Gotulla
Flørter med forumet
Jeg er ei dame på 34, har 2 barn fra før av ei på 8 og en på 16 mnd er samboer/forlovet med han minste sin pappa. Jeg tok en test 1 april og fikk en positiv test, vi gledet oss til å bli foreldre igjenn. Men det var vist en stor "spøk" den 11 april begynte jeg å blø, var da litt over 7 uker på vei. Skjønte raskt at det ikke var en uskyldig blødninger men en abort.
Den 08.05 så fikk jeg en positiv test, ble ikke helt glad. (Er dorajovit ikke det ennå) Ikke for at jeg ikke vil ha babyen, men redd for å miste igjenn.. Tok masse tester, alle var positive. Den 15.05 så google jeg om testen kunne vises selv etter 5 uker siden jeg mistet, å da var vel svaret ja. Så jeg kjenner jeg fremdeles er litt bekymret, selv om kvalmen, humøret, søvnigheten, luktesansen osv er på plass. (Tror jeg inners inne vet at jeg er gravid, men ikke tørr glede meg for mye)
I dag var jeg hos legen og der var også testen tidlig og han sa gratulerer, men jeg måtte da dra inn dette at ja, men det kaaaaan jo hende at det henger igjenn. Å jada han var jo forskjøvet enig. Så da blir det ny time neste tirsdag med masse prøver osv.
Den 08.05 så fikk jeg en positiv test, ble ikke helt glad. (Er dorajovit ikke det ennå) Ikke for at jeg ikke vil ha babyen, men redd for å miste igjenn.. Tok masse tester, alle var positive. Den 15.05 så google jeg om testen kunne vises selv etter 5 uker siden jeg mistet, å da var vel svaret ja. Så jeg kjenner jeg fremdeles er litt bekymret, selv om kvalmen, humøret, søvnigheten, luktesansen osv er på plass. (Tror jeg inners inne vet at jeg er gravid, men ikke tørr glede meg for mye)
I dag var jeg hos legen og der var også testen tidlig og han sa gratulerer, men jeg måtte da dra inn dette at ja, men det kaaaaan jo hende at det henger igjenn. Å jada han var jo forskjøvet enig. Så da blir det ny time neste tirsdag med masse prøver osv.