glade når mor/far stiller opp på div skole greier. Heldigvis har jeg en ny mann nå, som prioriterer og vil veldig gjerne være med på det meste :) han forrige orka ikke være med på UL en gang :(
Klikk for å utvide …
Nei, jeg skjønner ikke hvordan de tenker. Jeg er også sånn som deg, som strekker meg så langt det går for å få med meg alt som har med barna å gjøre :) Og min mann var heller ikke med på OUL nå sist. Han skulle jo jobbe og gadd ikke prøve å bytte vakt :( Til hans forsvar hadde han vært med på en tidlig UL, der jeg bestilte time selv og passet på at det var da han hadde fri :P
 
Kengu skrev:
Det er stor forskjell på menn, så du kan ikke ta alle under samme kam..
Klikk for å utvide …

Heldigvis :) Blir bare litt frustrert av og til. Mannen min er jo glad i barna våre og følger dem opp i hverdagen, men litt mer engasjement hadde ikke skadet :P
 
Kengu skrev:
Tja om jeg hadde vært med på sommerfest på jobben, hadde nok ikke jeg heller villet stå opp såtidlig. Synes ikke det er noe som er egoistisk engang, dette er jo som du sier en samling de har ansvaret for 2 ganger i året så da kan han jo heller være med en annen gang.
Klikk for å utvide …
Men han jobbet sist også, og vet jo ikke om han må jobbe de neste gangene...
 
123Kjør! skrev:
Jeg må innrømme at jeg også gruer meg litt til mannen min skal være hjemme i permisjon :( Han er glad i vår lille datter, men blir utrolig fort lei av henne. Når han passer henne, har han enten TV på, eller sitter med IPaden like ved, og har da et "halvt øye" på jenta. Hun fortener mer oppmerksomhet synes jeg! Heldigvis skal jeg være hjemme med henne lenge enda :)
Klikk for å utvide …
Det er samme situasjon her. Baby er kjedelig, sambo vil heller være på jobb. Han blir sittende med nesa i mobilen mens baby må leke selv og får veldig lite face-to-face-tid.
At de ikke kan innse at dette bare er en kort periode, og ta på seg det ansvaret.. :/
 
Her er mannen med på det han kan, han er også med på juleavslutninger med turngruppe, dansegruppe, konsert o.l. De gangene vi har delt oss er når han har vært hjemme med lillesøster og hun skulle legge seg f.eks, eller at han har sovet etter nattevakt. her er det oftest mannen som hjelper til med lekser o.l også.
 
hegedm skrev:
Hundre ganger, men han er for umoden til å innse at denne forandringen i livet er pemanent. Jeg ser for meg at han kommer til å bruke ganske lang tid på å vokse inn i rollen, så vi får se hvor lenge jeg gidder å oppdra en tenåring.
Klikk for å utvide …
Kanskje lett for meg å si, men det hadde jeg faktisk ikke gidde. Da er det nesten enklere å være alene med omsorgen.
 
hegedm skrev:
Det er samme situasjon her. Baby er kjedelig, sambo vil heller være på jobb. Han blir sittende med nesa i mobilen mens baby må leke selv og får veldig lite face-to-face-tid.
At de ikke kan innse at dette bare er en kort periode, og ta på seg det ansvaret.. :/
Klikk for å utvide …
Men babyer på 10-11 mnd er jo alt annet enn kjedelig? :o
 
Samme her.. Sambo er veldig flink med datteren vår når han vil, men det er på han sine premisser. Er han sammen med henne 2 timer en dag så er det ikke no krise at han jobber overtid eller gjør andre ting slik at han ikke ser henne de neste 2 dagene. Er ofte han "bare må ditt og bare må datt". Jeg setter alltid frøkna først, så får eventuelle ting jeg vil eller må gjøre komme etterpå!
 
Det som også er frustrerende er at sambo er veldig klar på at om vi hadde gått fra hverandre, så skal han absolutt ha 50/50 ordning, selv om han bare tilbringer 5-10% tid med henne nå..
 
Jeg er glad samboer her prioriterer barna sine høyt.

Vi er med på så mye vi kan når det gjelder barna våre. Vi nesten kappes om å få dra på foreldremøter :-P
Men siden vi ikke har familie her og har barnevakt så kan bare en av oss dra.

Har vært at han feks ikke har kunnet være med på foreldrekaffe eller samtale i bhg pga jobb, men vi prøver å få det til.

Han mister første skoledag til eldste nå til høsten, men han er lærer og skal begynne med 1.Klasse til høsten selv og kan ikke være borte når han selv må ta imot nye elever. Men det får gå. Han har også tatt innkjøring i bhg på yngste, og får nok med seg hennes første skoledag.
 
Nå når jeg tenker over det, er faktisk min kjære litt sånn også. Har ikke tenkt over det før, eller kanskje jeg bare helt ikke ville innse det. Misforstå meg rett, han er en fantastisk pappa, når han først gidder.
Men har ikke telling på hvor mange ganger de siste 4 mndene etter lille ble født han har blitt irritert fordi jeg har bedt han om å gjøre to ting etter hverandre. Eks. Jeg ber han om å gi lille flasken sin, det gjør han uten protest, men så sier jeg "og så må du skifte bleie, ta på henne pysj og gi tran" og da kan han bli dirtirritert fordi han "gir henne jo mat". Altså hallo, jeg rydder kjøkkenet og lager mat, men jeg kan i tillegg skifte på henne og legge henne mens han stirrer på tven eller telefonen sin.. Kjenner jeg og gruer meg til permisjonen min er ferdig. Jeg stoler på han, det er ikke det, men jeg er stygt redd for at lillemor blir liggende alene på babygymmen mens han sitter på telefonen..

I tillegg driver han ofte å "tvinger" henne til å sove selv om hun ikke er trøtt hvis han ikke vil leke med eller snakke med henne, når jeg har bedt han om å ta henne..
 
Mannen har et veldig nært forhold til babyen, og prioriterer den over alt annet når han kommer hjem etter jobb. Noe annet er helt utenkelig for meg, da vi begge satte dette barnet til verden. Barna skal alltid komme først, men vi må også være flinke til å prioritere hverandre. Det kommer også barna til gode når mamma og pappa har det bra med hverandre.
 
Jeg tenker at om han velger vekk sånne ting, så er det synd for han!
Jeg hadde gitt han beskjed om hva det betyr for ongen og hva det betyr for deg, men han må stå for sine egne valg.
Har selv en pappa som ALDRI har vært med på noe som helst Pga jobb og det erger meg veldig den dag idag.......
Du kan ikke kreve eller forlange noe som helst, men jeg syns det er høres veldig kjedelig ut at han velger andre ting ovenfor dere!

Jeg har selv jobbet natt og da ble jeg alikavel med på sånne ting så gikk jeg hjem å la meg etterpå.
Barnefaren til meg er veldig ivrig på sånne ting og tar seg fri og legger til rette for å være med på alt sånt, det er jeg veldig glad for :)
 
Blir skikkelig trist av å lese denne tråden. At så mange barn har en forelder som er uinteressert.

Min mann er i Asia annenhver måned på jobb, men den måneden han er hjemme er har han fullt fokus på familien sin!
 
Jeg synes det er litt rart å si man ikke prioriterer barnet sitt å bakgrunn av atman er påsommerfesteller jobber og ikke orker å stå opptidlig, ellerfordi man ikke liker å gå på foreldremøter o.l. Jeg prioriterer barnet mitt svært høyt,men akkurat stores ammenkomster er jeg ikkeglad i og derfor går oftest mannen!
Det betyr ikke atjeg ikke prioriterer barnet mitt eller haar fokus på familien.
 
Kengu skrev:
Jeg synes det er litt rart å si man ikke prioriterer barnet sitt å bakgrunn av atman er påsommerfesteller jobber og ikke orker å stå opptidlig, ellerfordi man ikke liker å gå på foreldremøter o.l. Jeg prioriterer barnet mitt svært høyt,men akkurat stores ammenkomster er jeg ikkeglad i og derfor går oftest mannen!
Det betyr ikke atjeg ikke prioriterer barnet mitt eller haar fokus på familien.
Klikk for å utvide …


Du skriver noe ala det jeg tenker.
Jeg misliker sommerfester,juleavslutninger osv. Jeg går dit fordi det betyr noe for barnet mitt, men liker det ikke.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp